Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Ikke så smart likevel?

Her er du nå :: www » no » blogg » 2008 » 3.T » Full Dive in Subprime Times

I Dagens Næringsliv for 27-28. september (2008) kom jeg over dynamitt, for min egen del i alle fall. Erlend Ofte Arntsen skrev om intelligens og ledelsesvansker, kombinert med medisinering, under overskriften Ikke så smart likevel?. Arntsen hadde lest en artikkel av psykolog Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI i et magasin, og spant videre, slik journalister jo gjerne gjør.

Men tilbake til meg, for det er vel det denne bloggen egentlig handler om. Med tanke på erfaringene fra Folken og Odda i minne, kombinert med nåværende attføringstilstand, reagerte jeg på følgende formulering:

– Hvis man tror at man i alle tilfeller kan tenke seg til det riktige utfallet av beslutninger her i verden, er det bekymringsverdig. Verden er rett og slett for vanskelig å forstå. Det er bedre å komme frem til noe man kan gjøre noe med, enn å komme frem til noe som er sant, sier han. [Arnulf]

Ja, hvorfor ikke realitetsorientere oppgaver, isteden for å forsøke å realisere absurde politiske visjoner eller tåpelige slagord (som det er så lett å slenge ut av seg i hytt og pine)? Og videre:

Resonnementet er at intelligens er en måte å løse problemer på som foregår innenfor begrensede rammer. Den måles altså best av definerte spørsmål som har et fasitsvar bakerst i boken. Men virkeligheten venter ikke på noen, og kastet ut i virkeligheten er vi tvunget til ta valg vi umulig kan vite konsekvensene av.

Kanskje selvfølgeligheter for noen, men av og til blir man jo truffet av en klisjé. Arnulf kom videre med et godt råd:

Kunsten er å kunne kombinere analytiske evner og beslutningsdyktighet. Problemet oppstår når man heller til den ene eller den andre retningen. Min oppfordring er å handle «reflektert», altså å tenke pragmatisk og hele tiden holde kontakten med mulige handlinger, og ikke la seg hyptnotisere av logiske sannheter ...

Virket vist nok for meg, i alle fulle fall. Litt senere kom jo selve perlen i teksten, hvor min egen kjepphest ble berørt:

– Panikken kommer med spørsmålet «skal jeg være med på noe som går galt?». Narkotikapolitikken er et godt eksempel. Oslo kommune har i over 20 år feilet med overdosehåndteringen, men ingen vil bli med på noe annet fordi de er livredde for ansvaret hvis det går galt. Men ansvaret for den allerede pågående feilingen er det ingen som vil ta, sier Arnulf.

Og der så jeg plutselig mine døde venner ligge under gravsteinene og jamre seg over det offentliges begredelighet.

Full Dive in Subprime Times!

På påfølgende sider i avisen skrev Live Fedog Thorsen om Angst og beven i disse tider hvor jo aksjemarkedet går til helvete og formuer forsvinner som dugg for solen, eller som de luftslott verdiene egentlig er. Thorsen hadde også snakket med psykolog Arnulf – som fortonet seg som rett mann for tider med panikk på alle bauer og kanter – i tillegg til at en Svenn Torgersen, professor i klinisk psykologi, dukket opp i artikkelen. Fedog-en skrev blant annet innledningsvis:

Frykten styrer markedet. I Tyskland kalles det «Torschusspanik», som kan oversettes med stengt dør-panikk. Det er ingen kjøpere i markedet, og de som vil bevege seg, vil ut.

Hørtes ut som smal og trang passasje. Og i passeringen kunne det bli vanskelig med det rent kroppslige også:

– Pusten er det mest alvorlige. Når du føler at du ikke får puste. Du hyperventlilerer, altså trekker luft inn uten å puste ut, sier professor i klinisk psykologi, Svenn Torgersen.

Forstadier til (eller effekten av) angst, med andre ord. It-gründer Jan Skøien ble senere sitert slik:

– Du mister fotfestet. Du er maktesløs. Det var som å være i en surrealistisk verden. Det som skjedde da, er det samme som skjer nå, aksjemarkedet stopper opp, alt ramler.
Skøien hadde sittet og sett alt bli borte.

Jo, man går rykkvis i høygir og angstrier med perioder med hvile og forsøk på å ta seg inn igjen. Men kanskje er fortiden over?

Meningskollaps

Karl Eirik Haug leverte artikkelen 'Direktørene i Hakkebakkeskogen' til magasinet D2 for 25. januar (2008). Innledningsvis kunne vi lese:

Alle som bor her i landet er utnevnt til «direktør» for et eller annet. Hvis vi ikke får gjeve titler som salgssjef eller markedsansvarlig, griner vi oss til å få trykket «direktør» på visittkortet som trøstepremie.
Det spiller ingen om vi blir direktør for en saueflokk, to marsvin, eller for en eske med 500 binders; det er tittelen som teller. Derfor møter vi andre direktører hele uken ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no