Liberalerdebatten

Uferdig

Menneskelig frihet

Gunnar Garbo, tidligere formann i Venstre, kom med et debattinnlegg i Aftenposten for 15. mai (2007). Her er et utdrag:

Det rår neppe strid om at hovedtanken i liberalismen, slik den vokste frem i Vest-Europa med Storbritannia som arnested, var å fremme personlig menneskelig frihet. Men dette gjaldt for alle mennesker. Det 19. hundreåret viste hvor håpløst det var å nå fri personlig vekst og utvikling også for de underprivilegerte ved å følge rådene fra Adam Smith og David Ricardo om å la markedets "usynlige hånd" ordne alt til det beste.

Den liberale grunntanken kan ikke virkeliggjøres uten sosialradikal politikk. Det trengs en politisk styring som sikrer slike forutsetninger for allmenn personlig frihet som full sysselsetting, rettferdig inntektsfordeling og trygghet mot nød når helse eller arbeidsevne svikter.

Dette sikrer vi ikke med en minimalstat. Vi trenger et sterkt demokrati som ikke lar det økonomiske systemet skalte og valte med menneskene, men former en samfunnsøkonomisk ordning som tjener våre menneskelige mål.

Denne erkjennelsen er nå under press. På den ene fløyen står de liberalistene som legger hovedvekten på økonomisk frihet, nesten uansett de sosiale konsekvensene. På den andre siden står de liberale som vil styre økonomien slik at alle mennesker får gode vilkår for personlig vekst og frihet, selv om det krever sterke inngrep i næringsfriheten. Fremtiden avhenger av valget mellom disse to retningene.

Demokratisk despoti?

Aftenpostens korrespondent i London, Hilde Harbo, leverte 17. juni (2007) en kulturkommentar i Aftenposten. Hun hadde møtt Stein Ringen, statsviter og professor i sosiologi og sosialpolitikk ved universitetet i Oxford, og professor Ringen ble tillagt følgende betraktning:

– Den franske filosofen Alexis de Tocqueville advarte allerede i 1830-årene mot et «mykt despoti», det vil si at demokratiet forvitrer og ender opp som et formelt skall, mens realiteten er et despoti. Jeg mener at vi allerede er kommet langt på vei mot en slik virkelighet.

Et despoti kamuflert som demokrati, er ikke det litt sånn Gerhardsen og Brundtland, da? (Som om vi ikke allerede var godt vant?)

Mer ...

Attributter og essentia

Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, skrev (kanskje med en viss skepsis) om kvoteringspraksis og -politikk i Aftenposten for 26. juni (2007). Det er alltid interessant å lese hennes utlegninger og referanser, da hun er en av våre offentlige meningsdannere, men hennes katolsk-pregede meninger og konklusjoner kan tidvis vanskelige å forholde seg til. Som resonnerende menneske er hun (som antydet) god. Mot slutten av innlegget påpekte hun en (kanskje) viktig prinsipiell distinksjon ved kvoteringspraksis:

... får vi en implisitt reduksjonisme som sier at kjønn eller etnisitet er det viktigste ved mennesket, så viktig at det bestemmer menneskets egenskaper og rettigheter som borger.

Det alvorlige ved kvotetenkningen er altså det menneskesyn som reflekteres:

Personen er noe mer

Det blander sammen det Aristoteles kalte «attributter» med essentia, menneskeverdet. Kjønn, hudfarge, sosial status, etnisitet – alt dette er «attributter», karakteristika ved mennesket som ikke tilhører personligheten. Personen er noe mye mer enn disse attributtene.

Kvoteringstanken fører til en ny kollektivisme hvor taperen er det menneskesyn som er demokratiets basis.

Des Porces!

Og apropos rasjonalitetens svakheter:

Fra Kvoteløven av Ellen Engelstad/klimaøkonom og professor, Michael Hoel (Universitetet i Oslo):

Alle rasjoneringssystemer blir veldig firkantede.

... Om man må betale for alle utslipp, fører det til at ny miljøteknologi skapes og tas i bruk.

Så var det bare å få alle land til i verden med på det.

von Hayek/De Tocqueville

I avisen Dagens Næringsliv for helgen 7-8. juli (2007), siterte den muligens markedsliberalkonservative redaktør Sofie Mathiassen den østerrikske økonomen Friedrich August von Hayek (1899-1992). Litt utvidet gikk sitatet slik:

There is all the difference in the world between treating people equally and attempting to make them equal. While the first is the condition of a free society, the second means as De Tocqueville describes it, a new form of servitude.

Civita ...

Åge i Trønderland :: 15. mai-12. juni 2007