Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Da punken kom til Trondheim

Her er du nå :: www » no » liv » presse » Uke-Adressa (Trondheim) :: Juli 2007

21. juli 2007

Denne artikkelen ble publisert i ukeadressa 21. juli 2007. Tekst fra ukeadressa legges dessverre ikke ut på nett, med den begrunnelse at Adresseavisens trofaste abonnementer skal få noe unikt og ekstra. Men her følger en navlebeskuende avskrift av journalist Dag Rønnings tekst, senere redigert av desken, vær så god:

Den 21. juli i 1977 holdt det britiske punkbandet The Sex Pistols en klassisk konsert i Studentersamfundet. 30-årsjubileet feires i kveld med konsert på Blæst.

Gjør det sjøl!

Opprør mot kjedsomhet, ensidighet og konformitet. Eksplosiv energi. Og forakt for fortida. Punken.
Åge Utnes, sentral figur i Trondheims gryende punkmiljø på siste halvdel av syttitallet, gir oss definisjonen av punk på strak arm.
– Originalitet var et krav. Men det viktigste: At man tok skjebnen i egne hender. Drit i borgerlige forventninger, bryt ut av alminneligheten. Do it yourself. DIY.
Sommeren 1977 tok Utnes over den legendariske punkfanzinen «Rockefilla». Han tok også avgjørelsen om å legge den ned fire nummer senere, sommeren -78, da han mente at punken allerede var død. Han ler av dette i dag, men fasthodler at det var en riktig avgjørelse da.
– Det genuine i den opprinnelige punken, uforutsigbarheten og det uavhengige, var i ferd med å smelte inn i store kapitalkrefter, dvs. plateselskaper. Et par år senere skulle vi også oppleve at punken ble et lukket miljø med uniformering og aggresjon. Disse tingene var velsignet fraværende i starten, mimrer en punker som eldes med stil.
– Kan du gi oss punkens historiske bakteppe?
– Noen velger å trekke frem MC5 og Stooges som punkepionerer, grunnet råskapen de hadde. Mulig det, men for meg startet det i New York i 1974, da Ramones fant sin form med korte kjappe låter på fullt trøkk. Begrepet «punk» kom i samme by, da en fanzine som skrev om musikken kalte seg «Punk». Den egentlige betydningen av ordet kan på trøndersk best oversettes med rampunge.

Punk og politikk

– Punkmusikk er kjent for politisk innhold?
– Nja, det varierer stort. Den amerikanske punken er upolitisk før Dead Kennedys i 1980.
Utnes forteller videre at starten på engelsk punk kom etter en konsert i London med Ramones, sommeren 1976.
– Etter hver London-konsert med Ramones ville det sprette opp minst tredve nye band. Ramones viste hvor enkelt det kunne være og hvor sint man kunne bli. Husk, før dette var rock Led Zeppelin, Genesis og Yes. Utstyr for millioner og lange kompliserte låter.
Utnes tenner seg en røyk.
– Det politiske innholdet i den enegelske punken kom etter «The Notting Hill*riots» som pågikk rundt årsskiftet 1976-77. Det var gatekamper hvor den engelske snuten grisebanket fargede innvandrere. De hvite punkerne sto og så på dette, og ble sjokkert over brutaliteten. Raseriet mot politiet spredte seg så til å omfatte hele det bestående samfunnet. Retorikken ble etter hvert veldig antiautoritær.
– Men i Trondheim var det jo ikke mye krig mellom innvandrere og politi.
– Haha, det var vel knapt en neger** i byen da, men alt det andre – kjedsomheten, konformiteten og ensidigheten. Vi var ennå midt i den kalde krigen, og 70-tallet var ei tid med ekstrem polaritet. Hvis du skilte deg ut, var du et utskudd. Resten satt trygt i sine båser og strebet etter materielle verdier og forutsigbare liv. Det var da min santen nok å gjøre opprør mot.

Bank på dass

– Du var selvsagt på konserten på Samfundet?
– Jeg sto fremst med trynet fullt av sikkerhetsnåler** og øyehulene kølsvarte av mascara.
– Fikk du forventningene oppfylt?
– Full pupp. Herregud, det var fett, rått – enormt! En opplevelse for livet, jeg fikk akkurat det ballesparket jeg hadde ønsket meg.
– Du intervjuet dem også for «Rockefilla» samme kveld?
Utnes gliser godt og serverer trøndersk rockehistorie fra øverste hylle.
– Det var på natta. Bandet hadde dratt på Hawk Club etter konserten. Der hadde selvsagt Sid Vicious fått bank på herredasset. Etter at Hawk stengte, dro vi på Hotel Phoenix for å finne dem. Det var meg og senere gitarist i Sjølmord, Arild Hestvik. Vi hadde ikke avtale – avtaler er ikke punk – og hotellsjefen skulle til å hive oss ut da Paul Cook tilfeldigvis kom ned. Han så at vi var punkere, og sjefen på Phoenix fikk høre, i klare ordelag, at hvis vi ikke slapp inn, ville Sex Pistols smadre hotellet. Straks etter satt vi i foajeen sammen med Johnny Rotten, Cook og en roadie som het Rodent. Vi satt der i mange, mange timer og prata. Cook forsvant ganske fort med ei dame, Steve Jones hadde forresten en haug med trønderske fjortisjenter med seg på rommet den natta.
– Hvordan oppsummerte vokalisten i Sex Pistols sitt trondheimsbesøk?
– Han syntes publikum var pisse kjedelig, de fleste satt jo i stolene og så på. Han veltet ut av seg en masse dritt om slike som deg – journalister. Ellers var han en ytterst sympatisk og smart fyr. Han snakket om fellesskapet mellom punk og reggae, han var veldig bevisst på likeverd og rasetoleranse. Et varmt og pratsomt menneske, vil jeg si, blottet for arrogansen som han kjørte på scenen.
– Til slutt: Vil du si at Sex Pistols-konserten i 1977 satte spor i Trondheim?
– Ja, definitivt. Bare se deg rundt.
Kaffekoppen nytes på Ramp Pub og SpiseriSvartlamoen, en bydel Utnes ikke nøler med å betegne som et ektefødt punkebarn. Han avslutter:
– Slik hver Ramones-konsert avfødte haugevis med nye band, skjedde det samme etter Sex Pistols-konserten her. Vårt miljø fikk massiv rekruttering. Det førte i sin tid til Hard Rock Kafé. Det igjen til krav om ungdomshus – og etter hvert UFFA. Svartlamoen er et resultat av UFFA, og her finner vi også den klassiske punkspiriten. Krev rom på dine egne premisser, form ditt liv – og gjør det sjøl!

Dag Rønning, tekst, og Eivind Stuevold, foto

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no