Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Fis for fred! :: Atle Antonsen

Her er du nå :: www » no » blogg » 2008 » 1.T » den lille revejakta=kjendiserier

Bare en liten notis, uten særlig sammenheng forøvrig:

hu-mor

Komiker Atle Antonsen ble portrettert av Per Asbjørn Risnes jr. i avisen Dagens Næringsliv for 9-10. februar (2008), og vi kunne lese:

Atle Antonsen har bevist at man kan trille av seg et terningkast. Det er mulig å komme seg opp og frem med ansiktet plassert på de nederste 50 prosentene av hodet, som Golden så diplomatisk har sagt det. Det går an å strekke seg selv uten hals.

Nå ja, humor som går direkte på folks utseende er jo så definitivt av enklest forståelig sort. Tydeligvis var det en utveksling som hadde foregått, og som ble gjengitt som følger:

– Jeg er tjukk, blid og folkekjær. Mens du, Golden, er bare tjukk, sa han.

Hvilket kunne fungere som eksempler på strategien:

Han har blåst opp sine egne skavanker og uvaner til lett gjenkjennelig humor.

Sjarmerende, og effektivt. Litt mer intelligent ble det heldigvis etter hvert, til og med en muntert formulert observasjon med kulturpolitisk tilsnitt:

Det hjalp ikke med opplyst enevelde i TV2-konsernet. Kanal 24 ble for dyrt. Den lot seg ikke redde.
– Vi har hatt det bra, men kanalen hadde jo en tung start. Valgerd Svarstad Haugland er ikke perfekt som maskot for en radiokanal. Da kan du jo ikke vinne.

Innledningsvis ble Antonsen ellers kreditert for å ha deltatt i «ungdomsteateret» Storms oppsetning av Georg Orwells «Animal Farm». Undertegnede hadde selv ikke tenkt på det politisk korrekte Storm-teatret på en stund, men Erlend Loe var vel også innom der, pluss en rekke andre interessante figurer med noe svakere popularitetskapital (eller sosial kapital – les Bourdieu!) i dag. Like oppsiktsvekkende var det kanskje at Antonsen også skulle ha levd «et trekkfullt og karskdynket liv på Svartlamoen», hvilket vel – foreløpig – bare halvveis kan verifiseres.

Sosial kapital og (mulig) innhold

I Dagens Næringsliv for 22-23. desember 2007 åpnet ballet politisk redaktør Sofie Mathiassen med spalten uten filter med følgende tilgjengeliggjøring av Bourdieus begrep sosial kapital (utlagt av danskene Gert Tinggard Svendsen og Gunnar Lind Haase Svendsen):

Sosial kapital er da definert som summen av det uformelle samarbeidet som daglig foregår på kryss og tvers mellom borgere, mellom borgere og velferdsstat, og som hviler på tillit og normer bygget opp gjennom en lang historie.

Et kultursosiologisk mikrounivers, der. Vi takker og bukker!

Riksklysa

I Dagens Næringsliv for 10. mars (2008) skrev førsteamanuensis Runar Døving ganske så underholdende om merkevarer.* Hovedmeldingen var vel at avisen Verdens Gang med sitt valg av rosa som tema for sportsseksjonen hadde foretatt et hårreisende valg. Men snutten som virkelig traff meg, gikk som følger:

Vi må opp på scenen for å ta imot applaus og premier. Jeg bukker, og Falck slenger til oss en pappeske med effekter, som om vi var bikkjer, mens han ser en annen vei. Jeg er imponert. Jeg trodde drittsekkimaget til Falck var et image. Han er ekte.

Personlig har jeg ikke mange forestillinger om denne såkalte riksklysa, men jeg assosierte inn et par andre forunderlige tekster, forfattet av Mads Larsen; I lesbisk nigger gjorde hovedfiguren i boken et poeng ut av å alphe en annen figur. I korthet markerte hovedpersonen seg som en alfahann ved å totalt overse den andre figuren, som hadde dominert scenen/bardisken med en danseoppvisning. «Et interessant maktgrep,» tenkte jeg, og like etter fant jeg at mekanismen fungerte helt utmerket i min egen hverdag også – kvalmende nok! (Etter å ha tenkt meg litt om, er det vel blant de eldre tricksene: Usynliggjøring som hersketeknikk ...)

Mer Bourdieu ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no