Livlig polemikk med egne fordommer

Religionskritikk

«Å fjerne Gud fra menneskene er som å preke moral til havet. Å forsøke å fjerne religionen er å gjøre vold mot den variasjon av erkjennelsesarter som er kjernen i det moderne», var anslaget da Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap Universitetet i Oslo, leverte en petit om Den fundamentalistiske ateismen i Aftenposten for 19. juni (2007). Innledningsvis kunne vi lese:

Et underlig spøkelse hjemsøker vårt kulturmiljø: En militant ny-ateisme. Den nøyer seg ikke med å påpeke religionen som menneskefiendtlig overtro. Moderne ateister vil aktivt bidra til å fjerne troen fra menneskehetens erkjennelsesregister.

Og videre:

I det meste av forrige århundre har det hersket en frossen fred mellom vitenskapen og religionen. Religionen har holdt seg unna naturvitenskapen, og forskerne har åpnet for at religionens sfære er noe ganske annet.

Den berømte paleontolog Stephen J. Gould – Darwins arvtager i vår tid – mente det: Sameksistens var mulig fordi religionen og vitenskapen hørte til ulike erkjennelsessfærer. Det var først når kristianistene (det artsbeslektede motstykket til islamistene) begynte å bruke pseudovitenskapelige argumenter at det kom en kraftig rasjonalistisk reaksjon. Det var de troende som ekspanderte ut over sitt revir. Dumt.

Religion ble livsfarlig

Deretter så alle hvordan trosvisshet og totalitær renhetsstreben førte til et middelalderlig tilbakefall i islam. Gamle ateistiske argumenter fikk plutselig en uhyggelig aktualitet. Nå var religionen ikke bare usann. Den var livsfarlig.

Den moderne ateismen står overfor en farlig fristelse nå: Den kan bli like trosviss og autoritær som trossystemene den vil bekjempe. Og vil man bekjempe religionen, blir resultatet ofte endimensjonalitet: Brudd med den differensiering, variasjon og åpenhet som er modernitetens kjerne.

Mer ...

Når språk fremmer kulturrevolusjon

Jon Kvalbein signerte et innlegg i Aftenposten for 21. juni (2007). Trygt forbundet med sin heteroseksualitet kunne Kvalbein ytre seg om de departementale krumspring omkring en "kjønnsløs" lovtekst som omfatter både «likekjønnede» og «ulikekjønnede» par. Innledningsvis kunne vi lese:

Selvbestemmelse er tidens slagord. Økte individuelle rettigheter er agn i politikernes stemmefiske. Samlivsform er en privatsak. Ingen skal diskrimineres. Slike paroler fyker i dag inn i øret og ut av munnen uten opphold i hjernen.

En kulturrevolusjon kan gjennomføres med våpen. Mer smertefritt kan en samfunnsomveltning skje ved å innføre et begrepssystem, som bare tillater en grov og ensidig tolkning av virkeligheten.

Hvilket jo kunne fungere som generelle betraktninger. Litt vanskeligere ble det når Kvalbein skrev noe som kunne tolkes i retning av at homofili kanskje ikke var hva Gud hadde planlagt – noe vi naturligvis fikk reaksjon på i form av leserbrevet 'Skjult agenda?' allerede 23. juni (2007).

Og Kvalbein etter hvert fikk flere reaksjoner:

Karine Dybvik, sentralstyremedlem i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring mente at Problemet er intoleranse. Og i leserinnlegget 'Men størst av alt er kjærligheten' minte skuespiller Stig Krogstad både Kvalbein og oss andre om at det største og viktigste budet i kristendommen er nestekjærlighet.

Mer ...

Over til Farsund!

Under overskriften Akutt behov for systemskifte kunne vi i Farsunds Avis for 16. juni (2007) bli kjent med sørrlandske kraftuttrykk.

Det var den lokale ordførerkanidaden fra FrP som var ute og mente at det var «akutt behov for systemskifte», noe som kanskje ikke kommer helt overraskende i et valgår:

Salvesen har vært med i komiteen, men ikke fått gjennomslag for noe som helst. Nå fyrer han løs.

– Arbeidet i Sykehuskomiteen har indikert at det er etablert usynlige bånd mellom administrasjon og politikere, men også usynlige bånd mellom representanter for de forskjellige partier, sier han til Farsunds Avis.

Et inntrykk av politikere som uttaler seg lukket og strategisk og har skjulte agendaer, har forsterket seg. Det kan synes som et bredt spekter av instrumenter blir brukt for å ikle uheldige og ufornuftige vedtak og motiv en pen klesdrakt for å skjule underliggende realiteter og standpunkt man ser ikke kan være Farsund kommunes beste.

– Det er akutt behov for et fullstendig systemskifte så vel i kommunestyret som i administrasjonen, slår Salvesen fast. Slik det er i dag har Farsund små vekstmuligheter. Åpenhet og klar tale er mer eller mindre totalt fraværende og moderne oppfølging av begrepet demokrati har uforsvarlig liten plass på Husan. Ordførerkandidaten anbefaler følgende medisin for sin egen kommune.

– Farsund må, kort sagt, nå våkne opp etter en uforsvarlig lang søvn, sier han.

Det var mye mer moro å hente, og avisen anbefales som et tidsskrift for merkelige lokale, sørrlandsk understatements!

Mer ...

Å konsentrere seg

Om blogger hvor religion kombineres med fremskrittspartipolitikk virker beroligende på leserne, vet jeg lite om. Kommentator Jan E. Hansen skrev igjen i Aftenposten for 10. juni (2007), og vi kunne mellom annet lese:

HVOR OFTE HAR VI ikke hørt debattanter slå i bordet og kreve at man må kunne ha to tanker i hodet samtidig? Tenke seg til: to tanker! Gjerne fjorten for meg. Men det er slitsomt. Hva om vi kunne begynne med å konsentrere oss om å mestre én tanke, i det minste én, i første omgang?

Å konsentrere seg kan bety så mangt: Å samle seg, gå til kjernen av en sak, beholde et fokus. Det krever en viss ro, en viss tid. Jeg tror vi har behov for det, at det kan gå galt uten, og at savnet av det er voksende, fordi det er vanskeligere å velge det nå enn før. Det finnes noen gamle munnhell som snart blir ubegripelige: Å gjøre én ting av gangen, ikke prøve å være to steder samtidig ...

Mer ...

Åge i Trønderland :: 23-27. juni 2007

Som en (liten) motpol til katolikk Jan E. Hansens forsøksvis saklige kronikk, kan vi også by på Jens M. Johansson og Lars Backe Madsens lett harselerende mediekommentar fra avisen Dagens Næringsliv for helgen 7-8. juli (2007). Under tittelen Kunngjøring fra pressen iiikunne vi lese følgende feriebetraktning:

Kjære alminnelige leser. I årevis har storsnutede forståsegpåere klunket klagende fra sine subsidierte elfenbenstårn at pressen ikke jobber om sommeren, lik en hvilken som helst skolelærer. Noen kom på å kalle det en agurk. Alle vet at dette er sure påstander som faller på sin egen urimelighet. De samme surpompene liker å hevde at pressen er ensidig og at en sak alltid har to sider. Vi må le. Ta et hvilket som helst eksemplar av Verdens Gang og tell sider. På en vanlig dag kan det være 56 sider pluss sporten. Selv om sommeren ... Vi sier ikke mer. Unntatt at såkalte vitenskapsmenn som burde ha prinsipiell tenkning som sitt varemerke, oppfører seg som en gruppe hårsåre norsklærere med rød penn, som VG-Bernt gjerne sier det når nok er nok.

Åge på Svartlamo'n :: 8. juli 2007