Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Huskeregler (et utvalg for min egen del)

Her er du nå :: www » no » liv » div » språk » hugs

sIDen har vært pÅ skIsseStaDiet i flere år ...

  • å slå, slo, har slått
  • å slåss, sloss, har slåss
  • å brenna, brann, har brunni
  • å knekke, knakk, har knekket/knekt
  • å gjelde, gjaldt, har gjeldt

lengre, lenger

lang, bøyning
som adjektiv: lang lengre lengst
som tidsadjektiv og adverb: lang lenger lengst

lengre/lenger
Lengre står til et substantiv, lenger til et verb, jf: Ola hoppet lengst, Elsa hoppa lenger
eit langt hopp, et lengre hopp
Ola er lang, Elsa er lengre
Møtet varte lenge, lunsjen varte lenger
Eit langt møte, ein lengre lunsj
Merk at langt kan stå både til verb og til substantiv i inkjekjønn.
Det er ikkje skilnad mellom bokmål og nynorsk på desse punkta. (udatert)

Rett fra Språkrådets sider gjengis:

Spørsmål:

Hva er forskjellen på "lengre" og "lenger"?

Svar:

Regelen er: "Lengre" er komparativ av adjektivet "lang", mens "lenger" er komparativ av adverbet "lenge" og av intetkjønnsformen "langt" i adverbial funksjon.

Noen eksempler:

Vi hadde en lengre samtale (komp. av "lang").

Samtalen varte lenger enn første gangen (komp. av "lenge").

Avstanden var lengre enn de hadde trodd (komp. av "lang"), så de kom ikke lenger den dagen (komp. av "langt").

De hoppet langt, men begge hadde hoppet lenger før.

Dette var et lengre hopp enn ved forrige forsøk. (Merk at i det siste eksemplet er "lengre" komparativ av "langt (hopp)", men her har ikke "langt" adverbial funksjon, men attributiv (dvs. at det er et adjektiv som står til et substantiv), og derfor skal det være "lengre".

Komma

Når en leddsetning står foran en hovedsetning, skal den skilles ut med komma. En setning som er innskutt, skal ha samme behandling. Hvis en setning begynner med når, da, enda, selv om og hvis, trekker det opp til den konklusjon at vi har en foranstilt leddsetning. – Per Egil Hegge i spalten Språket vårt i Aftenposten 11.3.2004

Annet

de/dem

han slo dem ("de" er feil på bokmål), hun slo han/ham ("han/ham" er valgfritt på bokmål)

Tendensen er at objektsformen nærmer seg subjektsformen, og lik form medfører press på skriftformen.

de er subjektsform og dem er objektsform både for personlig og påpekende pronomen.

Løst og fast

Om en utenlandsk tittel oversettes til norsk, får den ny tittel etter brukerens målform.

"Ifølge Josefine var det ikke slik at de kom i følge"

"Hun for altfor blærete" men "Alt for Norge"

tvert imot

"hun for utover fjorden" men "han så ut over kanten av stupet"

[ til topps ]

Å lesse og losse

Båtar blir lasta og lossa. Biler og jernbanevogner blir helst lessa på eller av. (23.09.01)

50-årsjubileum, det er altfor mye, e-post, fluidum, forsvunne (plural), ifølge loven, den nynorske forstavelsen ov- betyr svært, meget, mere er ikke riktig på bokmål, pæl, så å si (så at sige/so to say)

Binde saman eller skilje ut?

Bindestrek heiter det. Ein kan og sjå det slik at streken skil ut noko, t.d. enkelbokstavar og tal i samansette ord: 50-årsjubileum, E68-traseen, F16-jagar, a-bombe, B-lag, e-post, e-postadresse. I nokre tilfelle bruker me bindestrek føre bøynings- og avleiingsendingar: a-en, b-ar, pc-ar, tv-ane, tee-en (i golf); NTL-ar, SV-ar

Mer om bindestreken

I en del flerleddede ord setter vi bindestrek mellom leddene: tur-retur-billett, øre-nese-hals-spesialist, vegg-til-vegg-teppe, berg-og-dal-bane, gå-sakte-aksjon.

Bindestreken står ofte istedenfor et etterledd: bokhandel og papirhandel > bok- og papirhandel. Andre eksempler: jern- og metallindustri, Kommunal- og regionaldepartementet. (11.10.01)

Orddeling ved linjeskift

Den eine hovudregelen for deling av ord ved linjeskift er einkonsonantregelen. Han seier at det skal gå ein konsonant over til den neste linja: ang-re, do-ven, garan-tere, mak-rell.

Me kan dele mellom vokalar når dei høyrer til kvar si staving: du-ell, flu-or, hi-atus.

Kombinasjonane gj, hj, kj, sj, skj og sk skal ikkje delast når dei høyrer til ei og same staving.

Den andre hovedregelen for orddeling ved linjeskift er at en deler mellom betydningsbærende orddeler. Sammensatte ord deles mellom leddene: heste-sko, bil-bane, ut-betale, inn-se

På samme linje kan vi skrive fjell-land el. fjelland. Ved linjeskift blir det fjell-land.

Avledning med prefiks og suffiks deles slik: an-svar, ro-lig, dum-het. (06.10.01)

Gårds- og bygdenavn

Mange gardsnamn og bygdenamn endar på -land, særleg på Sørlandet og Sør-Vestlandet: Bjelland, Bygland, Hjelmeland, Løland, Moland og Stokkeland.

Land tyder her "jordstykke, grunn". Gardsnamna på -land skriv seg frå tida 400-1050 e.Kr. Namneformer på -landet er er jamt over yngre. I landskapsnamn som Land og Hadeland og i fylkesnamn som Nordland tyder -land "område der det bur folk". (13.08.01)

Neste post :: oversikt :: forrige postering

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no