Mulig kandidatur til styrevalg

Undertegnede er foreslått som kandidat til styreverv i Boligstiftelsen Svartlamon. I den forbindelse er det naturlig å reflektere litt over ståsted og synspunkter på Svartlamon, noe som presenteres her:

Personlig bakgrunn

Undertegnede har vært involvert i anarkiske kretser siden 1975, og er således blant de eldre beboere på Svartlamon. Med liberal innfallsvinkel til anarkisk ideologi, er jeg mildt sagt skeptisk til autoritære eller tvangspregede løsninger på utfordringer.

Botid på området er seks måneder, men prosjektet er fulgt fra den spede begynnelse på åttitallet. Jeg har ikke deltatt i utviklingen, men observert prosjektet hele veien. Distansering til prosjektet òg lydhørhet har åpnet for tilgang til kritiske kommentarer fra noen av boligstiftelsens sentrale samarbeidspartnere.

Svartlamons status og undertegnedes vurderinger/oppfatninger

Området er i en helt annen situasjon i dag enn for ti år siden, da slaget/slagene om Svartlamon sto. På nittitallet var det enkelt å opprettholde tydelige forestillinger, for alle parter.

Utfordringen i dag er å skape et mest mulig praktisk og best mulig konstruktivt samarbeid med tidligere "fiender" – noe som kunne bli gjensidig fruktbart og en vinn-vinn-situasjon. Gjennom et aktivt samarbeid med Trondheim kommune, og andre offentlige parter, kan man bidra til å skape endringer i en større sammenheng. Samtidig vil Svartlamo-prosjektet bli utsatt for press og krav om gjennomføring – noe som ville være sunt for alle parter!

Undertegnede kan bidra til å skape en effektiv og levedyktig organisasjon som åpner for faktiske, finansierte rom ('rom' i utvidet forstand) for praktisk anarkisk arbeid. Sparsommelig institusjonsstruktur kan være én målsetning som folk på Svartlamon kanskje kan enes om. Frihetlige organisasjoner er ikke nødvendigvis umodne og kaotiske, men ideelt sett strømlinjeformede i den grad det er nødvendig for at de skal være levedyktige.

Sistnevnte poeng er naturligvis overordnet, og etter Norsk lov er det til og med styremedlemmenes personlige juridiske ansvar(!) å sørge for sunn drift. Styrerollen rommer med andre ord et lovpålagt ansvar som man verken kan løpe ifra, stikke hodet i sanden og benekte eller late som om ikke eksisterer. Et styre kan derfor ikke passivt sanksjonere tiltak som bryter med overordnete ideer eller strategier. Som styremedlem plikter man derimot – dessverre vil kanskje noen si – å reagere på ansvarlig vis.

Prosjektet Svartlamon kan tidvis virke modent for nedlegging. Lite av foreslåtte tiltak er igangsatt eller gjennomført. Årsrapportene kan leses som smådesperat skjønnmaling av virkeligheten, med opplisting av ikke gjennomførte delprosjekt og lovnader som heller ikke er gjennomført.

Svartlamon kan dø ut hurtig om man ikke bygger sterkere strukturer og setter igang tiltak som peker i mer varig retning. Den daglige tralten her nede preges i liten grad av noen frihetlig ide, dessverre mer av aktiv bortforklaring. Det meste sklir av seg selv, og folk virker mer opptatt av å påpeke storsamfunnets mange feil enn å skape reelle alternativer, og dessverre vil jeg nok benevne slikt for impotens. Hvorfor er ikke beboerne i sterkere grad forpliktet til å delta i styring og praktisk arbeid? Hvorfor tillater organisasjonen gratispassasjerer og snylting?

Svartlamon er i dag for trangt, både mentalitetsmessig og sosiologisk. Bydelen ville hatt godt av å utvide repertoaret ved å åpne for alternativkulturer med avvikende visjoner og horisonter. Poenget med et slikt eksperiment vil ikke være å skape én homogen gruppe, men å skape en flora av varierte livsstilsvalg og kulturuttrykk.

Prioriteringer (Kom ut av kokongen!)

En oppegående økonomi vil være førsteprioritet. Uten et reelt fundament kan man ikke skape mye annet enn en vaklevoren, sårbar og nedleggbar struktur.

Dernest kunne det muligens behov for en klarlegging av roller.

På det strukturelle/organisatoriske plan kan det synes uklart hvem som har hvilke mandat, og eventuelt hvem som utøver makt i skyggene:

• Hva er styrets mandat?
• Styrer FlyKo i virkeligheten Svartlamon?
• Har de ansatte noe reelt handlingsrom?

Slike spørsmål bør (og må?) diskuteres og eventuelt avklares, slik at det blir tydeligere hvem/hvilke funksjoner som har faktisk myndighet i gitte sammenhenger (profesjonalisering).

Også kvaliteten på beslutningsprosessene bør styrkes, slik at man er forutseende i forhold til mulige hendelser, fremfor defensivt å bedrive reparasjonsarbeid i etterkant. Å lære av erfaringer er vesentlig.

Dernest kan man vurdere om man ønsker en parlamentarisk fordeling av roller med hensyn hvilke fora (hvem) som fatter faktiske juridiske vedtak, og hvem som iverksetter vedtatte strategier og tiltak (administrative og operative nivå).

På individnivå, både blant beboere, representanter og ansatte, kunne miljøet vært bedret ved å ta en kikk på løsmunnethet. Rykteflom og uforsiktig omgang med lite faktabasert 'informasjon' bør begrenses. Slikt skaper kun negativitet og nedbryting, såvel internt som eksternt. Én løsning kan være bedre informasjonsstruktur samt ansvarlig deltakelse.*

Dugnads- og frivillighetsordningene bør evalueres, da de ser ut til å fungere særdeles svakt.

Struktur vs. idealisme/Sjø- og landmetaforer

Ovennevnte byråkratiske forslag er å forstå som nødvendige avklaringer fremfor absoluttismer; Forenklet svart-hvitt- og enten-eller-tenkning er lite tjenelige for frihetlige strukturer. Enhver anarkisk struktur vil uansett romme rikelig med spontane tiltak som bryter med vedtatte strategier – slik er jo gjerne løvetannsdemokratiene.

Men uten noen form for kurs, i form av plan og/eller gjennomføringsevne, vil skuta være i drift. Løvetanna vil da bli et problematisk ugress som dominerer og gjør det vanskelig for andre kulturplanter å etablere seg. Ni av ti alternativprosjekter strander, noe som kan unngås ved å ikke la alt gli ut i tåkeheimen av for mye fornøyelse og løsprat.

Svartlamon er moden for reform, videreutvikling og, ikke minst, gjennomføring og implementering av formål, realistiske tiltak og den ofte påståtte iderikdommen i bydelen.

Man må tørre å ta tak i (vurdere og analysere) utfordringer og, om nødvendig, vurdere tiltak (både foreslåtte, igangsatte og nye), fatte realistiske vedtak og jobbe for at de faktisk settes ut i livet og virkeliggjøres.

En organisasjon som utgir seg for å være noe ideelt, men som er uten å evne å gjennomføre målsetninger, vil svekke anarkisk tankegang og historikk fremfor å påvirke samfunnet i en konstruktiv retning.

Å få til en funksjonell, direktedemokratisk (autonom) boform – ved å kunne vise til praktiske og faktiske økologiske resultater, både målbare og kvalitative – vil ha kvaliteter som kan virke forbilledlige og som kan eksporteres.

Kun praksis teller!

Som der fremgår av funderingene over, er undertegnede en smule ambivalent i forhold til Svartlamon og mulig styreverv og ansvar. Men blir man valgt, er det bare å ta åket på skuldrene, bære oppgavene og vise seg tilliten verdig. Undertegnede er vel ikke egnet som leder, men en varaposisjon kunne være en forsvarlig tilnærming.

Åge studerer ved TØH :: 31. oktober-7. november 2007