Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Folkeretten :: Lov å drepe nordmenn

Her er du nå :: www » no » blogg » 2006 » T:2 » jus

A-Magasinet har spalten spørsmål&svar, som ser ut til å nærme seg tunge problemstillinger ved hjelp av enkle spørsmål. I magasinet for 11. august (2006) ble generaladvokat Arne Willy Dahl intervjuet av Inger Anne Olsen:

– Hva er egentlig folkeretten?

– Folkeretten dekker mange forskjellige forhold, og er nedfelt i mange forskjellige konvensjoner. Den dekker alle rettslige forhold mellom stater. Brudd på de internasjonale bestemmelsene om fiskerigrensen i Barentshavet, er brudd på folkeretten. Krigsforbrytelser er bruddene på de deler av folkeretten som skjer i krig, og som er så grove at de rammes av straffebestemmelser. Folkeretten er egentlig det som er vanlig praksis mellom stater, og innebærer også det vi kaller sedvanerett.

– Altså en slags skikk og bruk mellom stater?

– Ja, det kan du si. Mer presist kan man si at det er folkeskikk på områder som gir uttrykk for en regel: Vi skyter ikke fanger. Vi bomber ikke sivile. Det er sedvanerett. Alle har vel som barn lekt cowboy og indianer. Når en rekker hendene i været, skjønner alle at det betyr at vedkommende overgir seg, og ikke skal skytes på. Men det står ikke nedskrevet noe sted. Det er bare noe alle vet.

Hvem har rett til å anmelde brudd på folkeretten?

– Hvem som helst.

Til hvem gjør man det?

– Helst bør man anmelde det til sitt eget, nasjonale politi, for det internasjonale samfunnet har ennå ikke et fullt utviklet politi. Men vi har Den internasjonale straffedomstol i Haag, og den mottar mange anmeldelser. Den internasjonale straffedomstolen befatter seg med tre hovedgrupper av forbrytelser. Såkalte folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Stikkordsmessig kan man si at krigsforbrytelser er grove brudd på krigens lover og sedvaner.

– Hva er de vanligste bruddene på folkeretten i krig?

– Angrep på sivile. Og det verste er de mange bevisste angrep på sivile, som ikke bare er sidevirkninger av at du egentlig er ute etter et militært mål. Sivile er lette mål, de er forsvarsløse, og ved å angripe sivile kan du spre skrekk. Går vi til Midtøsten, er Hizballahs rakettangrep på sivile byer veldig tydelige eksempler. De prøver ikke engang å påstå at de har noe militært formål.

Og det var enda mer tekst, som du finner på biblioteket! Aftenpostens overskrift var forresten Lov å drepe nordmenn.

En «norgesvenn» refser sitt land

Knut Olav Åmås intervjuportretterte Hans Magnus Enzensberger i Aftenposten for søndag 13. august (2006). Mellom annet kunne vi lese:

– Du intervjuet den unge Frp-formann Carl I. Hagen allerede tidlig i 80-årene på et støvete, bortgjemt kontor på Stortinget?

– Det er rart å observere hvordan det har gått med Fremskrittspartiet. Populistiske partier som hans er den pris demokratiet betaler for de feil andre partier gjør. I Belgia, Danmark og Tyskland har det samme skjedd: De etablerte partiene har nektet å se fakta i øynene. I mitt land har det lenge vært uakseptabelt å skrive at en tyrker har begått en kriminell handling, selv om statistikkene har vist at tyrkiske menn er sterkt overrepresentert blant lovbrytere.

Vi har idyllisert det multikulturelle samfunn i harmoniens navn. En slik fortrengning av ubehagelige fakta skaper bare verre konflikter når fakta først kommer for en dag. Populistiske partier som Frp har samtidig, overalt i Europa, temmet og demmet opp for nynazisme ved å moderere ytterliggående krefter. Hver gang 30 nynazister demonstrerer i Bayern i dag, kommer det 300 motdemonstranter.

– Men hadde du trodd at Frp 20 år etter ditt møte skulle være Norges største parti og Carl I. Hagen nasjonalforsamlingens visepresident?

– Hø-hø. Jeg så kanskje en smule av hans potensial, litt av hans talent: Hans skruppelløse og taktiske evne til å tilpasse seg. Det er jo kjennetegnet på en vellykket populist.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no