Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

22. desember 1976

Her er du nå :: www » no » rock » text » Rapport fra London » julebrev

Nå er det endelig full fres i popverdenen her i London igjen. Det dukker stadig opp dusinvis av nye, friske grupper, og en ny punk-klubb, The Roxy, åpnet nylig sine dører for første gang. Denne nye punk-bevegelsen kommer om ikke lenge til å bryte gjennom for fullt både her og internasjonalt, og jeg blir ikke særlig overrasket om vi i løpet av 1977 kommer til å oppleve en ny britisk invasjon av popverdenen. Det har allerede begynt å dukke opp punk-klesbutikker, og hele situasjonen minner nå svært om London anno 1963.

Åpningen av The Roxy ble selvfølgelig en kjempesuksess,* der både den nasjonale og internasjonale presse var til stede. En ny gruppe med navnet Generation X, spilte forholdsvis brukbart, med energisk og frisk musikk i forrykende tempo, noe som nå har blitt punk-musikkens kjennetegn. Blant publikum kunne man blant andre finne medlemmer fra både Sex Pistols, Clash og The Damned, og jeg merket meg at ikke en eneste av våre etablerte og aldrende popstjerner hadde brydd seg om å forlate sofakroken på denne ellers kjedelige kvelden. Hvis noen av disse hadde møtt opp, hadde de også kommet til å føle seg svært gammeldagse, da de ikke har noe til felles med denne voksende massen av ungdom. Jeg vil også benytte denne anledningen til å svare på en rekke leserbrev som har kommet inn, bl.a. fra Chr. Hagen, angående min kritikk av blant andre Led Zeppelin (jf. London-rapport 3. nov. 76: "... Med det samme jeg er inne på kritikk, kan jeg vel ikke unnlate å nevne Led Zeppelins nye film "The Song Remains The Same". En bedre tittel har man vel ikke kunnet finne på denne kjedelige filmen av en gjeng overvurderte trøttsekker ..."). Det er ikke som musikere jeg kritiserer gruppen, men heller for det de representerer, da de nå hører hjemme i den etablerte middelklassen, og dermed har mistet all kontakt med dagens ungdom, som heller ikke kan identifisere seg med disse aldrende kaksene, noe som igjen er helt galt for rock'n roll.

Aktuell musikk blant ungdom har alltid vært i opposisjon mot etablerte former, og selvfølgelig er noe galt når våre foreldre går rundt med langt hår og nynner på den siste Elton John-platen. Dette er grunnen til at punk-musikken er så populær her, da ungdommen nå endelig igjen har funnet sin egen musikkform, og igjen kan identifisere seg med sine pop-helter. Jeg er personlig Europas største Stones-fan, men jeg ønsker likevel at gruppen oppløses hurtigst mulig, da jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve at Keith Richards spilte soul. Det er derfor jeg for tiden konsentrerer meg om å prøve å dekke hva som skjer på punk-fronten, og jeg skal innrømme at denne musikkformen ikke inneholder på langt nær så mye kvalitet som de førstnevnte, etablerte artistene representerer, men man skal huske at selveste The Beatles heller ikke var noe særlig å skryte av i sine "Star Club"-dager 15 år tilbake i tiden. Jeg er også enig i at jeg ikke har noen rett til å omtale Led Zeppelin-filmen etter å ha sovet meg gjennom lange, kjedelige TV-klipp, og jeg beklager at jeg blir så lett fristet til å slakte all gørr møkk. Etter min mening bør både Led Zeppelin og Rolling Stones nå behandles på samme måte som Elvis Presley og Frank Sinatra. (...) I kveld skal jeg på konsert for å se Johnny Thunders Heartbreakers (ex-New York Dolls), og jeg skal skrive om denne neste uke, i tillegg til å omtale den lenge påventede London-konserten fra The Flaming Groovies.

Neste tekst :: oversikt :: forrige tekst

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no