Noter til bloggen

Marika Lüders skrev om Amatører og redaktører i avisen Dagens Næringsliv for 21-22. april 2007. Lüders innledet slik:

Når nettavisene åpner opp for lesernes kommentarer, er resultatet saklig argumentasjon, nye perspektiver, krangling, drittkasting og tendensiøse personangrep. Det dreier seg kort sagt om meningsutveksling mellom mennesker med svært forskjellige fortolkninger av virkeligheten. Meningsmangfoldet stiller dessuten nye krav til avisredaksjonenes holdning til egne lesere.

Opplagt er det domenetap på gang for tidligere tiders meningsmonopolister:

Men man risikerer å tråkke noen på tærne. Informasjonsrådgiver Jarle Aabø kaller det en forsøpling av samfunnsdebatten. Han er kritisk til norske redaktører som tillater at anonyme representanter fra folket får kommentere avisinnlegg fra kvalifiserte samfunnsdebatanter som han selv (Aftenposten 18. april).

Det kunne jo være verdt å bruke noen minutter til å reflektere over hvorvidt vi er iferd med å få en journalistikk som forsøker å ta ibruk inkluderings- og ekskluderingsmekanismer som er vel så vanlige innen kunstfeltet. Å diskreditere med- og motspillere er vel en av de best dokumenterte og eldste herske- og debattteknikker vi kjenner. Som Lüders skrev:

Et blandet og respektabelt kor i stedet for rølpete karaokejournalistikk?

Bloggens død?

Aftenpostens Kathrine Aspaas var inne på et beslektet tema 30. april. Under overskriften Lille speil på nettet kunne vi avslutningsvis lese:

Det finnes makt i massene. Det finnes kraft i nettverkene. Det finnes håp i verden.

Liberalt, Aspaas! Atle Syvertsens kommentar, som handlet om svenske Linda Skugge som nylig sluttet å blogge, omhandlet blant annet:

Trusler [...], sjikane og trakassering. Og det kommer anonymt, enten som e-post eller som kommentarer leserne skriver på bloggen på nettet. – Jeg er sjokkert, jeg orker ikke mer. Jeg blir et dårligere menneske av å blogge. All den anonyme mobbingen gjør meg sint og forbannet, og det merkes i mine tekster som også blir sure, skriver hun.

Videre kunne vi lese:

Mangelen på både formell og uformell sosial kontroll på nettet gjør at man kan velte ut av seg det som i «real life» bremses av folkeskikk og jus. For noen har utgytelsene nok også elementer av selvhevdelse og mentalhygienisk renselse.

Mer ...

Åge i Trønderland :: 27. mai 2007

Fra sannhet til intethet?

Elisabeth Eide, førsteamanuensis i journalistikk ved Høgskolen i Oslo, skrev om 'Bloggsfærens utfordringer' i Morgenbladet for 1-7. juni (2007). Hun hadde vært pa gigakonferanse for medieforskere, ICA, i San Francisco:

– Om du ikke greier en stor porsjon banaliteter, så er blogging definitivt ikke din greie, repliserte Geert Lovink fra Amsterdam. For ham representerer blogging en kreativ nihilisme som utfordrer de tradisjonelle medienes hegemoni. Bloggkulturen er ikke progressiv av natur, snarere tvert imot, mente han, og advarte mot en utvikling fra demokratisering til banalisering i form av private dagbøker, rykter og sladder. Ofte blir bloggene en digital utvidelse av muntlige tradisjoner heller enn skrift.

Lovink konkluderte med at bloggere bidrar til svekking av «det tjuende århundres medier» og underminderer lesernes tillit til budskapet, fra sannhet til intethet.

Enfant terrible?

Åge i Trønderland :: 11. juni 2007