Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Banksy

Her er du nå :: www » no » blogg » 2008 » 1.T » Erling Dokk Holm

I avisen Dagens Næringsliv for 26-27. april (2008) skrev stipendiat Erling Dokk Holm igjen om arkitektur. Denne gang skrev Holm om gatekunstneren Banksy, blant annet:

Rundt århundreskiftet gikk han over til å bruke sjablonger – altså utklippede rammer. Etter eget utsagn ble Banksy tvunget over til sjablongkunsten av politiet, fordi det går mye raskere å fargelegge en sjablong enn å arbeide langsomt på en vegg med sprayflasker. Rundt 2001 dukket det opp sjablongkunstverk med hans signatur på i en rekke engelske byer, og navnet ble raskt kjent. Kanskje ikke så rart, på sitt beste er Banksy den skarpeste kommentatoren i britisk samfunnsliv i dag, og den med den modigste metoden: han tar med seg sine sjablonger og sprayflasker og går ut i byen i det mørket siger på.

Den vakte minner, teksten, om varme forsommernetter langs trønderske motorveier – for deretter å bli hundset av maktens lakeier (les: Adresseavisen) for, slik Holm skrev om London Transports motstand:

Det er som å høre Goebbels omtale sin samtids mest avanserte kunst, han kalte den som kjent «entartete kunst» (degenerert kunst).
Banksy er et fenomen som avslører hvor repressivt et moderne samfunn kan bli og fortsatt smykke seg med tittelen demokrati. At Banksy samler støtte hos alt fra vanlige folk til kunstkjennere og superstjerner, kan tolkes som at den glatte strømlinjeformede byens kontroll og disiplin også kan føles klam og fremmedgjørende. Banksy gjør noe veldig enkelt, han tar gaten tilbake. Samtidig er det ytterst komplisert rent praktisk.
Slik går han inn i en tradisjon som både inkluderer de klassiske venstreorienterte kulturaktivistene og mer kunstorienterte retninger, slik som situasjonistene. Imidlertid gjør Banksy også noe mer, han forbinder denne typen aktivisme med et formspråk som alle – og ikke minst de uten noen årelang trening fra kunstgallerier – skjønner. Banksy river effektivt ned den etablerte oppfatningen av at moderne kunst kun har appell hos de øvre utdannede samfunnslag, og viser at billedkunst ikke trenger å ende opp som en dekorativ eller terapeutisk genre for de innvidde. Tvert imot kan denne typen kunstaktivisme være politisk, samtidig, underfundig og ikke minst virksom på gateplan.

For å komme ned på jorden, med et konkret forslag, skrev Holm avslutningsvis:

Alle byer burde ha en Banksy eller ti. Ikke minst ville det ha effekt på taggingen. Det er nå blitt comme il faut blant vanlige småtaggere å hate Banksy, og det er ikke så merkverdig. Han har hevet nivået så mye på gatekunsten, at de tradisjonelle taggerne stort sett faller igjennom. Den evnen til presis artikulasjon som Banksy behersker, setter nye krav til alle med en sprayflaske i lomma. Og bra er det.

La budskapet ljome gjennom gatene: Ut og jobb med saken! Bli flinkere! Bruk tid!

In extenso

Lenke til en morsom sak om Banksy hos VG-nett

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no