Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

En murer murer murer

Her er du nå :: www » no » blogg » (-: reserve :-)

Ny forkortelse/nytt akronym
JoTr=JenterOgTisselureR

Jono El Grandes kronikk Den truende musikken i Aftenposten fra 15. november (2008):

...gjennom møter av musikere fra diametralt motsatte miljøer og kunnskapsområder. De som viser seg å være avantgardemusikerne, har dermed intuitivt erkjent at den kreative prosessen ikke handler om å simulere stereotypier, men å frigjøre seg fra dem.

The 'Look to Norway' speech by U.S. President Franklin D. Roosevelt was given during the handover ceremony of the Royal Norwegian Navy ship HNoMS King Haakon VII at the Washington Navy Yard on 16 September 1942. In the speech the President said:

If there is anyone who still wonders why this war is being fought, let him look to Norway. If there is anyone who has any delusions that this war could have been averted, let him look to Norway; and if there is anyone who doubts the democratic will to win, again I say, let him look to Norway.

Johan Harstad omtalte ellers Færøyene som «et ... gigantsanatorium» i Dagens Næringsliv for 15-16. november (2008).

I A-magasinet for 7. november (2008) (nr. 45) kunne vi lese om det å beklage, rette seg opp og komme seg ut av vanskelige situasjoner. Artikkelen var forfattet av Kristin Stoltenberg og vi kunne blant annet lese:

Professor i teologi og etikk Paul Leer-Salvesen har skrevet flere bøker om skyld og forsoning. Han mener ordet er livsviktig. Men det må sies på riktig grunnlag, og ikke som en frase, eller en strategi for å slippe unna ubehageligheter. Da mister ordet sin verdi.

Det er altså ikke så rent lite emosjonalitet som må til for å tre inn i dette landskapet. Like etter:

– Si gjerne: «Det var min skyld. Jeg tar ansvaret». Det er ikke lett, men det skal en unnskyldning heller ikke være, sier Leer-Salvesen.

Man kunne bli fristet til å betrakte hele saksuniverserset som en slags emosjonell økonomi, men rene pluss og minus ville være for enkelt:

Ingen kan imidlertid kreve tilgivelse av en annen. Det er ingen rettighet eller lønn man kan opparbeide seg. Det er en gave. Og gaver er bare gaver så lenge giveren gir dem fra seg i frihet.

Avslutningsvis ble også Hans Geelmuyden, partner og seniorrådgiver i Geelmuyden.Kiese, sitert:

– Jeg er ingen beundrer av ledere som tar en puddel. Ledere er blitt ledere fordi omgivelsene har tillit til at de kan prestere, ikke fordi de er flinke til å unnskylde seg. Det har en høy langsiktig kostnad å legge seg flat. Derfor må en leder som er ansvarlig for feil, ha god nok innsikt og oversikt til å vite hvilke feil som må innrømmes, og hvilke sannheter man må kjempe for. Det er sjelden man behøver å beklage alt, sier Geelmuyden.

OK, dette var nok et forsøk på å forstå grammatikken i en personlig katastrofe og å komme ut av følgeskader.

I A-magasinet nr. 45/2008 ble Donald Sutherland (73) portrettert av Tone Sutterud. Et stykke uti kunne vi lese:

... Vet du at Fellini beskrev meg som «en sædfylt voksfigur med en onanists øyne», haha!
– Din tredje film, Die! Die! My Darling fra 1965, var den siste filmen stumfilmstjernen Tallulah Bankhead3 var med i. Hvordan var hun?
– Skremmende. Hun var opprinnelig blond, men hadde farget håret kullsvart fordi det var blitt hvitt. Hun var tidlig i 60-årene, men hun så ut som hun var 82. Jeg spilte en albino, og var nede i kjelleren i huset og sminket ansiktet hvitt da jeg hørte en lyd bak meg. Der sto Tallulah Bankhead. Kjolen hadde falt til gulvet, og hun sto splitter naken med hengebryster og en enorm busk med hvitt hår. Jeg fikk hakeslepp. Hun sa bare: «Hva er det skatt, har du aldri sett en blondine før?» Jeg var traumatisert, og kunne ikke snakke på to dager. Hun sa for øvrig at Gary Cooper var hennes beste elsker.

Mot slutten fikk vi følgende spørsmål og svar:

– Har du tenkt på pensjonsalderen?
– Ja, det har jeg, den heter døden.

Fra Jan E. Hansens signerte artikkel i Aftenposten for 14. november (2008):

... galskapen i fulltonende kontekst: Det er ungdommen vi skal ramme med alt dette tøvet. De skal spares for kunnskap, ribbes for innsikt, fratas kompetanse i norsk, europeisk og internasjonal kulturforståelse. Ikke noe før og etter Kristus, ikke noe vestlig og ikke-vestlig, ikke salmer som er salmer. Og ikke annet enn engelsk som obligatorisk fremmedspråk i grunnskolen. Hva er dette? spør jeg i et notat. Og ser at jeg har svart: En åndsforbrytelse mot de unge.

Bjørn Gabrielsen er jo ordfører for På nattbordet for tiden, en spalte hvor han ringer opp folk og spør dem om hvilken litteratur de for tiden har liggende ved sengeleiet. I avisen for 24. oktober (2008) var det Trine Eilertsens tur. Eilertsen var sjefredaktør for Bergens Tidende og refererte til Tore Renbergs Mannen som elsket Yngve. Spesielt forskrekket var redaktørinnen over følgende:

– Det er en scene der hovedpersonen sykler på en gammel DBS Golden Flash, i gammel dressjakke og R.E.M. på sin walkman. Det er jo helt skrekkelig. For det er jo meg.

Akk, ja, var vi ikke alle innom den?

Redaktør i Journalisten, Helge Øgrim, skrev om hvordan Dagbladet sliter med synkende opplagstall for tiden. Mens andre mediekommentatorer spår en kommende nedlegging av bladet, valgte Øgrim å gi råd, som:

Dagbladet må våge å trå opp til kanten av det akseptable, selv om mange av de kulturradikale kjerneleserne får nerver av det.

Det var i Dagens Næringsliv vi kunne lese dette, den 6. oktober (2008). Litt senere i teksten kom spissformuleringen:

Dagbladet trenger etter min mening en skarpere profil, som avisa våger å stå for hver dag og forfølger med langt høyere kvalitet enn i dag.

I Aftenposten for 17. september (2008) skrev forfatter og utenrikskommentator Jahn Otto Johansen om Bjørnstjerne Bjørnsons internasjonale orientering. Blant annet kunne vi lese:

... populisme og sjåvinisme. Da disse temaer ble tatt opp på en viktig konferanse i Bratislava i fjor, var temaet «sjåvinisme og patriotisme», og budskapet fra så vel forskere som politikere var klart: Ja til en sunn patriotisme. Nei til sjåvinisme.
Det er viktigere å se fremover enn å grave seg ned i fortidens forestillinger om egen uskyld og andres skyld ...

I Dagens Næringsliv for 4-5. oktober (2008) anmeldte Arve Rød utstillingen Paul Klees magiske hage, som etter sigende skulle være montert på Henie Onstad Kunstsenter. Vi kunne lese:

Ser man denne utstillingen i sammenheng med Astrup Fearnleys store Warhol-presentasjon, vil man ha en glimrende anledning til å veie litt på 1900-tallets viktigste kunstneriske impulser. Etter Klees åndelige tilflukt i naturens former og prosesser, skulle andre halvparten av århundret domineres av Andy Warhols begjær etter den ytre virkelighet og en maskinmessig reproduksjon av tingenes overflate, noe som ga oss et helt annet sett visuelle begreper og strategier for å forstå vår tid.

Kjetil Wiedswang skrev om Kunsten å gi bort penger i Dagens Næringsliv for 13. september (2008). Vi kunne lese:

Filantropene som har satt de bredeste sporene etter seg, John D. Rockefeller og Andrew Carnegie, var blant de største råtassene under industrireisningen i USA [i] siste halvdel av 1800-tallet. Rockefeller gjorde det i olje, Carnegie i stål.
Carnegie lot lutfattige immigranter jobbe 84 timer i uken og sendte Pinkerton-agenter med skarp ammunisjon hvis noen skulle finne på å fagorganisere seg. Da Carnegie åpnet et bibliotek i Pittsburgh i 1895 – et av de 2800 bibliotekene han var med på å finansiere – sa han at det var helt galt av industriledere å heve lønningene til de ansatte i gode tider. Ni av ti arbeidere ville uansett sløse bort pengene på forgjengelige goder som mat, drikke og klær. Det var bedre å gi bort profitten til biblioteker og skoler og annet med varig verdi. Slike holdninger førte, nødvendigvis, til at arbeiderbevegelsen har sett skeptisk på filantropene.

Litt arbeiderhistorieundervisning, à la Fordisme der, ja – og en poengtering av en svakhet ved en sosialistisk tilnærming, kanskje ...

Subprime Times

I Dagens Næringsliv for 23-24. august (2008) anmeldte Ane Farsethås debutanten Jonathan Littells mye omtalte bok om en jøde som jobbet for nazistene under Krigen. De velvillige forelå endelig i norsk oversettelse, og et utdrag gikk slik:

For oss var det enda en fæl dag på jobben; for dem var det slutten på alt.

Under overskriften Dvergers fødeland? anmeldte Bjørn Gabrielsen anmeldte Johan Galtungs bok Norge sett utenfra i Dagens Næringsliv for 19. september (2008). Innledningsvis kunne vi lese:

De fleste vestlige land holder seg med en opposisjonell, for da virker ikke systemet helt totalitært.

Rannveig Korneliussen skrev i Dagblad-Magasinet for 30. august (2008) om folk som urettmessig hadde blitt anklaget for økonomiske forbrytelser. Korneliussen avsluttet slik:

Tall fra Justissekretariatene som administrerer erstatningsordninger, viser at stadig flere straffeforfulgte får innvilget erstatning fordi siktelsen mot dem blir frafalt eller de er blitt frikjent i retten.
Avdelingsdirektør Thomas Bornø i Justissekretariatene forteller at tallet på erstatningssøknader så langt i år, viser at det kan ligge an til en økning på 20 prosent i 2008.
I 2005 ble det innvilget 178 erstatningssøknader. I 2006 var tallet økt til 197 og ifjor 187.
– Grunnen til denne økningen kan ligge i at det kom en lovendring i 2003 som har som utgangspunkt at en frifinnelse eller henleggelse skal medføre erstaning for økonomisk tap som etterforskningen har påført vedkommende, med mindre personen har opptrådt på en måte som gjør at han eller hun selv er nærmest til å bære tapet, sier statsadvokat Roar Østby hos Riksadvokaten.
– Vi må leve med at man kan bli etterforsket. Terskelen for å sette i gang en etterforskning skal ikke være for høy. Det er da naturlig at det gis kompensasjon for tap der det ender i frifinnelse eller henleggelse. Og en etterforskning handler ikke nødvendigvis om å ta noen, men om å finne ut hva som har skjedd. Kommer man ikke videre, eller man finner ut at forholdet ikke er straffbart, henlegges saken, sier Østby.

26. august :: Tap av liv og sorgbearbeiding

Sørgerlig og spesielt at tre av livets glade gutter forsvant i sjøen – har ikke opplevd Ramp så nedpå før.

Slitne folk kaver rundt etter en følelsesmessig smekk, traume og tomhet – litt som New York de to første dagene etter 9/11. Folk tar vare på hverandre og opplever kanskje samtidig hudløshet – alt er lov.

Sivert By, Torkel og Jøran til minne!

Introverte kokongunivers

De tørste og utbrente hopper ufølsomt rundt som forvirrede eller ufølsomme marsvin og fortoner seg som uvesentligheter. De utløser irritasjon, som er friksjon og ubehag. Beskyttelsesmekanismer slår inn, og katastrofen åpner for overaktive utsagn.

Nasjonalmuseet

Ledere for Nasjonalmuseet har en lei tendens til å gå av med brask og bram. I Dagens Næringsliv for 13. august (2008) handlet det om Allis Helleland.

Styret har utilbørlig blandet seg inn i direktørens ansvarsområder og bidratt til uvisshet og uklarhet i organisasjonen, ifølge Hellelands kommentarer i miljørapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).
...
– Bjelland har uttalt igjen og igjen at han har tillit til meg som direktør. Hva styret har diskutert på møter når jeg ikke har vært tilstede, det vet jeg ikke, sier Helleland.
Tidligere i år ble Ingar Pettersen engasjert som midlertidig ledelseskonsulent av museumsstyret. Han trakk seg ut med beskjed om at det måtte bli klarhet i situasjonen før han kunne fortsette arbeidet.
...
Utydelighet, inkonsekvent og lite konsistent er beskrivelser de museumsansatte har brukt om sin tidligere direktør.

Erling Dokk Holm, stipendiat ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo, skrev om høyhastighetstog i Dagens Næringsliv for 14-15. juni (2008).

Ethvert regime er avhengig av å ikke svikte grunnpremissene i det samfunnet det regjerer over. Norge som nasjonalstat er født ut av den europeiske opplysningstradisjonen som blant annet er tuftet på forestillingen om at mennesket skal strebe etter samfunnsmessig modernisering, med kontroll over naturen og rasjonell utbyttelse av landets ressurser. Det virker demoraliserende å reise rundt i et land der enkeltspor og forsinkelser er standarden.

I en annonse fra i et bilag til Dagens Næringsliv i januar (2008), benyttet firmaet Erikson coaching følgende fengende slagord:

Anerkjennende kommunikasjon og lederskap :: Coachutdanning :: Organisasjonsutvikling

Denne nettsiden omfatter tekstfragmenter som ikke er plassert i en kontekst, et lager, med andre ord ...

Thanks to the best for showing us what we can be capable of!

Now what?

What is women with boobs now to do, as cleavage just went out of fashion?

(But) I know I can make it
as long as somebody takes me home every now and then

– from Sam's Town by The Killers

x

Hallo Aage. Menneske fra fortiden. Takk for forsoek, men alle broer er brent, yepp. Lykke til med resten av livet! / Beste hilsener, Arild

KRIG

Definisjonen av krig er utdatert

Journalist Solveig Ruuds utenriksnyhet Definisjonen av krig er utdatert i Aftenposten 10. november 2007:

Når vi fredsforskere definerer krig, bruker vi som regel en samfunnsvitenskapelig definisjon: Det er selve krigshandlingene som gjør at det er krig. Når organiserte grupper retter våpen mot hverandre, uavhengig av om de er stater eller opprørshærer, definerer vi det som krig når en visst antall blir drept. I våre statistikker er det «krig» hvis antall drepte er 1000 på et år.

Janne Haaland Matlary i Aftenposten for 27. mai (2008):

Pave Benedikt XVI talte nylig i FN og overrasket med å understreke at det er en plikt å intervenere, også med militærmakt, for å beskytte mennesker mot overgrep. Så klart har ikke paven talt om det som kalles «rettferdig krig» siden 1200-tallet. Også andre tar til orde for å bruke makt der diplomatiske virkemidler ikke nytter. Skip med nødhjelp og militær eskorte ligger nå ved Myanmars territorialgrense. Men landet har en hær på 400.000 mann. Hvem vil starte en krig for å komme de nødlidende til unnsetning?

Kjetil Wiedsvang anmeldte boken «Apokalypse nå igjen?» av Simon Malkenes i Dagens Næringsliv for 28. mai (2008). Vi kunne lese:

Tidligere var apokalypsen et guddommelig prerogativ, men siden 1945 har menneskene vist at dette kan vi få til på egen hånd med litt termonukleær hjelp.
...
Forestill deg en nabo som hver dag flytter hekken enda en meter inn i din hage. Når du forsøker å gjøre noe med det, tør ikke borettslaget ta standpunkt og hagen din blir delt inn i sikkerhetssoner. Til slutt kommer du deg nesten ikke ut fordi hekken er flyttet helt opp til inngangsdøren din.

IDEALISME

Etter gjennomgang av fenomenet med anbefalte gjøremål, under overskriften Les dette før du dør, konkluderte Per A. Risnes jr. i Dagens Næringsliv for 3-4. mai (2008) som følger:

Alle vet jo at det som faktisk er viktig å gjøre før du dør, er: (1) å finne noen å elske, (2) å bli elsket tilbake, (3) å oppføre seg slik at noen gidder å komme i begravelsen din, (4) å skrive et forståelig og udiskutabelt testament og (5) arbeide for at engangsgriller og utendørsmøbler i plast blir forbudt ved lov.
Hva er vel livet verdt uten et skikkelig feilslått korstog å se tilbake på når du ligger der på det siste?

Tekstforfatter og markedsstrateg Kent Andersens skrev om 'Hva rasisme ikke er' i Aftenposten for 4. juni (2008). Vi kunne lese:

Kulturkonflikter er ikke rasisme, for kultur er ingen hudfarge. Slike konflikter har Norge hatt mellom bygder og dalstrøk i tusen år, og da er det ikke rart at den rammer folk i rare klær fra utlandet.

Som billedtekst (på nettutgaven) benyttet Aftenposten ordlyden: «Å være skeptisk til fremmede er menneskelig. Rasisme er inhumant.»

Blog Off!

Nesehårsbarten

Nesehårene er der for at du skal huske at det er uuutgammal kis du snakkær me' – òg, for å huske på Hitler'n. (Aldri glemme hiSter! Skjønner u'kke de' – så glem de'!) Snart 49, og det holder ennå – selvtilfreds og ute av stand til å gi no'!

I Aftenposten for 15. juni (2008) stilte pensjonert ringrev Kåre Valebrokk spørsmål om Finnes den nye overklassen?. Et stykke ute i kommentaren tok Valebrokk en liten historisk sveip:

Opp – og ned
Store formuer har eksistert før. De kommer og de går. Krisen i 1880-årene tok knekken på mange av dem, Christiania-krakket i 1899 likeså. Siden kom paripolitikken i 1920-årene og 30-årene etter krakket på Wall Street, shippingkrisen i 1975 og børskrakket i 1987 med påfølgende nedtur i bank og eiendom. Formuer, både gamle og nye, smeltet som isen om våren. Men nye ble heldigvis skapt.

Mer ...

Produktkontrolloven

Den slår fast at den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge at forbrukertjenester medfører helseskader.

Etter tiår med mumbo-jumbo fra ulike spin-doctors, kan det også se ut til at til og med konservative og markedsliberale krefter har nådd metning. Redaktør Stein B. Hauglid i Dagens Næringsliv er en som undertegnede har klassifisert slik. I utgaven for 18. juni (2008) kunne vi under overskriften Politiserte priser lese:

Verden er ikke så lettlurt at virkeligheten endres dersom den døpes om.

Bjørn Gabrielsen skrev om Ian Burumas oversatte bok Mord i Amsterdam – Det liberale Europa, islam og drapet på Theo van Gogh i Dagens Næringsliv for 3. juni (2008). Mellom annet kunne vi lese:

Buruma fokuserer i stedet ganske sterkt på den ettergivende venstresiden som tillot fremveksten av sine egne verste fiender midt i innvandrermiljøene de behandlet med slik toleranse.
«Mord i Amsterdam» er i stor grad et øyeblikksportrett av dagens Nederland, som på et vis er landet der gnisningene mellom europeisk liberalisme og muslimske fanatikere er lettest å observere. Enkelte av Burumas påstander kan lett overføres til Norge, som at «Konsensuspolitikken innebærer sin egen form for korrupsjon». Skildringene av en kultur der individuelle frihet er muliggjort takket være en massiv enighet i forkant om hva som er akseptabelt, er også gjenkjennelig.
Svakheten i Burumas analyse er at han nesten helt ignorerer de økonomiske og sosiologiske perspektivene.

Bjørn Gabrielsen anmeldte Klaus Hagerups Den statiske mannen (2008) i Dagens Næringsliv for 14-15. juni (2008). Hagerup hadde skrevet «en stille bok om en stille mann» denne gang, noe Gabrielsen kommenterte slik:

Hagerup har flere bøker på sin cv av det slaget man for himmelens skyld ikke må gi rekonvalesenter som prøver å komme seg til hektene etter en operasjon i bukregionen.
Av rene forbrukerveiledningshensyn må det derfor meldes at «Den statiske mannen» nok ikke er hylende festlig. Hagerup er selvsagt såpass durkdreven at han klarer å orkestrere noen komplekse situasjoner av utsøkt pinlighet, det hender også at hovedpersonen fortaper seg i samtaler med seg selv som spinner avsted i bisarre retninger som vil vekke gjenkjennelsens glede og tilhørende latter.

Bjørn Gabrielsen foretok ellers en kritisk presisering, i en anmeldelse av Bjørn Rybakkens Formsans og Design (2008) i avisen Dagens Næringsliv for 26. juni (2008):

Det hender riktignok en sjelden gang at forfatteren blander sammen vidd med platthet. I en gjennomgåelse av materialer nevner han om gummi at halvparten «går til en sanger fra Trøgstad». Men i dette mylder av detaljer kan ikke alle falle i smak hos enhver.

x

dagene som fulgte – [...] dødens fortsettelse

Fra Roslund og Hellströms bok Boks 21 (2006).

Ottar Grepstad, fremdeles direktør ved Ivar Aasen-tunet, presterte følgende presise observasjon i Dagens Næringsliv for 27. mai (2008):

... prognosar er ei tvilsam idrettsgrein der dei fleste bommar.

blogo-ticians :: blogotician

I helgeutgaven av Dagens Næringsliv for 29-30. mars (2008) skrev Reidar Mide Solberg og Live Fedog Thorsen kritisk om teambuilding under overskriften Bob, bob, bob. Et stykke uti ble Joy Buikema Fjørtoft, i Norsk Organisasjonspsykologisk selskap, sitert som følger:

– Når man foretar en intervensjon, må man vite nøyaktig hva man driver med. Noe av det mest ubehagelige vi opplever i arbeidslivet, er når det forlanges at vi skal gjøre noe vi føler vi ikke mestrer, sier Fjørtoft. Hun mener effektiv teambuilding dreier seg om «goals, roles and rules»: mål som fastsettes, roller som avklares og langsiktig arbeid med intern kommunikasjon og bedriftskultur.

I Dagbladets Magasin for 23. mars (2008) fikk Anne Thurmann-Nielsen publisert artikkelen 'En banditts bekjennelser' om 77 år gamle Frank Lucas.

– I was a different sonofabitch, fortalte han til New York Magazine i 2000.

mailto:info@norid.no

Ulykkesfuglen :: Camilla Läckberg

Med klissete fingre glodde han olmt på den grillede kyllingen som så ut som om den stirret hånlig tilbake. Og det var jo litt av en bedrift siden hodet var fjernet for lenge siden.

243

Imre Kertész :: Uten skjebne

x

'Arnstad er en farlig leder' fra 27. november 2007:

En tidligere ansatt som Dagbladet har snakket med, sier at Arnstad var en leder som var vanskelig å forholde seg til.
– Det som gjaldt én dag, gjaldt ikke neste dag. Hun ombestemte seg på oppløpssiden. Det gjaldt også i personalstyringen, så den ene dagen var du gullungen, og den neste dagen var du udyret. Man kan gjerne være en leder i navnet, men autoriteten som leder må du fortjene, sier den tidligere ansatte.

Infinite Jest av David Foster Wallace

70-tallet som polarisert og tunnelsynpreget tiår farget av totalitære tilbøyeligheter.

Gynt i Giza

Når pengene løper løpsk, får vi kulturelle skampletter som «Gynt i Giza».

prequel

Sonia Loinsworth

x

Formuleringen "en sirupsgjeng med sure gubber og grinete kjerringer" er hentet fra fjellvagina.blogspot.com.

Skråsikkerhet kunne med fordel vike for nysgjerrighet

Formuleringer fra boken Menn som hater kvinner (2005) av Stieg Larsson (2005):

Å holde seg til skriften alene: sola scriptura
skriftens tilstrekkelighet, blant de helt bokstavtro: sufficientia scripturae
troen alene/den rene tro: Sola fide
skriftens klarhet: Claritas Scriptuarae

Mon blog des vacances

Sært no(rs)k (språk)

Blommenholmske blødmer :: Kimse og Genanse

Kåre Willoch uttaler k i kimse som tynn og klar k i logikk – likeledes (tynn og klart markert) g i ord som 'genanse' og 'begivenheter'

Diverse uplasserte

nasjonal MAKT

Dagens Næringsliv for helgen 19-20. mai 2007, Det polske kommunistiske sikkerhetspolitiet, Sluzba Bezpieczenstwa (SB) Lustrasjon

I januar, i en helt annen sammenheng, benyttet forfatteren Tor Bomann-Larsen begrepene "... (vitenskapen var ikke annet enn) prosaiske underleverandører til et nasjonalsjåvinistisk kappløp" og "stormannsgalskap av kjent nasjonalt merke".

Tyrkias nei til bokstaven W – og litt til

Man kommer over så mye rart i Aftenposten. Journalist Per Nordrum hadde et utsyn/en sak om undertrykkingen av kurdere i Tyrkia søndag 10. desember 2006. Her følger et lite utdrag:

... På kurdisk inneholder hilsenen bokstaven "w", en bokstav som sammen med "x" og "q" ikke er med i det tyrkiske alfabet og følgelig er forbudt ifølge en tyrkisk lov av 1928.

Tyrkia som EU-medlem? Neppe, med mindre vi velger å kalle Irak et demokrati, da ...

Begrepene nasjonal strafferettspleie og internasjonal rettsorden bør bringes på banen, og helst daglig.

resten

Salute Per Aqua

Avisen Dagens Næringsliv for helgen 10-11. mars 2007:

soft-skills vs. hard-skills

Prosjektets hensikt er altså ikke å bidra til økt mellommenneskelig forståelse på det kulturelle plan, det som på sentraleuropeisk gjerne kalles for die Ebene, flaten – diskusjonsflaten, eller det humanistiske demokratiet.

I en avviklingssak holdes møte for å gi hverandre hverandres perspektiver.

Betalingsevnen er begrenset, men vi har vel alltids en krone eller to om vi får noe spenstig igjen for det ... Dessuten kan vi lokke med store mengder EVIG TAKKNEMLIGHET. Det er kanskje ikke så dyrt, men i min bok er alt som er evig, STORT. "Det er lenge, det", som Odd Børretzen sa ...

NOKU

Q: Hvordan tar man skjermbilder fra en PC, typisk Win/IE?

A: Trykk PrintScreen-tasten for hele skjermen, og alt+PrintScreen for det aktive vinduet, begge kopierer til clipboard, derfra kan du ta det til Word og .doc, der det fyller enormt, eller fx PicturePublisher, ctrl+shift+N og GIF, som fyller lite.

Bønder

Litt deklarering av familiebånd må til av og til: Under overskriften Pakker sammen etter 19 år, ble Gunhild Øyangen (57) portrettert av Aftenpostens Halvor Hegtun, 16. juni 2005. Blant annet ble Øyangen sitert slik:

– Det blir lite tid til analyser av eget følelsesliv, sier Øyangen. Hun skal hjem til Lensvika sør for Trondheimsfjorden, til odelsgården som har vært i familiens eie siden 1772. I et generasjonsperspektiv blir 19 hybelår i Oslo lite.

Bjørn Gabrielsen siterte økonomen John Kenneth Galbraith i Dagens Næringsliv, 21-22. mai 2005:

Fordelen med å ha vokst opp på en gård, er at ikke noe annet arbeid noen gang virker vanskelig eller slitsomt etterpå.

Retro-reprise

Bjørn Gabrielsen gjentok seg selv i avisen Dagens Næringsliv for 21-22. januar 2006, da han anmeldte boken Brakk av Sigmund Løvåsen:

Som økonomen og den tidligere bondegutten John Kenneth Galbraith har skrevet: Fordelen med å bedrive gårdsarbeid i ungdommen, er at alt annet arbeid virker lettvint etterpå.

Utenriksredaktør Nils Morten Udgaard minnet oss i 2006 om ...

... den gamle bonderegelen om at hver munn å mette kommer sammen med to nye, hjelpende hender.

Jeg er syk og skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det/tilstanden.

Plutselig depresjon

Alt er svart
En vegg av svart fløyel
spjæret av enkelte lysstriper

Lever som i en skyggedal
ved siden av det som jeg ønsker:
Å være en del av et samfunn

Vil gjerne ha klarere
beskjed om eller forståelse for
Dør jeg nå?
Av organsvikt, eller no' sånt?

Neste blogg :: oversikt = forrige (ikke)blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no