Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Palin-land

Her er du nå :: www » no » blogg » 2008 » 3.T » valgblogg

Før Dagens Næringsliv for helgen 1-2. november (2008) hadde reporter Bjørn Gabrielsen tatt turen til Wasilla i Alaska for å lodde stemningen på Sarah Palins hjemmebane. Gabrielsen er jo spesielt interessert i friluftsliv* og snøbaserte aktiviteter som hundekjøring, så dette var vel sannsynligvis et gledelig oppdrag for den beskjeggede og noe originale skribenten. Nok om ham – eller nesten, for Gabrielsen beskrev Wasilla slik:

Bortsett fra klimaet, er Wasilla som nyere amerikanske byer flest. Stedet har ingenting som ligner på et sentrum. Hangaraktige bygninger, med tilhørende parkeringsplasser, ligger strødd langs en motorvei. Forgjengeroverganger, fortau og offentlig transport er ikke å se. I de massive kassene, dandert med en kilometers mellomrom mellom Jacobsen Lake og Wasilla Lake, ligger butikker, restauranter og servicetilbud. Det kan være varmt i bilen og i restauranten, men man er aldri mer enn noen centimeter fra frostbitt.

Kewl! Beskrivelsen, av ødslige områder med hangaraktige strukturer, minnet meg ikke så rent lite om livet på Skedsmokorset, for en fem års tid siden (før smellet).

Denne Palin tilhører jo de svakere belyste, eller mindre opplyste, som baserer sin virkelighetsforståelse på flere hundre år gamle fortolkninger av enda eldre tekster, samlet i en bok som benevnes Bibelen. Ovenstående formulering vitner vel om undertegnedes skepsis til overdreven rettroenhet, kanskje basert på manglende kunnskap om slike miljøer.** Litt uti teksten skrev Gabrielsen om Palins kirke «Wasilla Bible Church», som visstnok ligger i Mat-Su-dalen. Samtidig ble det amerikanskkirkelige begrepet «non-denominational forklart som følger:

... et ikke forpliktende samarbeid med andre kirker.

Merkelig, men USAnianske frihetsforståelse er jo basert på ikke-europeisk logikk. Eller? Et lite drypp til kom like etter, da Gabrielsen siterte pastor Larry Kroon slik:

– Da Alexis de Tocqueville reiste i USA for nesten to hundre år siden, skrev han at det var tre ting som måtte til for å ha et demokrati, og det var ærlige offentlige tjenestemenn, fri presse og fri prekestol. Så det er nok noe grunnleggende amerikansk med å søke seg til forskjellige kirker slik vi gjør.

Fiksjon?

Ola A. Hegdal anmeldte Liza Marklunds nye En plass i solen i selvsamme avis. Etter en relativt kritisk betraktning skrev Hegdal:

For å klare å nøste opp i disse trådene har Marklund sett seg nødt til å konstruere en uhyre søkt forhistorie for denne smuglerbanden, som inkluderer fosterhjem, voldtekter, drap, mishandling og kristenfundamentalisme. Forhistorien har naturlig nok røtter tilbake til annen verdenskrig, og sannelig om ikke Adolf Hitler dukker opp i en liten gjesterolle.

Morsom tanke, det der med Adolf i «en liten gjesterolle». Avslutningsvis kunne vi lese:

For lesere som ennå ikke har fått med seg at man skriver reportasjer ved å bruke pc og søkemotorer og at også kvinner kan være selvopptatte drittsekker, kan det muligens være noe å hente i denne romanen.
Andre bør styre unna.

Ola A. Hegdal anmeldte ellers Unni Lindells seneste bok i avisen for 27. august (2008), hvor vi blant annet kunne lese:

Lindell slår ofte over i en slags drømme- eller skrekkmodus. Denne stilen fungerer innimellom bra, andre ganger blir det mystiske mest ubegripelig. «Likevel hang angsten som et kjoleslep etter henne ...», er et bilde som muligens kan være forståelig for den delen av befolkningen som har prøvd å gå i kjole, hva vet jeg. Mens en setning som «Illusjonen om hvem som var hvem, byttet plutselig plass» ikke makter å overbringe meg spesielt mye informasjon. Praksisen med å innlede en scene med et udefinert «han» eller «hun», som vi først etter en stund finner ut hvem er, og hvor er, gjør det ikke alltid lett å orientere seg.

Jupp, der kom jo påminnelsen om Aristoteles' krav til eksponering av hvem som er aktør og når og hvor handlingen foregår – litt før-godotsk? Vel, med dé hadde vel Hegdal i løpet av drøye to måneder slaktet to store, ihvertfall godtselgende, krimorienterte forfattere.

Røyrvik?

Og mal aporopos ødslige befolkningsstrukturer i Alaska: 4. november kunne vi i avisens spalte På nattbordet lese en annen av Bjørn Gabrielsens nydelige formuleringer: Handlingen «utspiller seg i en bortgjemt bergsprekk». Hvilket vel minnet meg om den velsignelsen som lå i å kunne trekke seg tilbake til fjella oppe ved svenskegrensen (etter smellet).

Dessverre har jeg ikke fått anledning til å bo på en av våre minste og skrint befolkede øyer ennå, men Kjetil Wiedsvang leverte en forlokkende formulering i kommentaren uten filter i avisen for 19-24. mars (2008):

... på en øy der det var, og sikkert er, flere fuglearter enn innbyggere.

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no