Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Sune Nordgren om museer som katedraler

Her er du nå :: www » no » blogg » 2008 » 2.T » Dagens Næringsliv 5-6. juli

Sune Nordgren er i skrivende stund freelance kurator, skribent og arbeider med ulike internasjonale kunstprosjekter. Han skriver for lørdagsutgaven av Dagens Næringsliv hver femte eller sjette uke. 5. juli (2008) kunne vi innledningsvis lese om museer:

Det bygges museer som aldri før. Verden opplever en museumsboom og overveldende kritikere skriver om «de nye katedralene».
Men sammenligningen med katedraler ble brukt allerede for et kvart århundre siden, da med en viss relevans, når de tyske delstatene konkurrerte om å ha det fineste kunstmuseet. Først ute var Hans Holleins fargerike blomst i Mönchengladbach, fulgt av Dissing+Weitlings hvelv i Düsseldorf, Busmann og Haberers pyramidale labyrint i Köln – som bokstavelig talt overskygges av Kölnerdomen – og James Sterlings eksklusive tunnelbanestasjon i Stuttgart, til selve kronen på verket: O.M. Ungers matematisk oppbygde tempel i Hamburg.
Forskjellen er at nå handler det ikke lenger bare om museer for kunst, men for biler, historie eller ny teknologi. Nå er det dessuten et verdensomspennende fenomen, uten at man dermed snakker om «de nye moskeene».

Så gikk Nordgren, i originalteksten, gjennom den neoklassiske påvisningen av at langt flere går på museer enn på kamper i Bundesliga samt kultur som identitetsmarkør. Men det var arkitektur som kanskje var hovedtemaet:

Begrepet katedral har fremdeles med utseende på helligdommene å gjøre, bygningene blir attraksjoner i seg selv. Mer enn innholdet, er det husene som har tiltrekningskraft. Motsetningen mellom å popularisere – å nå et så stort publikum som mulig – og vektlegge det nesten sakrale rundt kunsten, å tilby unike opplevelser, har overmannet museene. I lobbyen trenger butikkene seg sammen som kremmerne i tempelet, med en overflod av souvernirer, mens det i utstillingssalene er langt mellom ikonene. Der skal menneskene kjenne hvor små de er, og oppleve det storslåtte, nærmest religiøse. Dette blir en umulig balanse som bare kan håndteres om man gjør det til en utfordring i seg selv – der ambisjonen blir å holde begge nivåene så jevne som mulig. Noen få museer klarer dette, som for eksempel danske Louisiana.
Utstillingen om det 21. århundrets nye museer på Louisiana har den passende tittelen «Prestisje eller paradis». Louisiana er sammen med Guggenheim på Manhattan gode eksempler på disse kontrastene i samtiden – de åpnet da også årene etter hverandre. De skaper diametrale modeller for det som nå er blitt visjonære ytterligheter. Et enten eller. Enten er museene praktfulle primadonnaer midt i byen eller så er de eremitter som gjemmer seg i landskapet. Det var Frank O. Gehry som skapte museet som igjen skapte den effekten som nå ofte etterstrebes: At en region i tilbakegang kan endre sin skjebne med et kunstmuseum som katalysator. At en nedslitt havneby som Bilbao på noen år kunne bytte fra terrorisme til turisme, ble en veiviser for mange utmattede industristeder i Europa.
Men det handler ikke bare om prestisjefylte katedraler lenger. Det dreier seg om kulturimperialisme og verdenshegemoni. En forflytning av den gamle koloniale Vestens rikdommer og initiativ østover – der de nye rikdommene finnes. Her får motarkitektene, de som skaper de virkelige kreasjonene på verdensarkitekturens catwalk – ta ut svingene på ordentlig. Øya Saadiyat utenfor Abu Dhabi er på 27 kvadratkilometer og helt ubebodd. Den skal nå med over 200 oljemilliarder forandres til en «kulturøy» og til «den største konsentrasjonen av samtidige kunstressurser i verden.»

Originalteksten inneholdt naturligvis langt flere interessante perspektiver. Over kunne du lese et utdrag. Det viste seg ganske snart at flere journalister hadde funnet veien til Louisiana. Kåre Bulie hadde et tilsvarende stykke i Dagbladet, mens Truls Ramberg skrev for Aftenposten. Sistnevnte journalist vinklet sin artikkel med flere franske referanser, noe i motsetning til Nordgren.

Aftenposten ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no