Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

"Alvøen, det var alle sitt det"

Her er du nå :: www » no » blogg » 2006 » T:3 » Alvøen

UFERDIG BLOGG

Ingrid Haugrønning leverte sin hovedfagsoppgave i kulturvitenskap Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Bergen, våren 2006. Tittelen ble "Alvøen, det var alle sitt det", med undertittelen «en kulturvitenskapelig studie av arbeiderliv i Alvøen». Sidene 60-63 gikk slik:

6 Paternalismen i Alvøen

Det er en vanlig oppfattning at paternalismen har stått sterkt i Alvøen, det er dette trekket som framheves som typisk for Alvøen. Det er omdiskutert hvor spesielt dette har vært. En viktig del av historien til mange industristeder fra midten av 1800-tallet. Er paternalismen som samfunnsideal og modell for bedriftsorganisering. Dette kapittelet vil analysere holdningene jeg finner hos mine informanter i forhold til hvordan paternalismen har fungert i Alvøen i tidligere perioder. Fasmer var bedriftseier og arbeidsgiver, og knyttet sterke personlige bånd til sine arbeidere gjennom denne formen for bedrifts- og samfunnsorganisering. Paternalismen kom praktisk til uttrykk gjennom goder og sosiale forordninger forbeholdt papirfabrikkens arbeidere. Fasmer har til og med fulgt med og passet på å få stedets ungdommer som arbeidskraft i fabrikken ved passende alder. Arbeiderne har gjennom intervjuene ikke gitt inntrykk av å være offer for et utnyttelsesforhold. Tvert i mot er det først og fremst det gode liv i Alvøen de skildrer i intervjuene, både materielt og sosialt. Ifølge intervjumaterialet har altså både Fasmerfamilien og Alvøens arbeidere, vært enige om denne måten å organisere bedrift og lokalsamfunn.

Min påstand er at paternalismen i Alvøen ikke bare er en stor og viktig del av stedets historie, men at den fortsatt kan finnes i de eldre arbeidernes bevissthet. De holdninger og vurderinger som kommer til uttrykk i intervjuene kan sees som et uttrykk for den paternalismen som en gang eksisterte i Alvøen. Før informantene kommer til ordet, er det derfor nødvendig med en gjennomgang av hvordan paternalismen har fungert i Alvøen tidligere. Her vil andre kilder enn intervjuene spille en viktig rolle. Jeg bygger her på andres materiale, særlig Goksøyrs hovedoppgave. Poenget med dette er å etablere en bakgrunn for analysen av intervjumaterialet. Aller først kommer en kort innføring i paternalisme som begrep og ulike måter å se paternalismen på.

Det følgende kapittelet vil blant annet bruke symbolsk makt som et perspektiv for å diskutere paternalismens plass i Alvøen. Symbolsk makt er denne usynlige makten som bare kan utøves med delaktighet av de som ikke vet at de ligger under for den, eller endatil ikke vet at de utøver den (Bourdieu 1996:38). Symbolsk makt kan som perspektiv på paternalismen flytte fokus fra det rent materielle over til et kulturelt plan, der det mentale og følelsesmessige kommer mer i fokus.

6.1 Paternalisme

Paternalisme, patrikarkat og patronat er alle betegnelser som er tatt i bruk for å beskrive varianter av denne typen samfunnsorganisering. Jeg velger å bruke paternalisme som begrep, fordi det er mest brukt i dag. Opp gjennom tiden har ulike historiske perioder blitt beskrevet ved hjelp av begrepet paternalisme. I disse periodene har paternalismen dominert samfunnet i varierende grad. Noen ganger har den omfattet hele kulturers verdensbilde slik at det for enkeltindividet ikke har vært mulig å tenke seg en annen måte å leve og organisere de sosiale forholdene på. Til andre tider, kanskje spesielt i nyere tid, har paternalismen fungert som et alternativ til andre ulike levesett og sosial organisering. Paternalismen har eksistert under ulike grader av bevissthet blant de ulike samfunnsaktørene. Det språket og den symbolbruken som paternalismen byr på forklarer den enkeltes plass i samfunnet som naturlig og riktig – den eneste og mest naturlige måten å organisere samfunnet på.

Begrepet paternalisme kan avledes fra det latinske ordet for far: Pater (Meyer 1998:17). Herren eller herskeren er som en far for sine undersåtter. Han skal vise ansvar for dem, og forventer til gjengjeld et barns lydighet og lojalitet. Begrepet paternalisme beskriver et familieliknende forhold mellom en herskende og en underdanig part. I samfunn eller kulturer hvor man finner sterk paternalisme, finner man som oftest også stor grad av hierarkisk oppbygning. Store sosiale og materielle forskjeller mellom ulike grupper i samfunnet er et annet typisk trekk ved disse samfunnene. Mange samfunn kan beskrives på denne måten, paternalismen skiller seg ut med at samfunnet organiseres gjennom sterke personlige kontrakter mellom en sterkere og en svakere part. Slik blir rike og fattige, mektige og avmektige bundet sammen i et gjensidig avhengighetsforhold.

Patron-klient-forholdene fra antikkens Romerrike er en velkjent variant av paternalisme. Jørgen Christian Meyer beskriver disse forholdene som en form for gaveøkonomi i "Antikkens historie" (1998). Forholdet mellom en sterkere og en svakere part kalles ofte klientelisme eller patronat. En patronus, er en ressurssterk person som yter gunstbevisninger til personer med mindre midler til rådighet, disse kalles klienter. Klientene føler takknemlighet, og knyttes til sin patron i et forhold av gjensidig troskap. Patron-klient-forholdet er liksom vennskapsforbindelsen et dypt personlig forhold, og grensen til vennskapssystemet er flytende (Meyer 1998:17). I antikken var patron-klient-forholdet strengt personlig og hierarkisk, og utgjorde et komplisert nett av patroner og klienter, på grensen til det kaotiske. En patron hadde gjerne flere klienter fra ulike samfunnslag. Klientene på sin side kunne også ha lojalitetsforhold til ulike patroner. Gjennom trofaste klienter, eller venner som de helst kalte dem selv, kunne den romerske patronen få økt politisk oppslutning og makt i Romerrikets politiske spill. Et annet trekk ved paternalistiske samfunn er at de i kun liten grad er preget av pengeøkonomi. Ofte blir tjenester og varer byttet mot hverandre uten å bli vekslet inn og heller ikke alltid utregnet i penger. Naturalhusholding har preget mange paternalistiske samfunn, og penger har kun stått for en liten del av økonomien. Denne måten å beskrive paternalismen på tar utgangspunkt i de universelle kjennetegn paternalismen har, slik den framstår i svært ulike historiske perioder. Et viktig kjennetegn er at den skildrer en familieliknende samfunnsorganisering, med sterke vertikale trekk mellom et eller flere lag av herskende og underdanige samfunnslag. De vertikale båndene til en sterkere part vil være sterkere og gå på bekostning av horisontal solidaritet innad i den aktuelle gruppen. Disse samfunnene har oftest vært lite byråkratiske og kun i liten grad vært preget av pengeøkonomi. Gaver og tjenester byttes uten å til stadighet regnes om til faktiske verdier. Dette perspektivet er viktig fordi den i grove trekk gir kjennetegn på paternalistiske systemer. Det forklarer likevel ikke hvorfor paternalismen fungerer.

6.1.1 Instrumentell forklaring

Et annet perspektiv på paternalisme tar utgangspunkt i bakgrunnen til paternalismen framfor kjennetegnene. Her går man ut i fra at et paternalistisk samfunn har bevisste kalkulerende aktører som til enhver tid vurderer fortjeneste og innsats opp mot hverandre. I dette perspektivet er det ofte fokus på at alle parter tjener på å fortsette forholdet, enten det er i form av økt personlig sikkerhet, sterkere politisk innflytelse eller ren økonomisk fortjeneste. Patronen sitter på materiell, sosial og politisk makt over klienten sin, uansett hvilket navn den aktuelle historiske perioden har gitt de ulike aktørene. Den eneste som i realiteten har makt til å bryte ut av et slikt forhold, er den som sitter på toppen, patronen. Denne er igjen sterkt knyttet til sine undersåtter/arbeidere gjennom en sosial kontrakt som innebærer at han har et stort ansvar for de han hersker over. Dersom en antar at aktørene er kalkulerende og bevisst det paternalistiske systemet kan en forklare det med at alle parter tjener mer på å delta i paternalismen, enn på å stå utenfor. Selv om dette forutsetter at den ene parten får mindre makt enn den andre.

Stabilisering av samfunnet er en annen praktisk forklaring på paternalismebegrepet. Føydalsamfunnet blir av Palmer beskrevet med at jordherrene hadde et behov for arbeidskraft, og ridderne hadde behov for flere soldater. Mindre innflytelsesrike livegne bønder kunne fungere som arbeidskraft eller soldater i bytte for sikkerhet og beskyttelse mot datidens trusler fra omreisende bander (Palmer 1995:28). I mangel av en fast organisert stat, ble samfunnet gradvis organisert i et pyramideliknende paternalistisk system som strakk seg fra den fattigste livegne bonden i bunnen, og helt opp til kongen på toppen som igjen hevdet å ha fått sin makt fra Gud. Livegne bønder ble sikret rettferdighet og trygghet mot materiell nød. Herren tok også ansvaret for den livegne bondens familie dersom han selv skulle falle fra (Palmer 1995:28).

Ved å fortrenge det hierarkiske i paternalismen til fordel for en modell som likner mer på gaveøkonomi, undergraver man maktovertaket til den herskende parten. Begge parter kan føle at de har gått inn i en frivillig kontrakt, klienten har likevel ofte fått en gave eller tjeneste som er så stor at han neppe kan gjengjelde den og blir dermed i praksis tvunget til langvarig troskap og lojalitet mot sin patron. I rollen som patron utveksler deltakerne personlige gaver og tjenester i egenskap av beskytter for sin klient, og tjenestene han får tilbake er mindreverdige i forhold til den han selv kan gi eller har gitt klienten. Tjenestene patronen gir, er mer verdifulle for klienten enn klientens gjenytelser er for patronen. Klienten vil derfor ofte være i en posisjon der han aldri kan "betale" seg ut av sin takknemlighetsgjeld, fordi hans betalingsmidler ikke har noen særlig betydning for patronen, mens ytelsene han får fra patronen eller beskyttelsen patronen har lovet å gi er helt avgjørende for klienten (Meyer 1998:151).

For å opprettholde paternalistens økonomiske og politiske overtak er det viktig at klientene, eller arbeiderne føler at det er vanskelig å betale tilbake alt det gode de får fra denne personen. Bedriftseier sørger for flere deler av arbeiders liv, ikke bare det materielle, han fungerer også som en oppdragende pater familias. Gjennom disse ytelsene kan bedriftseier styre andre deler av arbeidernes liv enn kun arbeidsdagen. I enkelte tilfeller har bedriftseier også fått ideologisk overtak over arbeiderne "sine", det har ofte ikke vært rom for å ytre andre meninger enn de bedriftseier står for.

I dette aspektet framstår paternalismen som en kalkulerende byttehandel, med mulighet for utveksling av ellers ulikartede ressurser: Politisk makt mot økonomisk frihet, økonomiske ressurser kan byttes i sosial status, sosial status skal utveksles mot materiell trygghet, og så videre. Styrken i dette perspektivet er at den forsøker å forklare hvordan og hvorfor paternalismen fungerer, ikke bare påpeke hva det er. Men i Alvøens tilfelle holder det ikke å forutsette at alle aktører i et paternalistisk samfunn er kalkkulerende og beregnende. Det er lite sannsynlig at alle personer i de ulike paternalistiske samfunnene har tenkt like bevisst over hva slags system de har levd i.

6.2 Paternalisme som symbolsk makt

Paternalisme kan også forstås som et utslag av symbolsk makt. I artikkelsamlingen Symbolsk makt fra 1996 setter den franske sosiologen Pierre Bourdieu ord på hvordan symbolsk makt fungerer. Han påpeker de usynlige maktfaktorene som fungerer i ulike samfunn, som gjør at enkelte mennesker og grupper kan fungere som, og føle seg overlegne andre grupper og enkeltmennesker i kraft av at tilværelsen tilsynelatende "bare er sånn". Ved å innføre begreper som symbolske systemer, symbolsk økonomi og symbolsk makt setter han fokus på makt som tidligere har vært usynlig fordi den blir fortrengt av så vel de undertrykte som den herskende gruppen eller klassen. Symbolsk makt er en nesten magisk makt som gjør det mulig å oppnå det samme som en ellers kan oppnå med styrke, økonomisk eller fysisk makt. Dette skyldes den spesifikke mobiliseringseffekten – symbolsk makt virker bare når den anerkjennes, det vil si når det vilkårlige ved den miskjennes. De symbolske systemene henter sin egen styrke fra den kjensgjerning at det styrkeforholdet som uttrykker seg i dem, bare viser seg i en ikke-gjenkjennbar form, nemlig som meningsforhold (Bourdieu 1996:40). Sett gjennom dette perspektivet fungerer samfunn med sterke innslag av paternalisme slik at aktørene i samfunnet fornekter det skjeve maktforholdet – på grunnlag av denne felles fornektelsen fortsetter paternalisten å ha overtak over klientene, livegne bøndene eller arbeiderne.

Symbolsk kapital er en hvilken som helst egenskap, for eksempel fysisk styrke, rikdom, verdi som kriger, som når den oppfattes av sosiale aktører forsynt med de persepsjons- og verdsettelseskategoriene som gjør det mulig å oppfatte, kjenne og gjenkjenne den, får symbolsk virkning, som en virkelig magisk kraft. En egenskap som, fordi den svarer til sosialt konstituerte "kollektive forventninger", til forestillinger, utøver en form for virkning på avstand, uten fysisk kontakt (Bourdieu 1996:89). Som en følge av at persepsjons- og verdsettelsesstrukturene i det vesentlige er frambrakt gjennom kroppsliggjøring av objektive strukturer, tenderer fordelingsstrukturen av symbolsk kapital mot å vise en svært stor stabilitet. Symbolske revolusjoner forutsetter en mer eller mindre radikal omveltning av redskapene for erkjennelse og av kategoriene for persepsjon (Bourdieu 1996:90).

Symbolsk makt fungerer i et symbolsk system, de symbolske systemene er redskaper for kunnskap og for kommunikasjon, og kan utøve en strukturerende makt bare i kraft at de selv er strukturerte. Symbolsk makt er makt til å konstruere virkeligheten (Bourdieu 1996:40). Med symbolsk makt er en i stand til å konstituere det gitte gjennom utsagn om det, til å få andre til å se og tro på en verdensoppfatning, til å bekrefte den eller til å forandre den, og gjennom verdensoppfatningen også handlingen i verden. Det som gir ord og ordrer makt, makt til å opprettholde eller undergrave ordren, det er troen på ordenes og talerens legitimitet, en tro som det ikke tilligger ordene å skape (Bourdieu 1996:45). Aktørene som opererer i et symbolsk system, lever med et kollektivt verdensbilde. Den som har symbolsk kapital tilpasset det aktuelle verdensbildet vil også ha makt til å bestemme over og til å justere verdensbildet i sitt symbolske system. Dermed kan man tenke seg at systemet vil virke forsterkende i den forstand at den som sitter inne med symbolsk kapital nok til å påvirke sitt og de andres verdensbilde, også vil tilpasse dette til å styrke sin egen stilling som makthavende – bevisst eller ubevisst. Disse myke utbyttingsrelasjonene kan bare fungere dersom de er myke. Akkurat som husstandsrelasjoner er dette relasjoner av symbolsk vold som bare kan etableres dersom de som underlegges dem, selv medvirker til det. Den dominerte samarbeider om sin egen utnytting gjennom sin hengivelse eller sin beundring (Bourdieu 1996:98). De fungerer også kun i den grad de impliserte lever under et felles verdensbilde, at de både er enige om hvordan verden ser ut, og til en viss grad kan slå seg til ro med dette. En av den symbolske maktens virkninger er forvandlingen av dominans- og underordningsrelasjoner til følelsesmessige relasjoner, en omforming av makt til en karisma eller til en sjarm som er i stand til å framkalle en følelsesmessig fortryllelse. Anerkjennelsen av gjeld blir til takknemlighet, en varig følelse for den som stod for den sjenerøse handlingen (Bourdieu 1996:88).

Fortrinnet med å benytte symbolsk makt som perspektiv på paternalisme er at den gir navn til det uutalte, og språk til å forklare hvorfor paternalismen fungerer, eller har fungert. Bourdieu skriver om det problematiske med sosiologers og etnologers språkbruk rundt symbolsk, og kulturell makt. I og med at en symbolsk eller kulturell økonomi i aller høyeste grad fornekter selve det økonomiske aspektet, blir det vanskelig å omtale de ulike funksjonene uten å enten virke nedlatende mot den omtalte gruppen, eller la seg rive med i den symbolske mytologien (Bourdieu 1996:97). Et problem med dette perspektivet er at en risikerer å heve seg over informantene som forskningsobjekter, og det kan virke nedlatende å påpeke et undertrykkelsesforhold som de impliserte ikke vedkjenner seg.

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no