Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Bullpunks versus idépunks

Her er du nå :: www » no » rock » text » 24 timers mennesker » 1988

Uferdig!

Teksten vil være ferdig kommentert innen utgangen av 2008, vennligst vær lit tålmodig med studenten!

Mørk informasjon

Boken synes å ha en opplagt intelektuell markering av faglig styrke og aktiv avstandstagning fra tidligere anarkiske ståsted.

s. 245

Budskapet som kommer frem, er en markering av faglig styrke og intellektuelle evner innenfor en nyervervet disiplin, et fengende fagfelt. Teksten preges også av aktiv avstandstagning fra tidligere personlig ståsted, og et forsøk på å sette én samtidig subkultur (pønken) inn i en eksisterende faglig diskurs.

Johansen benytter blant annet begrepet «mørk informasjon» om innsidekunnskap, noe som virker litt merkelig og kanskje revolusjonsromantisk for undertegnede.

I tillegg har forfatteren en opplagt dialektisk innfallsvinkling, med gjentatte forsøk på å plassere pønken innenfor noen ramer som er preget av motsetninger og polære diktomier. Fokus på bullpunks versus idépunks virker som lite annet enn en direkte adapsjon av fersk teori på feltet, og betraktningene blir så alt for enkle og kontrære. Kompleksiteten i pønken drukner i en ordstrøm uten retning og faller litt pladask ned på stengrunn (men overbeviste tydeligvis Akademia). Vi har ikke lest mye av Johansen, men en hurtig gjennomgang av essayet X fra Y peker kanskje heller i retning av ren charlatanisme enn seriøse faglige vurderinger – eller kanskje fagfeltet er bare bim-bam?

s. 244
Det er interessant å merke seg at såvidt forskjellige personlighetstyper kan forenes i en sterk eksistensiell interesse for om lag samme type musikk, hvilket er en avgjørende forutsetning for at de i utstrakt grad kan omgås symbiotisk i et felles sosialt miljø. Den sterke punkmusikalske fascinasjonen kan altså uttrykke såvel en mer kroppslig, spontan og pubertær dragning som en mer (selvforstått) moden og idéformidlet. Slik sett er punkrocken ingenlunde noe entydig personlig uttrykk, og forsåvidt kan den sosiale forening rundt musikken fortone seg som bedragersk kamuflasje av sentrale kulturelle skillelinjer.
På bakgrunn av mine overveielser omkring det psykologiske grunnlag for punkdisponibiliteten, bør det imidlertid ikke fortone seg så underlig at det er mulig å anerkjenne et fellesskap trass i slike markante forskjeller. Jeg fremholdt at punkdisponibiliteten syntes å ha en temmelig nødvendig forutsetning i en sterkt obstruert tidlig sensitivitet, men at spesielle tildragelser på senere utviklingstrinn, spesielt i puberteten, måtte inntreffe i tillegg for å tilveiebringe de tilstrekkelige forutsetninger. Enkelte av disse tildragelser innebar mer bevisste og reflekterte tankerekker. Punkdisponibiliteten syntes slik å ha en lagvis konstitusjon, der den relative betydning av de enkelte lag ville kunne variere fra person til person, og der enkelte lag (f.eks. de seneste og mest bevisste) ikke en gang trengte å eksistere hos alle punkdisponerte. Men hos alle syntes et vesentlig grunnlag for punkdisponibiliteten å være lagt alt meget tidlig i personlighetens utvikling. Den gjensidige respekt mellom idépunks og bullpunks kan derfor tenkes å være et uttrykk for en ubevisst fornemmelse av et slikt felles dypere grunnlag, trass i åpenbare forskjeller og forskyvninger i de påbygde lag. I så fall er punkfellesskapet slett ikke en estetisk forførerisk kamuflasje av en reell mangetydighet. De markante forskjeller mellom idépunks og bullpunks skal da forstås på basis av et mer grunnleggende psykologisk fellesskap, som nettopp er uttrykt i den felles punkfascinasjonen.
Det er sannsynlig at punkdisponibiliteten hos idépunks gjennomgående har krevd et større påslag av senere bevisste lag for å kunne utvikles, enn hos bullpunks. Siden det er grunn til å tro at det tidlige utviklede grunnlag også hos idépunks spiller en vesentlig rolle, samtidig som denne rolle er enda mer vesentlig hos bullpunks, vil vi ha å gjøre med et forhold som leder til ubevisst respekt fra idépunks overfor bullpunks, fordi idépunks fornemmer at deres egne dypere grunner til punkidentiteten finnes i enda større monn hos bullpunks, som endog kan klare seg uten store deler av den intelektuelle overbygning. Idépunks vil kunne føle et visst mindreverd overfor bullpunks, forsåvidt bullpunks i kraft av selve sin natur synes å være genuine anarkister og punkere tvers igjennom, mens idépunks har måttet utvikle seg til det vha. utstrakt hjernegymnastikk.
Denne mekanismen kan tenkes å ha relevans langt utover punkkulturen, til å gjelde psykologiske kilder til sosial opprørstrang generelt. I anarkismens historie finnes det en markant understrøm som fascineres overfor det opprør som er usivilisert, rått og tankeløst samtidig som det er kraftfullt og spektakulært. Utslag av dette finnes f.eks. i bakunins svakhet overfor den nihilistiske Nesjajev, i den mytologiske dyrkelse av massen, i flørtingen med terrorismen – og på det lokale plan: i enkelte FARAT-ideologers billigelse av ressurssvake meddlemmer som gikk korporlig til verks når annerledes tenkende vendte det døve øre til det anarkistiske budskap. Trass i at idépunks målt med de gjengse mål er overlegen bullpunks, misunner idépunks likevel bullpunks, og den ubevisste fornemmelse av dette må også få bullpunks selv til å føle at det virkelig er noe spesielt verdifullt ved dem selv. I neste omgang vil dette være en kilde til at bullpunks vil beundre idépunks: Idépunks vil beundres av bullpunks fordi idépunks er de eneste som har maktet å forstå at bullpunks er verdt å beundre. I tillegg vil bullpunks beundre idépunks fordi idépunks i hvert fall prøver gjøre det uutsigelige fattbart ved å verbalisere punknaturens overlegenhet på ideologisk manér. Idépunks og den anarkistiske idéhistorie blir bullpunks' forsikring om at det er mulig å begrunne bullpunks' verdifullhet ...

Vrøvl!

Neste tekstutdrag :: oversikt :: forrige tekstutdrag

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

© 1988 Stein Erik Johansen Printed from www.aage.no