Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Helsesjekk av det norske sprog

Her er du nå :: www » no » blogg » 2008 » 2.T » Finn-Erik Vinje

Sylfest er jo vår oppnevnte supermann i det norske språk, som leder av Norsk språkråd og offisiell riksssynser om ord og vendingers opphav på Språkteigen. Med partiboka i orden tillater Lomheim seg ofte utlegninger som virker påtakelig subjektive. En vel så interessant stemme er professor emeritus Finn-Erik Vinje. I Dagbladet for 10. juni (2008) kommenterte Vinje årets språkmelding fra departementet. I leserinnlegget var minst tre forskjellige agendaer innbakt:

  1. Hylekoret (som hevder at norsk er utrydningstruet) har ikke nødvendigvis rett
  2. Språkrådet er til tider og av natur overdrevent foretaksomt
  3. Et obligatorisk sleivspark til politiske myndigheter

Her tar jeg kun med utdrag som omhandler førstnevnte punkt, frykten for at det vakre norske språket skal forgå:

Hele det norske basisvokabularet ligger intakt, og viktigere enda: Grammatikken står uantastet: Vi former spørsmålssetninger på norsk og ikke på engelsk vis, vi ordner ordenes rekkefølge etter gammel oppskrift, vi omformer setninger fra aktiv til passiv etter hevdvunne mønstre, osv.
Jeg samtalte ubesværet med min bestefar, og like glatt går kommunikasjonen mellom meg og mine barnebarn.

Enkelte nye ord vil ha kommet til, mens bruken av andre enkeltord sannsynligvis vil ha avtatt. Sistenevnte er likevel notert og vil leve videre som historiske størrelser – kun få har vel bruk for termer fra utgått teknologi eller slenguttrykk fra jazzen på 30-tallet. Men videre:

Kikk på en ordbok over nåtidsnorsk: la oss si at den har 60000 oppslagsord. Bare 2000 av dem, eller 3%, er ekte norske i den forstand at de ikke er lånt fra et annet språk! Det kommer av at vi fra jernalder til atomalder har stått i kontakt med verden omkring: lånordene har formidlet materielle og åndelige kulturimpulser, de har vært tingenes og ideenes ledsagere.
Man snakker om den engelskspråklige invasjon av fedrelandet og forestiller seg at undergangen er nær. Betenk så at det i en alminnelig avistekst er omkring 3 nyere engelske lånord per 1000 løpende ord tekst, altså 3 promille. Er det mye? Tja, de fleste avislesere synes neppe at innslaget er så stort at det hemmer lesningen.

Touché. Men alvorlig:

... at norsk taper terreng i visse sektorer av samfunnet, er ubestridelig. Blant naturvitere skrives det ikke lenger doktoravhandlinger på norsk. For enhver som i dag skal gjennomføre en utdannelse på høyere nivå, er det nødvendig å beherske engelsk ...
Vi må åpenbart belage oss på en situasjon der flere og flere nordmenn blir tospråklige – engelsk på jobben, norsk hjemme.

Vel, dét er jo en situasjon som ikke er så langt unna, hverken for Statoilansatte eller folk som jobber på festivaler med gjestende band. Konklusivt:

I den verden vi nå er trådt inn i, overtar engelsk den rolle latinen hadde – med den forskjell at engelsken er et mer demokratisert middel til kontakt utad.
Men for øvrig kan vi sove godt om natten. Norsk språk har helsa.

Og overskriften var Norsk har det utmerket!

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no