Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Webersk realøkonomi

Her er du nå :: www » no » blogg » 2008 » 3.T » og kreativ bokføring

Aftenpostens månedsmagasin innsikt er allerede ute med sitt sjette nummer, novemberutgaven. Under overskriften Moralen må gjenreises i finansverden kommenterte investor Endre Røsjø innledningsvis som følger:

Realøkonomi og moral
Wall Street, verdens finanskjerne, rystes fordi den har mistet forankringen i to fundamentale systemer: Realøkonomien og moralen. Den tyske sosiologen Max Webers klassiker: «Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd» har fått en enestående aktualitet.
Weber regnes ikke uten grunn som en av grunnleggerne av moderne samfunnsvitenskap.
Et gigantisk pyramidespill utviklet seg bak en tåke av nytale: Subprime, hedgefonds, futures, strukturerte produkter og et utall andre navn på veddemål og spekulasjoner om hva fremtiden kan bringe. Koblingen til den underliggende realøkonomien, produksjonen og forbruket av varer og tjenester, ble stadig fjernere og mer ugjennomtrengelig.
De som konstruerte spillene, tok seg godt betalt underveis i form av gebyrer, fees og hva man kaller det. De mindre innsiktsfulle kunder forsto ikke omfanget av det ansvar de påtok seg og lot seg lokke av løfter om stor fortjeneste. Men alle pyramidespill sprekker en dag, fordi det ikke lenger er nok nye kunder som lar seg lure. Hattfjelldal var reisens slutt på våre kanter.

Endelig en tydelig fortolkning på den endeløse strømmen av fagord som økonomer har bombardert oss med i den senere tid!

Kreativ bokføring

Under mellomoverskriften Kreativ bokføring kunne vi videre lese:

Max Weber påpekte den nære sammenhengen mellom den strenge protestantiske moral og den akkumulasjon av kapital som ble sentral i utviklingen av moderniteten: Hardt arbeid og beskjedent forbruk akkumulerte overskudd som ble reinvestert i ny virksomhet. Under ledelse av nøkterne protestanter rundt Nordsjøen, og senere i Nord-Amerika, skapte dette en dynamikk verden aldri hadde sett.
Finanssektoren spilte en viktig rolle i dette, så lenge den var koblet til realøkonomien. Credit på latin betyr helt enkelt «den som tror». Fremtiden er usikker, den som låner ut eller investerer må ha tillit til den som mottar pengene; og omvendt, Uten tillit, ingen tro.

«Du skal arbeide i ditt ansikts sved», synes jeg å huske var et litt utydelig dogme eller ekko fra min barndom. En populær fremstilling av protestantisk formålstenkning var jo at man skal jobbe hardt og være takknemlig for hva man får; Lønn fikk man i det hinsidige. (Det protestantiske fikk igjen etter hvert mer pietistiske avleggere, som Kalvinisme og Haugianere i Norge, sekter som var i stand til å bygge opp store verdier/mye kapital i løpet av relativt kort tid.)

Hvis jeg husker riktig, var vel Webers poeng nettopp at denne evnen til å utsette belønningen medførte kapitaloppbygging. Weber mente altså at protestantisme mer eller mindre automatisk la grunnlag for kapitalismen. Det finnes imidlertid helt andre og nyere måter å betrakte historien på.

Et alternativ til Max Weber

Avgåtte pianør Victor D. Norman, p.t. ved Handelhøgskolen i Bergen, presenterte årets nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman, i Dagens Næringsliv for 18. oktober (2008). Norman beskrev i dvelende ordelag Krugman som en økonom som evnet å tenke «på motsatt grunnlag», for eksempel i strofen:

I 30 år har han vist at sider ved internasjonale økonomiske forhold som vi trodde vi forsto, best kan forklares på helt andre måter enn de tilvante.

Et eksempel på «uforklarlige paradokser», som Krugman hadde bidratt til å nyforklare, var hvordan man med suksess kunne eksportere røde bøtter fra Norge til Sverige, og samtidg importere likedanne produkt fra Sverige til Norge. For en ikke-skolert kunne det være vanskelig å følge med i teksten når den var pepret med økonomiske termer som «stordriftsfordeler, ufullkommen konkurranse og produktdifferensiering». Men Norman kom også med et litt mer tilgjengelig eksempel:

Det tredje, og etterhvert kanskje best kjente, eksemplet på Krugmans evne til å se ting fra nye synsvinkler, kom da han rundt 1990 utviklet ny teori om lokalisering og økonomisk geografi. For første gang fikk vi gjennom det et helhetlig og konsistent teoriapparat for analyse av nærings- og befolkningsklynger – et apparat som blant annet satte oss istand til å forstå hvordan det kan ha seg at det oppstår store og varige forskjeller i inntekt og levestandard mellom land og regioner som i utgangspunktet burde ha omtrent de samme forutsetninger for å gjøre det godt.
Paradokser som de store forskjellene mellom rike land og den tredje verden, som det var mellom England og Irland helt til 1980-tallet, eller som det mange steder (som for eksempel i Italia) er mellom regioner innen et land, ble plutselig ikke paradokser mer – de ble forklarlige fenomener. Forklaringen er ikke at de som gjør det godt, er naturlige dyktigere eller flittigere enn de som gjør det dårlig – det avgjørende er primært hvem som tilfeldigvis først klarer å få etablert kritisk industriell masse. De områdene i verden som gjør det, blir etterhvert dyktigere (og kanskje også flittigere) enn resten.
Ifølge Krugman tok Max Weber altså feil når han påsto at det var protestantismens etikk som skapte den vellykkede kapitalismen – det var snarere den vellykkede kapitalismen som skapte protestantismens etikk.
Krugman har ikke vært alene om utviklingen av ny internasjonal økonomi. Kelvin Lancaster, Avinash Dixit, Gene Grossman, Elhanan Helpman, Tony Venables og en rekke andre har stått sentralt og i mange tilfeller samarbeidet nært med ham. Krugman skiller seg imidlertid ut på to måter. Det ene er at han har vært med på alle trinn i utviklingen. Den andre er at ingen har kunnet måle seg med ham når det gjelder ideer, nye og originale tilnærmingsmåter, og evne til å se og formidle implikasjonene av de nye resultatene.

Hu og hei (og høna og egget)! Det var jo nesten forståelig – og inneholdt i tillegg et forslag til å velte et gammelt Weber-dogme ut av døren. Hvorfor ikke? På grunn av at Norman var minister i en Krf-Høyre-Venstre-regjering?

Max ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no