Aviser om litteratur

Ekte misunnelse

Jens M. Johansson og Lars Backe Madsen er jo blant Dagens Næringslivs mange morsomme spaltister. I avisen for 13-14. oktober (2007) skrev de med misunnelse om det nye Litteraturhuset i Oslo:

Men hva med pressen? Pressen har ikke noe eget hus. Dette sier noe om vår tid. Ikke et vondt ord om forfatterne, som også tyr til det skrevne ord, bare ikke så ofte, men hvis vi skal være ærlige: hvem bryr seg om deres langdryge, retningsløse vammel om morsbindinger og nervesanatorier? Det forfatterne trenger er ikke et hus fullt av absint og rødvin, men en institusjon med strenge rammer og krav til jevn produksjonsflyt. Vi sier som Dagblad-nestor John Olav Egeland: Det er stadig forskjell på flis og bjelke.

På jakt etter innhold

Ane Farsethås slo også til i samme avis, da hun anmeldte en debutants verk:

... hvorfor virker det som om alle norske forfattere bare har en oppvekst på deling?

... spurte hun innledningsvis, før hun mot slutten skrev:

Spørsmålet om hvor mye nytt det er rimelig å forvente stiller seg selv i forbindelse med slike debutanter. For består ikke litteraturen egentlig av stadig nye forfattere som forteller en liten bit av menneskenes evige historier på sin måte? Slik oppvekstsjangeren praktiseres av et stort antall norske forfattere, blir det samlede inntrykket likevel desverre mer et sett sjablonger stanset ut av samme form, enn et sett ulike versjoner som utdyper og utfyller hverandre.

He-he, der ble en liten Jante-jævel spikra opp på veggen, ja!

Shangri-la-la-la ...

I Dagens Næringsliv for 30-31. juli 2005 skrev Bjørn Gabrielsen – da han anmeldte tulleboken The Truth About Hillary: What She Knew, When She Knew It, and How Far She'll Go to Become President – følgende:

Så lynrask er Klein til å hoppe på det minste indisium at leseren allerede før side 100 har skrattet på seg brokk og langvarig sykehusopphold.

Ja, lesing er et slit for magemusklaturen, av og til.

Mer ...

Åge :: 15-31. desember 2007