språknotater

UFERDIG!

Av Per Egil Hegges meritter sist vinter og vår sakses følgende:

Det er ikke så ofte at preposisjonen til styrer dativ, men noen ganger gjør den det. Det hadde en kollega ikke helt fått med seg da han skulle skrive om diskusjonen i desember omkring fredsprisvinneren fra Bangla Desh og hans mikro-kredittordninger:
«Han greide til og med å komme til ordet i Dagsnytt 18 ...» Hvilket ord kom han til? spør en innsender, siden det åpenbart var et bestemt ord.

Det heter å komme til orde når man klarer å få ordet. Det heter også å komme til syne når man dukker opp etter å vært skjult eller usett en tid. Begge disse formene er dativ. Men det vanlige er at til i slike eldre sammensetninger styrer genitiv: til sjøs, til fjells, til lands og til vanns. Pine noen til døde er derimot dativ.
Dativene er det ganske mange av i moderne norsk: Av gårde, (tape) av syne, ta av dage (altså drepe, mens "gammel og mett av dage" nok er en gammel flertallsform), på mote, i live (som heter i livet eller vid liv på svensk).

Behøver vi å vite dette? Mange lever lykkelig uten, og stort sett går det jo bra. Men det betyr altså noe helt annet å komme til orde enn å komme til ordet. Det uttales ulikt også – med tonelagsforskjell.

Noe senere:

18.11.2006

Fylt og fylte

Av alle vanskelige detaljer i norsk er det neppe noe som er mer vrient enn bøyning av partisipper. Heter det gjerdene er malt, eller er de malte?

Eksemplet er fra en dom avsagt i Gulating lagmannsrett i høst: "Lagmannsretten er etter dette kommet til at vilkårene for å kreve tilbakebetaling i samordningsloven § 26A nr. 3 er oppfylte."

En innsender mener det korrekte ville være at "vilkårene er oppfylt". På nynorsk er det mye greiere. Der skal det samsvarsbøyes, og dermed ville vilkåra ha vore oppfylte.

Regelen, eller tendensen, på bokmål eller riksmål er at vi greier oss uten bøyning når partisippet overveiende står som verb, altså når hovedvekten ligger på handlingen. Derimot bøyer vi når partisippet mer står som adjektiv, altså når hovedvekten ligger på en tilstand, som per definisjon er varig.

I eksemplet er det kanskje mest naturlig å si at vilkårene er blitt oppfylt – vekten ligger altså på handlingen.

Men dette fører til at det antagelig er riktig å si at husene er nymalt, (handling eller følge av handling) mens husene er blåmalte (tilstand).

Vanskelig? You bet, som det nå heter på nyere norsk.

Per Egil Hegge krediterte ellers Mark Twain for utsagnet «De fleste av mine bekymringer ble det ikke noe av» i boken Harald V (2006, s. 149)

språkspalte i Aftenposten

Åge i Trønderland :: 17-23. juni 2007