Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Egypt :: 5-19. desember 2002

Her er du nå :: www » no » liv » reis » Egypt

Både fra lufta og bakken likner fjellene i Sør-Sinai på ravinelandskapet i Operafjellene ved Longyearbyen. Bratte og sammenrøyste med rullestein, blokker og delta av erodert morenegrus i dalbunnen. Også fargene i landskapet varierer innenfor en like smalt spekter som på Svalbard – duse grå, gyldne, beige og okeraktige toner, litt monokromt det hele. Behagelig få isbjørn, men minefeltene kan nok være like ubehagelige.

Det er varmt i vannet og helt greit å bade, i desember. Aqaba-bukten er ifølge Lonely Planet samme revne i jordskorpen som Dødehavet. Og det skal være den riften som oppstod da de arabiske og afrikanske kontinentalplatene gled fra hverandre for noen og førti millioner år siden. Må være Indiahavet, dette?

Tok en bil fra Sharm-El-Shekh opp langs østkysten av Sinai til Dahab. Et ganske rolig sted med sløve, vestlige folk. Både hus og stemning likner litt på sørkysten av Kreta utenfor sesongen. Betaler selvsagt overpris for en del tjenester – men slik blir det når jeg er sliten og ikke orker å prute med lavtlønnede i den tredje verden.

Ingenting slår følelsen av

  • å bli blendet av lys når man kommer fra et grått og kaldt sørskandinavisk klima
  • å gå i turistfellen og vite at man er blitt snytt grundig og godt. Sør-Sinai og Dahab er helt klart stedet for å telle vekslepengene nøye!
  • å ha mobildekning fra selskap som CLICK og MobiNiL
  • å ikke måtte ta telefonen, enda det ringer i ett sett rundt en
  • å glane og bli glant på
  • å vasse i tyskere på ferie
  • å høre noen strofer med Uum Kolthum mellom all popmusikken. Al-Sitt, The Lady, var også kjent under navnene Om Kalthoum, Oum Kalsoum og andre varianter og kombinasjoner, avhengig av oversetteren og gjeldende norm. Det var Kolthums fraseringer som først slo meg – noe à la sangkunst før heltonesang ble normen i løpet av de to første tiårene av forrige århundre
  • å se vestlige sekstiåringer med madonnainspirerte henna-tatoveringer
  • å se "potteplanter" vokse vilt og bli STORE
  • å miste matlysten på grunn av hete
  • å kjenne at den norske vinterhuden tørker ut og slipper taket
  • å merke at kveldsbrisen faktisk kjøler litt
  • å se på tv og ikke forstå annet enn fotballkamper og overforenklede melodrama
  • å følge med katter som justerer revirene sine – inne på restauranten
  • å se at stjernene står annerledes på himmelen og månen nesten rett opp
  • å sitte og tenke på at de tekniske forholdene på Grimstad Kulturhus sannsynligvis ikke har vært så bra på noen år
  • å ikke skulle løse andres problemer
  • å se barn leke ute til langt på natt. Halve befolkningen er under 18 år, så her er det store utfordringer for en ungdomsarbeider
  • å sove så lenge som kroppen vil
  • å bli grundig forurenset av en slags storbysmog i Kairo. Lurer du på hvor det ble av alle de dårlige bilene som rullet rundt i Nord-Europa på sytti- og åttitallet, så kan Afrika være svaret. Pluss på tusenvis av slitne Lada-er, godt med gamle sovjetiske busser og en og annen Niva. Lukten av blyrik og dårlig forbrent lavoktan (80- og 90-oktan)
  • å komme til kort med engelsk, tysk og tegnspråk
  • å bakse med arabiske tastatur
* Arabiske tastatur er litt uvante
  • å lure på om det var så lurt å spise den kyllingen i den sjappa der
  • å gå på museum og se at 1800-tallsaktig utstillingsteknikk holder seg forbausende bra – titteskap og lite pedagogisk sammenstilte gjenstander
  • å merke at kroppen omsider begynner å bli normal igjen etter første arbeidsfrie periode på 22 måneder. Oppdaget at jeg har så mye ferie til gode at jeg kan ta fri resten av året, he-he ...
  • å merke at jeg kvepper litt når jeg treffer andre europeere. Ved sphinxen traff jeg til og med en fyr fra Grimstad og kortfilmfestivalmiljøet (Er det her de gjemmer seg om vinteren?)

[ til topps ]

Fornøyd!

For meg handler det å reise mye godt om å møte egne forforestillinger om verden og all dens forskjellighet. I et land med mellom 65 og 70 millioner mennesker mangler det ikke på variasjon. Byen Alexandria har omtrent like mange innbyggere som landet Norge. Døgnet er fylt av bråkende horder nå like etter avslutningen av Ramadan, Id-ul-Fitr. Etter avfallet å dømme ble det feiret som en slags mega-juleaften. I forbindelse med arrangementer er jeg vant med å bevege meg hurtig i flokker av feststemte mennesker. Her er stimen noe større og i konstant bevegelse.

Meldinger til dem der hjemme i steinrøysa (som svenskene kalte landet før frigjøringen i 1905):

  • Råninga i Bø og Arendal er slappe saker i forhold til det som foregår på veiene i Egypt: Høyrekjøring er muligens veiledende for filvalget; Rødt lys har en heller uklar betydning
  • Fuula og falafel er næringsrik og vegetarisk fattigmannskost. Mett for kr 2,40!
  • Egypt er en politistat. Folk med walkie-talkies, granskende blikk og pistol på hoften eller Kalashnikov over skulderen ER normalt
  • Øl får du i SVART pose på ølutsalget, litt à la gode gammeldagse, syndige Vinmonopol-poser
  • Et råd for egyptreisende; Ligg unna folk som sier: "Hello, my frriend!"
  • Huskelapp til meg selv: Ikke ta med så mange par ullsokker neste gang

En tur til Rashied/Rosetta ble avlyst på veien dit. Det har vært storm i Tyrkia og indre deler av Middelhavet, og det regnet på nordkysten av Egypt. Lonely Planet advarer folk mot å besøke Rosetta hvis det nylig har regnet. Det tror jeg på etter å ha sett Al-Qir som et stort, ulekkert gjørmebad. Men jeg fikk da sett litt av det fruktbare nildeltaet før jeg tok veien til Kairo i stedet.

Onsdag var jeg en snartur tilbake i Alex for å se på biblioteket. Jeg er overveldet og har begynt å kladde en tekst om hva jeg klarte å assosiere inn i bygget. Jeg venter med å fullføre den til jeg får et norsk tastatur mellom fingrene igjen. I mellomtiden må du gjerne ta en titt på Snøhettas presentasjon av prosjektet.

Kairo, byen jeg virkelig gruet meg for å dra til.

Da jeg var 15 kom jeg til Hamburg. Min første millionby overveldet meg slik at jeg tuslet nordover igjen med halen mellom beina. Seinere har jeg nærmet meg storbyer med litt frydefull gru.

Kairo har mellom 14 og 21 millioner innbyggere. Selv om jeg neppe rekker å møte alle, tar jeg det litt med ro og kikker litt på alt det storslagne fra fortiden: Et utall av mumier og vakre gjenstander fra gravkamre, noen tonn med gull og gigantiske pyaramider – noe av det bevarte er opp mot 46 århundrer gammelt ...

Noen sier at luften i Kairo er så tykk at bare det å være her tilsvarer å røyke 20 om dagen. Jeg er i hvert fall sjuk og skal karre meg tilbake til Suez eller Sinai i dag. Luxor blir det ikke noe av, denne gang.

[ til topps ]

Sphinxen og meg :: Kairo :: desember 2002
Foto © Øyvind Haaheim!

Søndag. Til Dahab for å hvile, lese pensum og snorkle.

Tilbake i Grimstad tenker jeg på at jeg ikke vet om noe vakrere enn korallrev. I Dahab ligger revet tett ved stranda. Den innerste delen er ødelagt og nesten helt død, men det er spennende når det blir mer og mer levende korall etter hvert som man snorkler seg utover. Akkurat i overgangen til dypet beiter massevis av fargerik fisk, og revet har eventyrlige former. Utenfor venter azurblått hav med klar sikt langt nedoveri vannet. Vannet er så varmt at man kan ligge der og duve i timesvis.

Tilgangen til revene er ganske lik i Sharm. Men der kommer man ut fra masseturistifiserte strender med barer og hele pakka – et sant helvete som tatt rett ut fra reisebyråenes brosjyrer. Nok sutring – å dra på billig pakketur er ganske deilig når man behøver å komme bort litt. For min del var det fire og et halvt år siden sist jeg var utafor Skandinavia, så hvem vet, kanskje det blir et nytt besøk i katalogland om ikke fullt så lenge.

Les også Arnfinn sin kommentar i høyre kolonne!

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no