Åpne grenser og Forskjells-Norge

Kathrine Aspaas fikk publisert artikkelen Åpne grenser – for hvem? i Aftenposten for 12. april (2007):

VESTLIGE LAND omskriver systematisk historien slik at den passer deres interesser, hevder den omstridte og prisbelønte økonomen Ha-Joon Chang ved Cambridge University i England.

En av de største løgnene er den ensidige historien om hvordan fri handel har gjort dem rike. Dette er feil, mener Chang, og viser til at vestlige land langsomt har bygget opp sin industri, godt beskyttet av handelshindre. Det var først da vi følte oss sterke nok til å konkurrere at vi torde å åpne grensene. Chang sammenligner det å bygge opp velfungerende næringsliv og demokratiske institusjoner med det å oppdra et barn:

På samme måte som vi beskytter barn til de vokser opp og er i stand til å konkurrere med voksne mennesker på arbeidsmarkedet, må regjeringer i utviklingsland beskytte sine spirende industrier mens de gjennomgår en periode med læring og utvikling. Først da vil de være i stand til å konkurrere med produsenter fra mer utviklede land, hevder Chang i boken Kicking Away the Ladder ("Om å sparke vekk stigen") fra 2002.

Pro-aktivt hegemoni, kan vi kanskje kalle det? Litt senere:

India-Brasil

Den såkalte «utviklingsrunden» i WTO startet i Doha i Qatar i 2001. Seks år og mange møter senere står forhandlingene i stampe. Når høytstående utsendinger fra USA, EU, Brasil og India i dag møtes for å sondere terrenget for videre forhandlinger på ministernivå, er det sannsynligvis siste sjanse.

India og Brasil stiller de klareste kravene: De rike landene må være villige til å redusere subsidiene og tollsatsene – særlig på jordbruksprodukter. Og det er her USA og Europa snubler i sine egne frihandelsprinsipper. Plutselig er tollmurer og subsidier nødvendig. Det sterke, men hjelpeløse jordbruksbarnet må beskyttes.

Hvem taper?

Sannsynligheten for at forhandlingene skal føre frem i dette siste forsøket på å redde den ambisiøse og velmente «utviklingsrunden» er liten. Det blir i så fall det mest alvorlige tilbakeslaget for WTO noensinne, og mange frykter at nederlaget vil splitte de globale handelsavtalene, der de 150 medlemslandene møter de samme fremforhandlede tollsatsene. Erstatningen kan bli «private» avtaler mellom land med ekstremt ulik forhandlingsmakt.

Lederne både for Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) hevder at resultatet kan bli økt proteksjonisme, som kan underminere de gode vekstutsiktene for verdensøkonomien.

Hvem vinner?

Ideen om en verdens handelsorganisasjon ble unnfanget i ruinene av den annen verdenskrig, og med depresjonen og de stengte grensene i mellomkrigstiden friskt i minnet. målet var å legge grunnlaget for en rikere og fredeligere verden, organisert i et sterkt og forpliktende internasjonalt samarbeid.

Det grunnleggende spørsmålet er om Doha-runden og WTO-systemet er til fordel for de 1,5 milliarder menneskene i verden som lever under fattigdomsgrensen, eller for milliarden som ikke har tilgang til rent vann. Ja, mener Verdensbanken, IMF og de grovt regnet 2000 deltagerne på Verdens økonomiske Forum i Davos. Nei, mener en rekke frivillige organisasjoner og de rundt 100 000 deltagerne på Verdens Sosiale Forum i Nairobi.

Les hele!

Hva i alle dager skal vel jeg med sosialistiske aviser, når liberal-konservative Aftenposten tilbyr så grei analyse? Likeledes kommenterte debatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås det Nye Forskjells-Norge i Aftenposten for 29. mai (2007), blant annet med følgende observasjon:

... milliardæren Jens Ulltveit-Moe [erklærte] sist helg at flere av Norges rikeste vil rømme til utlandet med sine formuer hvis finansminister Kristin Halvorsen skjerper formuesskatten. Som er uanstendig fra før – uanstendig full av huller for de rikeste.

He-he ... og enda bedre:

Det glemte rommet

«Det norske hus» har aldri vært så overdådig og luksuriøst. Da Thorbjørn Jagland forleden ble konfrontert med det utskjelte begrepet han lanserte som statsminister for 11 år siden, svarte han at det har skjedd lite «med rommet vi laget til bekjempelse av fattigdom og for bedre fordeling. Det har vært mye snakk om det i ulike valgkamper, men dessverre ikke blitt noe av».

Det stemmer, det er igjen blitt relevant å bruke begrepet «klasse» i Norge.

I skrivende stund poengterer "sosialistisk" finansminister Halvorsen at fattigdommen ikke lar seg avskaffe. Hva skal dét bety? At sosialister kun kan motarbeide fattigdom når den fremstår i forenklet drakt, som under den industrielle revolusjon på sytten- og attenhundretallet? Skjerpings, pudding!

Les hele!

Åge i Trønderland :: 12. april-13. juni 2007