Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Tegneserier – fra undergrunn til hovedstrøm

Her er du nå :: www » no » blogg » 2008 » 2.T » Morten Harper

Morten Harper er president i Norsk tegneserieforum og skriver om tegneserier i Dagens Næringsliv. I avisen for 7. juli (2008) presterte han en fin gjennomgang av nyere norsk tegneseriehistorie. Undertegnede vil i denne bloggen ta seg den frihet å ta ut deler av Harpers tekst, rett og slett ved å påstå at det også finnes mer generell enn tegneseriespesifikk historie i teksten. I tillegg vil denne bloggen være en oppvisning i subjektiv lesning av en i utgangspunktet nøytral tekst – altså et eksempel på å lese seg selv inn i teksten. Vi starter litt uti:

Undergrunnen på 80-tallet fikk imidlertid mer varig betydning for fornyelsen av norske tegneserier, i og med at den fungerte som startgrop for dagens tetskikt av serieskapere, foruten Nielsen blant andre Steffen Kverneland, Lars Fiske og Jason. Det mer røffe innholdet i mange av disse seriene har også preget mainstreamserier som humorbladet Pyton og striper som «Pondus» og «Kollektivet».

Å fungere som «startgrop» for er senere utbredt og allment akseptert kulturuttrykk, se, det virket kjent. Det er jo den klassiske mekanismen med at nye kulturuttrykk utvikles og spirer i utkanten (både geografisk og idémessig i kulturfeltet) før det gradvis assimileres inn i hovedstrømningene. Vel, innledende faser rommer jo gjerne litt av hvert:

Det er mye svevende og rart, men også fascinerende fabulering.

Etter å ha fulgt teksten syntes jeg at Harpers utlegninger rundt tegneserier lignet svært på hvordan new wave-en (eller postpønken) fortonte seg, for eksempel i refleksjonen:

Om man leser det som et tegn på at undergrunnen ble mer streit på 90-tallet, så har man helt rett.

For hva er det egentlig som er igjen når subkulturen skaleres opp, populariseres, og gjøres om til produkter rettet mot segmenter:

Gir det så mening i dag å snakke om undergrunnsserier etter at Nielsen har brukt 120 millioner kroner på å lage en prisbelønt kinofilm basert på seriene sine? De egentlige undergrunnstegneserie var et fenomen knyttet til 70- og 80-tallets motkulturer. Denne personlige serietradisjonen ble videreført på 90-tallet.
Hvis vi ser på dagens nye generasjon serieskapere og småforlag, blir imidlertid begrepet misvisende ... de utgir alle typiske genreserier ...

Og med bred pensel krakteriserte Harper samtidstegneserier på nettstedet nettserier.no slik:

De fleste synes å være mer opptatt av å bli den neste Frode Øverli enn av å formidle et personlig uttrykk. Fellesnevneren for den nye generasjonen uetablerte serieskapere er en oppsiktsvekkende konformitet, helt motsattt av undergrunnsseriens revolt.

Uff, ja, det kan stundom synes som om revolt bare er et klesplagg man tar på seg, som en hvilken som helst annen attityd.

Mer ...

Social Suicide

Eskil Engdal skrev om klesmerket Social Suicide i D2 for 27. juni (2008). I en beskrivelse av tankene bak det nye klesmerket, kunne vi lese:

Vi lever i en tid da det prosaiske er opphøyd og det middelmådige overfokusert. Hele tiden blir vi bombardert av opportunistiske holdninger som er humør- og poengløse. Dumme folk øser dumme ting over oss, dårlig dritt blir pushet hardere og hardere – ting som er billige, stygge og overfladiske. Vi vil være et merke som bidrar til tidsånden, til intellekt og humor. Og mote er et bra medium for å få sagt noe, sier de to.

Det var herrene Matt Grey og Simon Waterfall som presenterte merket fra Shoreditch i Øst-London. Og i en mer generell sosiologisk ramme ble de sitert som følger:

Altfor lenge har menn spilt annenfiolin i det kvinnelige moteorkesteret. Vi spiller den samme monotone sangen om og om igjen – år etter år. Det er som vi danser til noen andres sang i et selskap vi ikke er invitert til. I sko som ikke passer, sier de to.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no