Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Annerledes :: De fargerike "nye"

Her er du nå :: www » no » blogg » 2006 » T:2 » Arendal

Sommeren er agurktid. Samtidig slipper mindre viktige debatter til i avisene. Våre problemer med de andre og nyere landsmenn, er en slik sak, som til stadighet også dukker opp i denne bloggen. I 2005 kunne man fråtse i og harselere med norsk nasjonal sjåvisnisme. I 2006 er troen på egen homogenitet og stabile etnisitet tilsynelatende gjenopprettet og refleksjonsnivået rundt identitet noe svakere. Til gjengjeld har en rekke mørkere nordmenn sluppet til i Aftenpostens spalter.

24. juni (2006) innledet historiker, oppdragstager og arbeidssøker Quinino A. Fonseca som følger:

Innvandrere med akademisk utdannelse er i ferd med å bli etablert som en underklasse i Norge.

Artikkelen het Inkluderingspolitikkens ofre. Et utdrag:

Det norske likestillingsprinsippet har sviktet innvandrere med høyere utdannelse, særlig de med lang botid i Norge. Afrikanere kommer dårligere ut enn alle andre grupper, selv om de er de mest kvalifiserte.

Udemokratisk og ødeleggende

Individuelle forutsetninger blir oversett. I stedet fremmes generelle tiltak der personer med ulik bakgrunn og kompetanse blir samlet under ett, som om de var en enhetlig gruppe. Ved slike tiltak blir de ressurssterke hemmet, ettersom det bare blir tatt hensyn til de svakeste. Dermed rettes undervisningen i all hovedsak bare mot de svake i gruppen, og behovene til ressurssterke personer blir glemt. De virker ideelt sett som demokratisk og rettferdig, idet alle blir likestilt og får de samme tilbudene, men resultatet blir udemokratisk og ødeleggende for bildet av innvandreres kompetanse og kvalifikasjoner.

Parkert på sosialkontoret

Den rødgrønne regjeringens ensidig fokusering på høyregjeringens introduksjonsprogram undergraver den norske innvandringspolitikken. Det finnes ingen tiltak rettet mot de med lang botid i Norge. De sliter med å nå frem i samfunnet, men blir ofte oversett og parkert på sosialkontoret. Aetat er kjent for sin innsats, men når det gjelder denne gruppen er det ingen reelle tilbud. De blir ofte å se i de midlertidige tiltak og virke som regulatorer for arbeidsmarkedsstatistikk.

Rapporter støver ned

Det finnes interessante forskningsarbeider på dette feltet, men rapporter blir ofte lagt på hylla, med mye støv. I stedet for å søke etter løsninger på innvandringsproblemet, bygges det parallelle institusjoner bygget uten innhold. England er blitt Norges forbilde for likestilling og mot diskrimineringsarbeid.

Konsekvensene er ikke begrenset til en generell og feilaktig inkluderingspolitikk. Selv det berømte introduksjonsprogrammet lider av hjelpeløshetssyndrom. Generalisering i tolkningen av innvandreres bakgrunn og kompetanse, reduserer muligheter på arbeidsmarkedet for flyktninger med kompetanse.

Uegnet kompetanse

Dette kan begrunnes på følgende måte: Flyktninger og innvandrere er i ulike sammenhenger blitt engasjert eller sendt til praksisplasser i bedrifter eller institusjoner der innvandrernes kompetanse er langt fra egnet. Dette forsterker arbeidsgivernes skepsis mot å engasjere innvandrere.

...

Andre spennende innlegg i sommer:

  • Forfatter Walid al-Kubaisi avsluttet med replikken "fordommer er gjensidige" den 8. juni (2006) – hvilket jo kan sies å være et understatement ...
  • "Kan innvandrere noensinne bli norske nok?" spurte Long Litt Woon, magister i sosial-antropolog, i Aftenposten 22. juni (2006). Videre skrev hun at "fra en innvandrers ståsted kan norskhet til tider oppleves som et bevegelig mål."
  • Under tittelen Ikke på vei mot inkludering pekte samfunnsdebattant Iffit Z. Quereshi på at det muligens ikke står så godt til med våre inkluderende holdninger. Med denne leserens øyne (og innlesningsvilje), impliserte hun, den 27. juli (2006), at Human Rights Services og liknende velmenende organisasjoner slett ikke bidrar til å bryte ned barrièrer mellom ulike grupper. Hvilket jo levner den norske offentlighet (og selvgodhet – for å sitere fru Arne Olav Brundtland litt fritt) ikke mer ære og åpenhet enn en slags Kardemomme by. Pinlig, for oss som er litt blekere, altså?

Advokat Abid Q. Raja bidro med et kommentert Koran-sitat i Aftenposten 2. august (2006):

Vold kan imidlertid i ingen tilfeller aksepteres mot homofile, om det er fra muslimer eller ikke. For muslimer skal følgende prinsipp uansett gjennomsyre deres liv og virke: Gud liker dem som viser rimelighet (Koranen 60:8). Voldsutøvere viser ingen rimelighet.

Skribent Elin Ørjasæter presterte følgende under overskriften "Med påholden penn" i A-Magasinet for 4. august (2006):

Voltaire var ikke helt glemt likevel, i hvert fall ikke av Aftenpostens debattredaktør. Volden starter der ordene slutter. Ethvert forsøk på å strekke ordene inn i nye områder, er en innsats for fred.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no