Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Litteraturtertial

Her er du nå :: www » no » blogg » 2008 » 1.T » om tekst og lesning

(Les gjerne neste blogg først!)

Apropos name-dropping

I artikkelen 'Hæstkuken som fikk rett' i Morgenbladet for 23-29. november 2007, skrev Håkon Gundersen:

Språket [i prosjektet] er komplett kaudervelsk, rimbereidsk og oblidorsk.

Mens formuleringen «full av navn, men mager på persontegning» sto å lese i utenriksredaktør Kjell Dragnes' kommentar 'Drageløpere, medløpere, motstandere' i Aftenposten for 3. februar (2008).

a-ha!

Ola Hegdal ga meg en lettere flau a-ha-opplevelse ved lesning Dagens Næringsliv for 1-2. mars (2008). Jeg hadde glemt av en kjent fortellerskikkelse:

Plottet minner langt på vei om typiske modernistiske øvelser der man, ved å bruke en upålitelig forteller, stiller spørsmål ved hva som er sant og hva som er usant, hva som er virkelighet og hva som er litteratur.

Den upålitelige fortelleren kunne vel passe som beskrivelse på flere av de stemmene jeg har lest de senere årene, men jaggu hadde jeg glemt av den posisjonen!

Sak-lig

Kåre Bulie anmeldte Johan L. Tønnessons bok Hva er sakprosa i Dagbladet for 10. mars (2008). Vi kunne lese:

I avsnittet om ulike tekstkulturer festet jeg meg særlig ved Tønnessons ikke ukontroversielle påstand om stiloppgavenes implisitte forventninger: «Skolens tekstkultur tillater visse meninger og utelukker andre, men uten at normene gjøres eksplisitte». Er det virkelig slik at norsklærere reagerer negativt på andre synspunkter enn de «korrekte», men ofte dørgende kjedelige?

Hvilket tangerte en mental partisjon hos undertegnede, en sytten-attenårings refleksjoner om den norske skolens egentlige målsetninger: Å temme eller kultivere de unge og bringe dem inn i folden av akseptable tankemønstre. Nok om det.

Ihjel

Bjørn Gabrielsen anmeldte boken The Enchantress of Florence av Salman Rushdie i Dagens Næringsliv for 26-27. april (2008). Innledningsvis kunne vi lese:

Titall mennesker er blitt drept som konsekvens av hans bøker, mange av dem demonstranter som aldri har lest et ord av ham og som er blitt trampet ihjel av sine egne meningsfeller mens de har ropt på forfatterens død.

Den nye, sure vinen, igjen

I Dagens Næringsliv for 28. april (2008) anmeldte Kjetil Wiedswang unge Torbjørn Røe Isaksens bok Høyre om (2008). Innledningsvis kunne vi lese:

Med litt ujevne mellomrom har livstrette norske menn i 20-årene stoppet sine piper, kokt tevannet til boblene var så store som dueøyne, sukket over at de har kjedet seg siden renessansen, erklært seg som den nye vinen – og gjenoppfunnet konservatismen.

Å ha «kjedet seg siden renessansen» var et nytt uttrykk for undertegnede, et begrep som vitner om en lede som harmonerte godt med øvrige blaserte utakknemligheter i anmeldelsen. Wiedeswang var forøvrig ikke mer lojal enn at han avsluttet anmeldelsen slik:

«Høyre om» er en grei bok så langt den rekker, men den slutter omtrent der den begynner å bli interessant.

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no