Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

MuSiiK » første tertial (2008)

Her er du nå :: www » no » blogg » 2008 » 1.T » Musikkblogg

Denne nettsiden rommer tekstfragmenter med svak kontekst ...

I Dagens Næringsliv for 20. februar (2008) skrev Audun Vinger litt om endringer i musikkbransjen foran årets by:larm. Innledningsvis kunne vi lese:

La det være klinkende klart: ryktene om platebransjens død er betydelig overdrevet. Skribenter som undertegnede har det nærmest som levevei å gnure om musikkindustriens forestående endelikt, gjerne med papiravisa på slep ned i avgrunnen. Som om forståsegpåingen gjøres med en selvskaders ukuelige, masochistiske grundighet.

Ingen slipper unna

Under vignetten Slik lever vi nå skrev Per Asbjørn Risnes Jr. om middelalderen i Dagens Næringsliv for 23-24. februar (2008). Vi kunne lese:

– Når alle prøver å være spesielle, mislykkes nesten alle, siden det unike blir det vanlige. De få som klarer seg, føler seg isolert og misunt. Resten føler seg som tapere siden de ikke er gode, rike eller lykkelige nok. De som er lykkeligst, er de unge og de gamle. De på midten har det verst.
– Jeg blir deprimert bare av å høre om det der.
– Midtlivskrisen er blitt global. Ingen slipper unna. Den kommer visstnok snikende, lammende, uten at man merker det. Det ene sekundet er du full av hipsterkunnskap, vibrerer på de rette stedene og har bypulsen intravenøst, i det neste er du usikker på om du slo av strykejernet og kan ikke lenger lese holdbarhetsdatoen på spekesildpakken.

Fredrik Drevon vakte et herlig-salig rabalder sommeren 2006, da han heiv bensin på prostitusjonsbålet. Sent i november 2007 kom han med en analogisk kronikk om Den Norske Husbåten, under tittelen Danskebåten, en karikatur av Norge. Betraktningene rommet en flatfyllet nasjon, og (sannsynligvis etnisk bleke) nordmenn på båttur til kontinentet, som han karakteriserte slik:

I likhet med alle andre grupper, består også denne gruppen av unike individer av varierende intellektuell og fysisk tonnasje.

Forenklinger og forsimplinger er jo gjenkjennelige, og om kollapsen i det verbale uttrykket, folks taleferdigheter, skrev han blant annet:

... det (er) lett å få et nytteforhold til språk. Språket blir bare et verktøy man bruker til å bestille øl.

Hvilket kanskje tangerte innlegget Norsk som lavspråk av Aftenpostens kulturredaktør Per Anders Madsen, 16. november 2007, hvor vi kunne lese en karakteristikk av NorwEnglish:

... mye av engelsken går etter formelen BSE – Bad Simple English ...

Norsk fortrinnlighet

For undertegnede har rockemusikk etter hvert fortont seg mer og mer som abstrakt eller absurd kunst, med sterkt islett av utvidet pubertet. 25. januar (2008) ble Ole-Martin Ihle titulert journalist og musiker i magasinet D2, hvor han reflekterte over et lengre opphold i New York, US of A. Vi kunne lese:

Realverdien står ikke i forhold til symbolverdien

Historiker Nils Rune Langeland ble portrettert av Liz Buer i Dagens Næringsliv for 12-13. april (2008). Om «normalitetskonspirasjon» kunne vi lese:

– Dannelseskulturen i et likhetssamfunn er pubertal, noe lignende highschool-komedier. Å være «populær», det vil si lik det å være en vinner i åttende klasse, er normen for vellykket sosial integrasjon i dag.

Hvilket vel var passende kommentar å publisere den dagen den nye operaen ble åpnet.

Sånn jeg vil ha det

Tommy Olsson slo til med en hommage til Svartlamon i artikkelen 'Kvinners godhet' i Morgenbladet for 25. april (2008). Innledningen gikk slik:

40 timer i Marseille, og det rett fra Svartlamo'n i Trondheim. Hvorfor? Fordi det er jobben min. Og fordi denne utstillingen ikke befinner seg nærmere enn Marseille. Og fordi jeg på en måte er fra Svartlamo'n, det ligger en tung og ufravikelig logikk i min modus operandi som ikke ville vært den samme uten. Ikke på langt nær. Og jeg må si jeg er litt rørt over nettopp å ha sett Svartlamo'n barnehage, som tidligere het Strandveien Auto – fordi det er et hint om at det lønner seg å si ifra, og fordi det ikke engang fantes barn der da jeg bodde der. Fordi det er så sjelden de onde ikke vinner konflikter av den sorten som fant sted på Svartlamo'n for noen år siden, da menneskene som bodde der skulle få sine hus jevnet med jorden. Og nettopp det gjør meg merkelig håpefull der jeg sitter på toget fra Paris. I den grad at jeg begynner å bli redd for at jeg faktisk er på vei å bli voksen. Jeg mener, jeg er jo ikke voksen, bare jævlig gammel, og det er jo sånn jeg vil ha det.

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no