Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Intersnakk med Johnny Rotten

Her er du nå :: www » no » rock » text » Rockefilla » 5 :: Sex Pistols-konsert den 21. juli

Det er med en viss skepsis denne teksten presenteres. Den ble skrevet ned av undertegnede – som var ung og uskolert den gang – og Arild Hestvik, senere professor i lingvistikk.

Både fortellerperspektiv, innhold og formidlernes rolle er merkelig, sett med dagens øyne (2007). Men, man skal jo skrive sitt liv, så vel bekomme – lesning er frivillig og en liten latter forlenger visstnok livet!

Innholdet er ikke vesentlig endret, men det er gjort mindre justeringer på inndeling av avsnitt, layout, tegnsetting og engelsk rettskriving. Tidstypisk nok mangler teksten en innledning, så dette ble tydeligvis skrevet for menigheten:

Etter konserten dro gruppa på Hawk. Vi prøvde å komme inn, men hadde selvsagt ikke legitimasjon på at vi var 19, så vi kom ikke inn – wot a pity. Klokka 00.30 stengte altså Hawk og vi dro på hotellet for å intervjue dem. Direktøren ville først ikke slippe oss inn, men da Paul Cook fikk se oss, slapp vi inn med en gang. Paul, trommeslageren, forsvant opp på et rom hvor et par ryper ventet, så vi ble sittende igjen med Rotten og Rodent. Vi har gjort om intervjuet til en Johnny Rotten-monolog ...

:

Publikum var dårlig: alle satt jo i stolene, jeg likte bare de helt forrest. Vi er et danseband og liker å se folk røre på seg når vi spiller. Publikum i Oslo var bra: they went completely mad. Vi likte ikke spyttinga – Sid spytta etter en journalist han kjente igjen fra Oslo, men de foran misforsto og spytta tilbake. Det er vanskelig å konsentrere seg da. Sid (Vicious, bassisten) spytta etter journalisten, for vi liker ikke journalister. Engelske journalister tror de er stjerner, de tror vi eksisterer for deres fornøyelse, så de kan ha noe å skrive om. Derfor oppfører vi oss slik på pressekonferanser. Journalists can go fuck themselves. Vi hater dem så mye at vi har laga ei plate om den, den heter Pretty Vacant (norsk: Temmelig Intetsigende) og går slik:
There's no point in asking
You'll get no reply
Just remember: don't decide
I got no reason and it's all too much
You'll always find us
Out to lunch
Dette er første verset og det er ment slik at journalistene synger det. Andre vers:
Don't ask us to attend
coz we ain't there
I don't pretend coz I don't care
Don't believe illusions
coz Too much is for real
So stop your cheap comment
coz we know what we feel
Det vi mener med andre verset er: Det er skrevet en masse dritt om hva galt vi, the Sex P.s, har gjort, mens vi ofte ikke engang har vært der når tingene skjedde. En gang det var storbråk i London, fikk vi skylda enda vi hadde vært i Frankrike da det skjedde. Det hjelper ikke at journalistene insisterer på at det er vår skyld, for vi gir faan i dem. Ikke bør de heller skape illusjoner om hva vi er og står for, for virkeligheten er en helt annen enn hva vi blir den forestilt av blant annet journalister. Det er ingen vits i å fortsette med drittpratet, coz we don't care. Det engelske språket er det verste som finnes – annethvert ord betyr fuck. Vi leser ikke kritikkene på denne Europa-turneen, fordi vi ikke forstår språkene, men vi beholder bildene.
Over to something completely different: The Anarchy-tour, som ble avholdt i desember 1976, den første pønketurne, den ble betalt av oss, med the Clash, Johnny Thunders & the Heartbreakers (ex. New York Dolls) og the Damned, var planlagt til 12 konserter. 22* ble avlyst fordi de lokale byråene, som gi lisens for at en konsert skal avholdes, ikke ville gi oss lisenser. Vi dro fra hotell til hotell, men det var ingen vits i å være der fordi vi ikke fikk spille. Ofte ble vi også bannlyst 10 min. før vi skulle på scenen. Til slutt ble det bare 7 konserter, men vi likte dem for vi var helt oppi det og sang hele tiden mot dette. En av hensiktene med pønk er jo å synge mot autoriteter, også bodyguards og vakter foran scenen.
Nå er det 4 måneder siden vi spilte offentlig i England. Vi blir bannlyst bare folk får høre navnet vårt. God Save the Queen kom opp på andre plass til tross for at den var bannlyst på alle radiostasjoner og at vi ikke fikk opptre i England (dette kalles demokrati). Siste gang vi skulle opptre, var en kino kl 2. om natta. Vi låste opp dørene slik at publikum kunne komme inn, så låste vi dørene slik at politiet ikke kunne komme inn. Publikum slapp selvsagt å betale billetter.
På denne turneen taper vi enorme summer hver dag, vi gjør denne turneen for å få spredd musikken og fordi vi liker å spille. Royalties (fortjeneste av platesalget) ser vi aldri noe til. De pengene går med til å betale regninger som vi har liggende til stadighet. Vi tror ikke på sparing, det er kapitalistisk. Vi lever på forskudd slik at vi alltid er konkurs.
I England har vi et veldig variert publikum, det er ingen minoritetsgruppe. Teddyboys, Angels ..., alle kommer. De forstår at de kjeder seg, og det er en av hovedgrunnene til pønk. Alle problemer kommer av det. Vi er anarkister i musikk, dvs. at vi er anarkister, bare at vi er musikanter. Vi sier alt med musikken vår. Mange forstår oss og mange ikke. Vi håper folk forstår oss, ellers ville det ikke blitt noen fremtid – det går rett og slett til helvete hvis det fortsetter slik:
Safety pins make you look smart
that's not what it's all about
– it's about honesty
En beskjed til alle som hadde kledd seg ut som pønkere på konserten: Pønk er et raseriutbrudd, en reaksjon på det samfunnet vi lever i. Teksten til God Save the Queen:
God save the queen
A fascist regime
They made you a moron
A potential H bomb
God save the queen
She ain't no human being
And there is no future
in England's dreaming
Don't be told what you want
Don't be told what you need
There's no future
no future
No future for you
God save the queen
We mean it, man!
We love our queen –
God saves!
God save the queen
coz tourists are money
And our figurehead
Is not what she seems
God save history
God save your mad parade
Lord God have mercy
coz all crimes are paid
When there's no future
how can there be sin
We're the flowers in the dust bin
We're the poison in the human machine
We're the future,
your future!
God save the queen
We mean it man!
We love our queen
God saves!
God save the queen
She ain't no human being
There is no future
In England's dreaming
No future (x2)
No future for you
No future (x2)
No future for you
No future (x2)
No future for you
No future (x2)
No future for you
Hva vi i virkeligheten trenger er kaos (anarki hvis du vil). Teksten til Anarchy in the UK:
Right Now Ha ha ha
I am an Antichrist
I am an anarchist;
Don't know what I want
but I know how to get it
I wanna destroy passerby
Anarchy for the UK
It's coming sometime
it might be giving the wrong sign
and stop a traffic line
Your future dream is a shopping scheme
There are many ways to get what you want
I use the best
I use the rest
I use the enemy
I use a-n-a-r-c-h-y
coz I
Wanna be
Anarchy
It's the only way to be
Is this the MPLA
Or is this the UDA
Or is this the IRA
And I thought it was the UK
Or just –
Another Country
Another council tenancy
I wanna be Anarchy
Get pissed
Destroy
Vi ble sparka ut av EMI og benektet det i et intervju fordi vi ikke visste noe om det selv. Like etter fikk vi vite at EMI solgte våpen til Sør-Afrika, som er et jævla apartheid-regime. Africa for blacks! (Apropos svarte: Svarte har aldri laget trøbbel for pønkere, mange av oss har vokst opp blant svarte, i slummen, vi kommer fra samme miljø.) I sangen EMI synger vi på slutten: Goodbye EMI and A&M.
Nå er vi endelig kommet på Virgin, som har gitt oss en mer fordelaktig kontrakt. Istedet for at plateselskapet betaler studiotiden og jager oss inn i studio for å lage plater, betaler vi selv og gir det ferdige materialet til Virgin med beskjed om å sende det ut på markedet. Istedet for vanlig single-politikk, med å la det gå en viss stund mellom dem for at den forrige skal selge fra seg, lot vi det gå fem uker mellom utgivelsen av God Save the Queen og Pretty Vacant, slik at de begge lå på listene samtidig. Vi får selskapet til å gi ut platene når de bør ut, når vi føler det er det rette tidspunkt.
Alt er følelser, skjønner du: aggresjoner og positivt laddede følelser. Musikk er også følelser, det er ikke 3000 tonn med forsterkere og 3000 forpulte grep på gitar, men følelser. Du behøver ikke å ha noen utdannelse for å spille, det eneste som teller er at du har lyst til å spille og føler noe for det. Det er bare å plukke opp gitaren og boing, boing i 20 minutter: Vi vil at de som hører på oss skal våkne opp. Når de går på fabrikken dagen etter de har hørt oss at de setter seg ned og spør seg selv: Hvorfor gjør jeg dette og kunne det vært annerledes?
Ingen av oss har spilt i band før dette og det er tre grunner til at vi skal holde på med dette:
  1. Vi liker det vi holder på med og får sagt hva vi vil. We're having fun
  2. Vi vil ha penger, vi har aldri hatt noe særlig før. Vi vil ikke spare dem slik som superstjerner gjør, men bruke dem opp
  3. Vi vil aldri selge oss selv og gjøre oss poulære på den måten. Vi vil gjøre hva vi vil, men ikke ved å ha mange penger. Vi tror på hva vi gjør. Vi vil ikke forsøke å lyve eller skape falske forestillinger, men si det rett ut som det er. No illusion, coz too much is for real!
National Front (ny-nazistene i England) har tatt konsekvensen av dette og har kjørt rundt i biler bevæpnet. De har til og med skutt etter meg på gata. England er veldig voldelig. Grupper av Teddyboys går rundt og leter etter pønkere og omvendt. London er en by for gjenger. Jeg fikk ei knust flaske stukket opp i ansiktet og arma. To av fingrene på venstre hånd er ubrukbare, men det gir jeg faan i – at least it's real.
Det er galt å si at vi har image. Vi benytter oss ikke av gimmicks, gimmicks er noe folket vil ha – they don't want us. Vi er ærlige (litt for ærlige ettersom de blir bannlyst) og det må også dere være, stå på og tro at det hjelper! Gi faan i kommentarer – du vet selv best hva du vil – don't be told what you want & need!
I don't like hippies, coz they're not my generation. I've got nothing against them – I don't care about them.
Vi spiser kattemat av og til. Det er mer protein i den enn en forpult biff. De behandler kjeledyra sine bedre enn seg selv. The food here is so terrible, I vomit every night. So weak fags and bad beer ... exit

Så der forsvant musikerens takknemlighet for gratis tobakk, og journalist-fansen fant det betimelig å skygge banen, litt over fire om morgenen ...

Sex Pistols i Studentersamfundet (Reportasjebladet NÅs artikkel)

Faksimile av Rockefilla nr. 5

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no