Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Guds utvalgte folk

Her er du nå :: www » no » blogg » 2006 » T:2 » Israel?

ISRAEL ER HISTORIE. Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel. Det er ingen vei tilbake. Staten Israel har voldtatt verdens anerkjennelse og får ikke fred før den legger ned sine våpen. Staten Israel i sin nåværende form er historie, skriver Jostein Gaarder.

Den skriveføre Jostein Gaarder vakte oppsikt da han 5. august (2006) fikk publisert kronikken Guds utvalgte folk i Aftenposten. Slik startet den:

INGEN VEI TILBAKE. Det er på tide å øve inn en ny lekse: Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel. Vi kunne ikke anerkjenne det sørafrikanske apartheidregimet, og vi anerkjente ikke det afghanske Taliban-regimet. Så var det mange som ikke anerkjente Saddam Husseins Irak, eller serbernes etniske rensing. Nå må vi venne oss til tanken: Staten Israel i sin nåværende form er historie.

Vi tror ikke på forestillingen om Guds utvalgte folk. Vi ler av dette folkets griller og gråter over dets misgjerninger. Å opptre som Guds utvalgte folk er ikke bare dumt og arrogant, men en forbrytelse mot menneskeheten. Vi kaller det rasisme.

Grenser for toleranse

Det er grenser for vår tålmodighet, og det er grenser for vår toleranse. Vi tror ikke på guddommelige løfter som begrunnelse for okkupasjon og apartheid. Vi har lagt middelalderen bak oss. Vi ler beklemt av dem som fortsatt tror at floraens, faunaens og galaksenes gud har valgt seg ut et bestemt folk som sine favoritter og gitt dem morsomme steintavler, brennende busker og license to kill.

Vi kaller barnemordere for barnemordere og aksepterer aldri at slike har noe guddommelig eller historisk mandat som kan unnskylde deres skjenselsgjerninger. Vi sier bare: Skam over all apartheid, skam over etnisk rensing, skam over samtlige terroranslag mot sivilbefolkning enten de begås av Hamas, Hizballah eller staten Israel!

Skruppelløs krigskunst

Vi erkjenner og tar inn over oss Europas dype ansvar for jødenes skjebne, for den skjendige mobbingen, pogromene og Holocaust. Det var historisk og moralsk nødvendig at jødene fikk sitt eget hjem. Men staten Israel har med sin skruppelløse krigskunst og sine motbydelige våpen massakrert sin egen legitimitet. Den har systematisk forbrutt seg mot folkeretten, internasjonale konvensjoner og et utall FN-resolusjoner og kan ikke lenger forvente beskyttelse fra samme hold. Den har teppebombet verdens anerkjennelse. Men frykt ikke! Trengselstidene er snart over. Staten Israel har sett sitt Soweto.

Vi er ved vannskillet nå. Det er ingen vei tilbake. Staten Israel har voldtatt verdens anerkjennelse og får ikke fred før den legger ned sine våpen.

I et intervju i samme avis, fremkom det at Gaarder hadde gitt teksten en domsprofetisk form tilsvarende ...

... den formen profeten Amos brukte da han for 2750 år siden profeterte sin gudsdom over Israel. Gaarder beskriver sitt angrep som en slik dom, ikke fordi han ønsker det, men "fordi han aner den vil komme".

Tilføyelse 14. august:

Debatten omkring kronikken tok kjapt og uhellig av, og Gaarder måtte tåle kritikk for blant annet å ha blandet begrepene Israel og jødedom.

Opprettelsen av staten Israel var jo på mange måter en internasjonal botsøvelse etter unnfallenhet og unnlatenhet overfor nazi-regimets bestialiteter på trettitallet. Thomas Hylland Eriksen satte skapet litt på plass i en kronikk i Aftenposten 10. august (2006 :: utdrag):

Kultur versus stat

Flere av dem som kritiserer Gaarder, insisterer på å skille mellom kultur og religion på den ene siden og stat og politikk på den andre siden. Man kan med andre ord være jøde og antisionist, og man kan være ikke-jøde og sympatisere med Israels såkalte sikkerhetspolitikk.

Det siste gjelder blant annet for en del kristne, som av obskure grunner mener at jødene er Guds utvalgte folk – hvordan kan kristne mene det? – og at Israel derfor må støttes med alle midler.

Sekulære stater

Skillet mellom religion og politikk er imidlertid ikke så enkelt. Å påstå at staten Israel ikke har noe med jødisk religion å gjøre, er som å si at staten Pakistan ikke har noe med islam å gjøre. Israel ble grunnlagt som en sekulær jødisk stat, Pakistan som en sekulær muslimsk stat.

I begge land finnes det ikke desto mindre store og mektige pressgrupper som går inn for en sterkere religiøs komponent i det politiske. En påstand om at religion er uviktig i israelsk politikk, er empirisk feil.

Når toleransen blir totalitær

... var Jon Kvalbeins overskrift i et innlegg om relativisme som ideologi i Aftenposten 1. august (2006). Her er et utdrag:

Toleranse er en holdning som vi kan ha i forhold til en mening, et livssyn eller en handling. Toleransens egenart blir best synlig dersom vi skjelner mellom å akseptere, å respektere og å tolerere. Noen meninger aksepterer vi, i den forstand at vi identifiserer oss med dem. Andre meninger respekterer vi, idet vi betrakter dem som aktverdige og positive, uten at vi gjør dem til våre egne. Tolerere betyr å tåle eller utholde. Det vi tolererer, er noe vi hverken aksepterer eller respekterer. Toleranse setter krav til den som skal tolerere. Jeg må gi rom for noe jeg misliker. Den som synes det er enkelt å være tolerant, har ikke forstått hva toleranse er.

Ikke harmonisering

Et demokrati krever borgere med stor toleranse. Ytringsfriheten er fundamental. Ingen meninger skal sensureres. Samtidig må alle ytringer kunne kritiseres offentlig. Toleranse er ikke likegyldighet, ikke forsøk på harmonisering. En tolerant person må kunne motarbeide det han tolererer. En ateist må kunne bekjempe enhver religion. Men en åndskamp må kjempes på åndelig vis, med argumenter – ikke ved politiske, økonomiske eller juridiske maktmidler. Der makt blir viktigere enn argumenter, dør demokratiet.

Kvalbein er en interessant kristen-religiøs stemme, som innimellom kommer med velfunderte innlegg. Les gjerne hele kommentaren!

I avisen for 15. juli (2006), kunne vi lese utenriksredaktør Nils Morten Udgaards kommentar til Israels pågående eksessive slakterier. (Israel og USA ser ut til å være de to eneste landene som kan utføre omfattende militære operasjoner i et annet land uten at man finner grunn til å kalle det for en spade, jeg mener krig.) Her er et lite utdrag:

Avisen Financial Times sa det slik på lederplass i går: "Det internasjonale samfunn, ledet av et USA som har forspilt nesten all legitimitet i den arabiske og muslimske verden, har tillatt den israelsk-palestinske konflikten å skli i retning av et fait accompli, et etablert faktum, i Israels favør – et landnåm som vil garantere blodsutgytelser i generasjoner fremover".

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no