Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Urbanisering :: Urbanitet

Her er du nå :: www » no » blogg » 2006 » T:3 » By og land

Aftenpostens Lotte Sandberg er blitt lettere å lese nå når hennes skarpsindige – men også lett fermenterte – korstog mot den svenske museumsleder Nordgren endelig har roet seg.

18. oktober (2006) anmeldte hun boken "Norsk byhistorie, urbanisering gjennom 1300 år" (PAX forlag, 2006) av professorene Knut Helle, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og den lokale Ola Svein Stugu. Blant annet kunne vi lese:

At de tradisjonelle forskjellene mellom by og bygd er i ferd med å forsvinne idet man lever byliv også på landsbygden, kan ikke tyde på annet enn at byen som organisasjonsform og sosial struktur er en stor suksess. Dette til tross for at det har vært og er mindre sosial kontroll i byene enn på bygda – og dermed mer alkohol, underholdning og skilsmisser.
Ja, kanskje er det nettopp derfor bylivet foretrekkes.

Og by og land er en polaritet og en diktomi som er spesielt betent i Norge. Interessant var det derfor å lese:

"Etter over tusen år med urbanisering i Norge hadde århundret fra 1830 den hurtigste veksten," skriver Myhre. Stugu legger vekt på at "det moderne gjennombruddet i tiårene frem mot 1920 hadde ført til at Norge på en annen måte enn tidligere hadde fått preg av en strukturelt sammenhengende enhet". Denne integrasjonsprosessen, som ikke minst inkluderer kommunikasjonsnettet, får ifølge bokens siste del vesentlig betydning for blant annet hovedstadens styrkede posisjon og for den generelle utbredelsen av det urbane liv.

Det kunne vært vinklet annerledes. Selv med omfattende reisevirksomhet og research virker det som Sandberg har anlagt en konsekvent hovedstadsorientert innfallsvinkel på stoffet, enten det nå enn er København, Stockholm eller denne unevneligheten ved Bunnefjorden – Vinstra som perspektiv kan synes vanskelig for flere enn undertegnede. Nok om det – videre kunne vi blant annet lese:

En av historieverkets vesentlige lærdommer er at byproblematikk av i dag ikke er så ulik tidligere århundrers – til tross for store endringer. Mens tiggere, gateselgere og forsøplinger etter helgefylla skaper mediedebatt i vår tid, opplevde man på 1700-tallet at kloakk og husholdningsavfall fikk flyte. At privatpersoner tar seg til rette, er heller ikke nytt, i Trondheim anla man private hager i hovedgaten. Og mens etnisk mangfold preger dagens byer, viser "Norsk byhistorie" at innvandring så å si er innvevd i urbaniseringen. Eksempelvis oppsto det i 1660-årene en ny elite, såkalte embetskjøpmenn: Mange av disse var første generasjons innvandrere, skriver Eliassen, som også trekker frem at utenlandsfødte utgjorde omtrent en tredjedel av Bergens innbyggere tidlig på 1600-tallet.
Allerede i 1314 uttalte en italiensk munk at byen som livsform handler om "å leve blant mange". Det gjelder nok fremdeles.

"Slik er denne politiske petitessen historisk" skrev politisk redaktør Harald Stanghelle i en kommentar i Aftenposten fredag 23. juni (2006). En petitesse er et sjeldent ord nå til dags ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no