Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

La Gomera :: Valle Gran Rey :: Ultimo Noviembre 2005

Her er du nå :: www » no » liv » reis » La Gomera

(Dem deutschen Leser steht eine eigene Seite zur Verfügung.)

«Vi er her for å hjelpe andre. Hva i all verden de andre er her for, aner jeg ikke», skal forfatteren W.H. Auden (1907-73) ha sagt om veldedighet (jf. Morgenbladet for 11-17. november 2005). Tør jeg foreslå at idéen kan være å skulle utfylle og romme hverandre? Nok om det, over til sydenopplevelser og avslappede og romslige (og kanskje ikke spesielt interessante) funderinger; for eksempel Dag 0:

  • På flyet nedover hadde vi med oss en av disse meddelsomme Hedmarkingene. Etter et noe overdådig inntak, presterte hun å dele sine tanker med omgivelsene, høylytt; Hvilket var en delt glede. Resonnementene gjentok seg med økende hyppighet og proporsjonalt synkende nyhetsverdi (kanskje i et lineært 1:1-forhold, som en førstegradslikning?). Det kan jo selvsagt også være mangelen på nye poeng som nødvendiggjorde repetisjonen. Hva vet vel jeg som to ganger har strøket i et tovekttallsemne i psykologi. Forslag med svak analysedel følger; Å hive slike av flyet ville vel for en tid redusere oppslutningen om tiltaket sydenturer, men, skitt au, dem sier jo at vi sliter med overbefolkning, så hvorfor ikke? (Dessuten kunne hun jo få en kjapp og knapp veiledning i bruk av fallskjerm på veien ut døra.)
  • (Hvorfra kommer lyden av singlende glass fra, den som kommer frem når jeg skriver om meddelsomhet?)

Første fase, fremme hos San Jose

  • Å kjenne at man ikke må prestere noe, annet enn å tømme seg for tanker og refleksjoner over avsluttede arbeidsoppgaver i form av fyldige og impertente e-poster til tidligere arbeidsgiver;
  • Første ukes program: Røyrvik er over; Andre uke: oppbygging og reprogrammering til ny landsdel og nye oppgaver;
  • Å lete i hukommelsen etter tråder som ikke er spunnet ferdig – in limbo rester; forsøker å løsne litt på generelle forforestillinger (som vi jo kaller fordommer for nå til dags); å dvele ved innfall som bare kommer seilende eller dalende, som små glimt:
    • å slippe skuldrene (rykkvis) ned og å gå på varm, svart lavasand og la bølgene skylle over kritthvite og litt fryktsomme trønderske vintertær
    • å la klærne tørke i den varme brisen, i november
    • i Trøndelag var 17 grader i vannet overmåte bra temperatur på sommerstid; i Grimstad så dem på 20° C i vannet som minimum for bading; Noen hvisket meg i øret før avreise hit at Atlanteren er for kald på denne årstiden. Uenig; Bare kom deg langt nok sør!
    • å kunne ta en røyk i all offentlighet, innendørs (men, akk, det tar slutt her også snart: 1. januar)
    • solnedgangsfetischisme
    • å se enbrystede feminina og takke for velsignelsen som ligger i at noen av dem overlever
  • Å kjenne at man irriterer seg over at det er tyskere over alt – inntil man kommer ihåg at både norskinger og deutschere kommer fra noenlunde samme kulturkrets og sannsynligvis har noenlunde selvsamme behov for å komme bort fra et traurig novemberklima; I grunnen tror jeg at de nord-europeiske folkslagene tenker ganske likt og velger de samme reisemålene. Det er imidlertid forskjeller, blant annet som følge av lydendringer (omlyder og vokal- og konsonantoverganger og -vekslinger) på 700- og 1100-tallet, endringer som har bidradd til at folkene ikke lenger snakker samme språk. Med hensyn til kultur og historie er det vel også en del Unevnligheter som skiller oss (òg paradoksalt nok binder kulturene sammen historisk).
  • Et generelt kvantitetsproblem: Å undre seg over hvor rare folk er, inntil man innser at man selv er representant for en marginal og lite signifikant gruppe norskinger, som utgjør rundt regnet 4,5 millioner av jordens 6-6,5 milliarder mennesker (– og ikke bare er vi under en promille av klodens innbyggere: Vår andel av totalen synker dag for dag). Men de er nå allikevel litt rare, da, både i Norge og her (og der).
  • Canairos, lokalbefolkningen, for eksempel; Idéen med å på ukedagene tømme søppel med støyende maskineri kl 05:27 i tettbygd strøk, forstår jeg lite av. (Men så er jeg jo protestant og ikke katolikk, da.) På den annen side: At de har felles søppeltømmingspunkt i gaten – i stedet for at hver husholdning skal ha sitt eget lille rede for avfall og tiloversblevenheter – dét virker rasjonelt.
  • Og når vi først er inne på morgenfugler; En hane opp'i høgget her starter ritualet kl 03:59, og det er sånn cirka samtidig med at natteravnene kommer ravende sidelengs bortover gaten. Så er det stille, på begge fronter, til omtrent kl 04:39, når lokalbefolkningen kommer i gang og stemningen stiger i hønsehuset – personlig foretrekker jeg han som begynner først i en halvåttetiden (funderer på hva straffen for å befri øya for det førstnevnte fjærkreet?)
  • Norsk kattespråk fungerer helt utmerket her nede også :-)
  • Kroppen :: gestalt med estetiske dimensjoner ::
    • å slapt betrakte solmette kvinnekropper som forfengelige duver forbi
    • å betrakte den maskuline revirmarkeringen utfolde seg i beste Desmond Morris-stil på stranden og i baren
    • å gå på homseaktigbar og le seg skakk (eller skjeiv?) inni seg
  • Philips tilbyr nå tv-skjermer med bakgrunnsbelysning, noe de på tysk kaller for Ambi-Licht. Det ser ut til å være en "hemmelighet" fra billedmiljøene: Hvis du setter et lys bak skjermen, blir bildet behageligere og bedre å se på. Ambi-Licht analyserer visstnok farvene i det viste bildet og genererer en bakgrunnsbelysning som passer; Det forutsetter kanskje at vi må ha minimalistiske og hvitmalte vegger hele gjengen? (Det skull gå nesten to år før fenomenet ble vanlig i gamle Noreg – Våren 2008)
  • En stund – en lang stund – trodde jeg at jeg at livet lå i ruiner og at storveggen* var neste stasjon. Så ringte Frodo ned fra øya og ga meg noen gode råd på veien, om stamina og utholdenhet:
    • å gi seg selv lov til å gjøre feil, muliggjør nye vinklinger.
    • det er ingen grunn til å grave seg ned før man er nødt. Vent og se!
  • Så enkelt kan det sies, og enkle meldinger kan det være behov for innimellom. Det er ikke til å legge skjul på at en bestemt avskjed med en arbeidsgiver for snart to år siden (hvor en av mine mange blemmer utløste en orkestrert kjedereaksjon), gikk inn på meg – tror nok opplevelsen kvalifiserer til en plass på topp ti-lista, ja; Å bli fullstendig diskreditert i all offentlighet, se det var en lærerik opplevelse òg et eksempel på en litt besondere personalpolitikk – en litt for rikholdig erfaring. Men Donald sa vel at "Brent barn lukter ille" da han tummelumsk skulle fulføre et ordtak og kom noe skjeivt ut av det, han òg (men han fikk en trehjulssykkel som kompensasjon, og han så riktig så happy ut, han).

[ til topps ]

Feriefase to

  • Nytt rom. Lavere leie: rikere insektliv under sengen.
  • Link Wray er i all stillhet stedt til hvile i København. Enkelte forhold hjelper det ikke å være motstander av, livet og døden går sin gang. Ouch – der røk George Best ut av banen også. De engelske tabloidene forventer den største begravelsen siden Lady Diana. RIP begge to!
  • Tilpasningsvansker; etter et langvarig råkjør fra morgen til sene kvelden, er det lettere frustrerende å plutselig ikke skulle levere varene; Å stå på egen hånd og skulle agere avslappet, dét finner jeg i bunn og grunn noe foruroligende og krevende. Men skitt au, det er vel dette som kalles ferie, og som vel er en lovpålagt greie. (Penger kommer ikke inn, og 'reservene' forsvinner som dugg for solen; Fritid er etter min mening noe oppskrytt, men – OK – jeg skjønner idéen.)
  • ¿Lurer på hva dyrevennen Øystein Flinks bok "Banjoland" inneholder?
  • ¿Hva med Espen Søbyes "Ord for ord. Artikler 1986-2004"?
  • Dag 5. Allerede fra morgenen av ligger det an til en het dag. I et par dager har det vært behagelig norsk sommerkveld her nede; Man kunne vurdere å ta på seg mer enn ett lag med bomull. I morges sto luften nesten stille, og selv her ved Atlanterhavets rand var det knapt nok antydning til liten bris; Vet ikke helt om jeg tåler slikt. De innfødte har jo hatt noen århundre på å venne seg til forholdene, men for en som gikk glipp av (nok) en sommer, blir det litt vel heftig. (Oppe i Røyrvik smeltet ikke den siste snøen før i slutten av juli.)
  • Så tok det sju dager å oppdage at jeg – i et forsøk på å si at jeg ikke kan spansk: no habla español – har prestert å si at den jeg snakket til ikke kunne spansk; habla er etter sigende andre person entall, første person blir hablo.

[ til topps ]

Feriefase tre, i bakgården

  • Å la blikket hvile i synsforstyrrelsene som oppstår i hetedisen over asfalten.
  • Å sitte på bar med tyske fotballrockere og lytte til David Bowie synge Heroes på tysk, låta ble vel også spilt inn an der Mauer. Bianca fortalte at denne versjonen ble brukt i filmen Christiane F.
  • I en bar som for øvrig spiller musikk fra nesten hele min pubertet – vi er flere akterutseilte sjeler, her ja.
  • Det slo meg plutselig at byen Berlin i grunnen er påfallende stille om natten.
  • Funderer på om det er på tide å vekke mannedyret og se på det kjønnslige igjen :)
  • tja – det kan jo bli for mye av det gode ...
  • Det kjennes ut som om kroppen er gjennomtrukket av olje og edikk; Gode spanske salater og deilig arabisk mat har marinert meg.
  • En dag fant jeg en del av et tørket bananblad, delen var vel en 20 x 70cm. Jeg plukket opp bladet, og begynte å pille det fra hverandre. Kunne det brukes til å skrive på? Og så skled tankene videre til hvilken utfordring det må ha vært en gang i fortiden, da de skulle finne et material som var bestandig nok til å bære en tekst gjennom tid, la oss si et århundre. Hvor lenge holder et bananblad som medium, som bærer av symbol eller tekst? Hva med papyrus?
  • Å følge en gutt bortover veien mens han lærer seg å sykle – og minnes egen opplevelse av mestring da det endelig lyktes!
  • OK, så det var derfor alle så så lure ut da de anbefalte denne stranden (det er jo en nakenstrand)!
  • Nåde – bare smake på all den nåde og det miskunn som hyn øser ut over oss.
  • Fundere på ironien i at hyn lar meg leve så lenge ...

Stormen 'Delta' passerte nord for Kanariøyene

Tysk ...

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no