Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Den kalde huden

Her er du nå :: www » no » blogg » 2008 » 1.T » Albert Sánchez Piñol (2002)

Spennende lesning for en som er opptatt av øde strender og forrykte mennesker: Den kalde huden (2002) er etter omslagets lett euforiske vaskeseddel en bestselgende thriller av katalonieren Albert Sánchez Piñol. Allerede i anslaget til kapittel to kunne man finne noe som fortonte seg som en liten perle (og som korresponderte med undertegnedes egen utvandring fra Trondheim til Svalbard tilbake i 1994 – et ønske om å søke ut til koloniene når det bare var nok normalitet):

Det skjer en gang iblant at vi forhandler om fremtiden med fortiden. Man setter seg på en stein for seg selv og anstrenger seg for å nå frem til en pakt mellom det som har vært, de store nederlagene, og det som skal komme, det store mørket. Hva det angikk, satte jeg min lit til at tiden, ettertanken og fjernheten skulle gjøre underverker. Det var ikke noe annet som hadde ført meg til denne øya.

Og det var jo en riktig så optimistisk forestilling, sett i lys av hva som skulle komme. Hovedpersonen, utstasjonert værobservatør på en utpost i Sørishavet, ble umiddelbart slengt ned i et eksistensielt mørke, med selve livet som innsats. Og for at livet skulle kunne berges måtte han skape en allianse med øens andre menneskelige beboer, den motvillige fyrvokteren.

... denne gangen stelte han ikke i stand noe trøbbel. Den germanske rasen er slik. En lang og smal intelligens som går rett frem helt til voldelige omstendigheter tvinger ham til å svinge nitti grader. Iallfall tilsynelatende avfant han seg med mitt nærvær, som en fullbyrdet kjensgjerning.

Den andre, fyrvokteren, tok seg tidvis god tid i sine avveielser og vurderinger av mulige scenarier:

Han fylte pipehodet med et skulende blikk, hele tiden på vakt. Akkurat da minnet han om de voltairianerne som anspenner fantasien til det ytterste og dermed bygger barrikader. Han var kroneksemplet på en mann som lever innenfor rammen av én, bare én eneste sannhet, som til gjengjeld er fundamental. Han hadde evnen til å forenkle. Man kunne si at han var forenklet så mye, og så godt, at han var i stand til å forstå det grunnleggende problemet.

Oi!

Vår hovedperson var en skolert mann, med praktisk logistikkbakgrunn fra IRA (eller en forløper for Den Irske Republikanske Armé); en talentert ung mann som var skuffet over hvordan det nye irske byråkratiet som overtok britenes administrative roller (ikke ulikt den skuffelsen man ser blant enkelte beboere på Svartlamon når visjonene skal virkeliggjøres). I kampens hete, som pågikk i søratlantisk sensommer, ga meterologen seg tid til å reflektere:

13. januar
For å bygge videre på Musashi: Den gode krigeren blir ikke definert av den saken han forsvarer, men av den meningen han er i stand til å trekke ut av kampen. Dessverre har denne aforismen ingen gyldighet på fyret.

Slike betraktninger fylte spennet mellom det voldsomme fysiske aspektet, kampene, og det sjelelige metafysiske nivået hvor hovedpersonen etter hvert kom til flere vakkert beskrevne erkjennelser, som for eksempel i dialogen:

– Det er med planter som det er med mennesker, de er ikke gode eller onde, de er forskjellige, svarte jeg og tok en slurk. – Noen er kjente og andre er ukjente, slik er det bare.
– Verden er full av onde mennesker, meget onde. Man må være bra naiv om man tror på menneskenes godhet.
– At hvert enkelt menneske kan være bedre eller verre av natur, er helt og holdent irrelevant. Spørsmålet er om menneskene, når de slår seg sammen, danner et samfunn som er godt eller ondt. Og summen for alle mennesker er ikke avhengig av den enkeltes tilbøyeligheter.

Det var en god del eksistensielle utfordringer, for å si det mildt, som møtte våre karakterer i fiksjonen. I en temmelig på-kanten-situasjon tenkte vår hovedperson:

Livet er ikke rare greiene. Det hender imidlertid at menneskene på sin ferd gjennom verden oppviser små tilløp til å tenke seg om.

Begrunnelsen for slike tendenser til postulater, og resonnementene bak, kan du jo selv lese i Den kalde huden (2002), skrevet av Albert Sánchez Piñol. Nevnte jeg at den velskrevne boken var en av beste spenningsbøkene jeg hadde lest på lenge?

Les meir ...

Neste blogg :: oversikt = forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no