Fredsfyrstepolitikere = Quislinger?

Få ting slår det å tråkke på ømme tær hos dem med verdens beste samvittighet. Dagens Næringslivs journalist Marte Spurkland hadde møtt forfatter Ingar Sletten Kolloen foran helgeutgaven for 12-13. mai (2007), og de kom inn på ...

... nordmenns evne til forsoning.

– Se det i forhold til den norske fredsfyrstepolitikken!

Han retter en illsint pekefinger mot vinduet, Apotekergata utenfor og regjeringskvartalet rundt hjørnet.

– Vi reiser rundt over hele verden i de fine dressene våre og bruker en masse penger på å preke forsoning og tilgivelse i land hvor folk har hogget hodene av hverandre i 50 år. Men vi stopper ikke opp og spør oss hvordan det står til med våre egne forsoningsprosesser!

Prosjektleder for årets Quisling-utstilling var Hilde Fiskum ved Telemark museum. Grenlandsområdet, og Norge, var kanskje ikke helt klar for Quisling-utstillingen ved hundreårsjubiléet i 2005, og det er foreløpig et åpent spørsmål hvorvidt vi er klare nå. Fiskum var tilsvarende analytisk og noe mer tilbakeholden i sin ansvarlige posisjon:

– Vi er vant til at på museum ser vi fine gjenstander. Helter. Bautaer. Vi liker å dyrke, liker følelsen av at vi er snille og at det er mye godt i verden. Det vil nok ta noen år før folk blir fortrolige med at man går på museum og kommer ut med en litt ekkel følelse i magen. Men det tror jeg det er nødvendig at man utsetter seg for.

Vibeke Mohr hadde jo skiftet beite siden saken/utstillingen ble foreslått sent på nittitallet. Overfor Dagens Næringsliv «lener hun seg på museumsmeldingen av 1995»:

– Fram til da var norske museer redskap i nasjonsbyggingen. Men i 95 kom et paradigmeskifte. Museene skulle ikke være verneinstitusjoner lenger, men ha en mening, ytre noe, sette dagsorden. Vi skulle utfordre vårt publikum, skape diskusjon, bidra til å øke valgdeltakelsen. Vi skal ikke sende folk søvnige til sengs. Vi skal sende dem bekymret til sengs!

I og utenfor tiden

På tide å minne om Lotte Sandbergs kommentar i Aftenposten 25. juli 2006.

Museet som institusjon er et produkt av opplysningstiden, nasjonalstaten og en ny historisk bevissthet: Historien anskues ikke lenger som en rekke løsrevne hendelser, begivenheter og gjenstander, men som utviklinger som leder mot livet her og nå. Historien er en kontekst for å forstå det kontemporære, den historiske arven danner en kollektiv hukommelse.

Det internasjonale museumsrådet (ICOM) har definert museum slik:

Et museum er en ikke-kommersiell, permanent institusjon som skal tjene samfunnet og samfunnsutviklingen. Institusjonen skal være åpen for publikum. Et museum skal samle inn, bevare og sikre, forske i, formidle og stille ut materielle vitnemål om menneskene og deres omgivelser. Formålet er å gi anledning til studier, opplæring og opplevelse.

Ny kurs?

Allis Helleland ble for første gang intervjuet som nytilsatt direktør for Nasjonalmuseet i Aftenposten for 17. februar (2007). Hun ytret:

– Jeg synes det er naturlig å oppheve de strenge kategoriene man fikk under opplysningstiden rundt 1750. Ved sin bruk av Internett sørger unge mennesker nå for at disse grensene blir oppløst.

Også i magasinet Ny Tid for 9. mars (2007), ble Helleland sitert slik:

– Skillene mellom de ulike fagområdene er en 200 år gammel anakronisme som stammer fra encyklopediene på slutten av 1700-tallet. I dag blandes det hele sammen igjen, på tvers av slike kunstige skiller.

Hugo Lauritz Jenssen siterte Helleland i Dagens Næringsliv for helgen 10-11. mars (2007):

– Åh, jeg elsker åpen kamp! Jeg liker best de kantede, de besværlige menneskene – ikke de glatte, de konfliktsky. De kan ikke bære noe. De tar ikke ansvar, sier Allis Helleland ...

Hun peker på at encyclopedistene på slutten av 1700-tallet delte kunsten (og alt annet) i kategorier. Skapte orden i kaos.– Det er kun 200 år siden, men med internett er vi tilbake i kaos igjen. Det er fantastisk at vi orker alt; vi er tilbake i renessansen og barokken.

Tja, skulle det norske samfunnet ta Allis' utsagn som nytt, rådende ikke-dogme, ville mye av det norske samfunnet bli snudd på hodet temmelig kjapt. Tverrfaglighet kan jo bli en nødvendigløsning fremover ...

Mer ...

Åge i Trønderland :: 27-29. mai 2007