Å sånn går no dagan!

Forlengst avtrådte pianør Victor D. Norman skrev om det politiske byråkratiets evige runddans under overskriften Vindmøller i Dagens Næringsliv for 12-13. mai (2007).

Vindmøller

Regjeringen har vedtatt å oppløse Statskonsult as og overføre staben til et nytt direktorat son skal ha en nøkkelposisjon i arbeidet for fornyelse av offentlig sektor i Norge. De skal få med seg norge.no, e-handelssekretariatet og noen som i dag arbeider i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Det er her, bokstavelig talt, tale om en snuoperasjon. Da jeg selv satt som ansvarlig for det som nå heter Fornyingsdepartementet, gjorde vi nemlig nøyaktig det motsatte: Vi flyttet noen fra Staskonsult (som da var direktorat) til norge.no og noen til departementet, og omdannet så Statskonsult til aksjeselskap.

Det interessante ved saken er ikke hva som måtte være riktig eller galt. Jeg har naturlig nok meninger om det; det samme har sikkert Heidi Grande Røys. Det interessante er snuoperasjonen i seg selv. På tre år er summen av det som er utrettet av omstilling og fornyelse på akkurat dette området nøyaktig null. Får vi regjeringsskifter også ved de neste to stortingsvalgene, kan vi kanskje regne med at de som da får ansvaret for modernisering/omstilling/fornyelse av offentlig sektor igjen vil bruke noen år på å gå en full runde tilbake til utgangspunktet.

Som om det ikke var nok, har det også vært full runde når det gjelder hva som skal være kjernen i det moderniserings/omstillings/fornyelsesarbeidet som Fornyingsdepartementet har ansvaret for. I Jaglands tid som statsminister var slagordene planlegging, samordning og it. Under Bondevik I var det forenkling. Den første Stoltenberg-regjeringen mente at hovedoppgaven var å flytte ressurser til førstelinjen og å etablere servicesentre og døgnåpen forvaltning. I min tid i Bondevik II snakket vi om delegering og desentralisering av ansvar og myndighet. Nå er man tilbake til utgangspunktet: Det nye Statskonsult-direktoratet skal styrke ikt og sørge for mer helhet og samordning!

Det har ikke vært totalt fravær av omstilling og modernisering i staten. Langt ifra. Fra Telenor og Posten via Mesta og Avinor er statlige virksomheter blitt fristilt, nedbemannet og omstilt; og det er samtidig gjennomført store og viktige reformer når det gjelder sykehus, forsvar og høyere utdannelse.

Fellestrekket for alle disse er at det handler om det som før het ytre etater. Både enhetene og de som jobber i dem er fjernt fra departementene og regjeringsapparatet.

Det interessante ved Statskonsult-saken er at det dreier seg om omstilling i umiddelbar nærhet av regjeringsapparatet. Der liker man ord bedre enn handling. Staskonsults eget departement har i løpet av litt over ti år hett Administrasjonsdepartementet, Planleggings- og samordningsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Moderniseringsdepartementet – og nå altså Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Bortsett fra at arbeidsavdelingene er flyttet inn og ut igjen, har imidlertid innmaten vært den samme hele tiden. I min tid prøvde vi oss riktignok på omorganisering av virksomheten internt, men det meste var tilbake til det gamle noen måneder etter at vi var dradd.

Fornyingsdepartementet er ikke det eneste eksemplet. Nye regjeringer ønsker å markere sine flaggsaker, og nye departementer – eller i det minste nye departementsnavn – er enkle og utmerkede måter å gjøre det på.

Skikkelig morsom, han der Norman, som hadde mer nytale på lager:

Til tross for tyve år med prat om forvaltnings, tikker og går departementsapparatet som før.

Det burde egentlig ikke overraske at det er slik. Regjeringsapparatet i Norge er basert på sterke fagdepartementer, en fåtallig og travelt opptatt politisk ledelse, og en svært begrenset stab ved Statsministerens kontor. Det betyr at omstilling og fornyelse i praksis er overlatt til departementene selv; og det er et nokså allmennmenneskelig trekk at man lettere ser behovet for at andre skal omstille seg enn at man selv skal gjøre det.

Mer ...

Åge i Trønderland :: 27-29. mai 2007