Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Prostitusjon forsvinner aldri

Her er du nå :: www » no » blogg » 2006 » T:2 » kjønn!

Skribent Fredrik Drevon leverte et vettugt innlegg i den pågående debatt om prostitusjon i Oslos gater, en av sommerens mer tåpelige agurker. Innledningen gikk slik:

Prostituerte har de siste årene tatt seg friheten til åpenlyst å praie kunder i store deler av Oslo sentrum. En av konsekvensene er at politikere og journalister tar hverandre bakfra og forfra i en hardcore prostitusjons- og traffickingdebatt.

Ordskiftet er dominert av to posisjoner som suger like mye. På den ene siden står utopiske moralister som mener at prostitusjon vil forsvinne hvis man forbyr kjøp og salg av sex. På den andre siden finner vi ridderne av Oslos image, som vil feie problemet under teppet ved f.eks. å stenge Kvadraturen for biltrafikk.

Erling Laes holdning

Byrådsleder Erling Lae er debattens vinner i kategorien for skinnhellig ansvarsfraskrivelse: Lae uttalte i Aftenposten 20. februar 2004 at å jage disse kvinnene fra sted til sted, er en politikk jeg tar avstand fra. Men jeg er redd for å normalisere prostitusjon. Det egentlige budskapet hans er at prostitusjon er ok så lenge det ikke synes i bybildet: Folk skal ikke finne seg i at det foregår bordellvirksomhet og prostitusjon i sitt eget bomiljø, sa Lae til Aftenposten 13. juni i år, uten å foreslå hvor disse kvinnene skal få utøve sitt lovlige yrke.

Joda, en språkføring med ladde ord var det på tide å få inn i debatten, for vi snakker jo om fysiske baller og kjønn her. Og om merkantiliseringen av slikt, kunne vi blant annet lese:

Prostitusjon vil trolig eksistere så lenge noen trenger penger og andre trenger sex. Hvis vi skal avskaffe prostitusjon, må vi enten ha et samfunn der staten sørger for borgerlønn og arrangerer sexorgier (som i Aldous Huxleys Brave New World), eller vi må ha en Taliban-aktig fasciststat som bare tillater sex i forbindelse med reproduksjon. Det 20. århundret viste at utopiene koster mer enn de smaker. La oss derfor la utopiene ligge. I stedet for å spre løgner om at all prostitusjon kan avskaffes, bør kreftene settes inn på å forebygge trafficking og voldelig hallikvirksomhet.

Det er lett å okke seg over andres aktivitet, spesielt om man ikke har noen erfaring innenfor faget selv. Verre er det kanskje om vi begynner å filosofere og tolke begrep og daglige aktiviteter:

Hvis man skal få drømmejobben heter det at man må selge seg selv, og det knyttes stor prestisje til det å bli headhunted. At mennesket er en vare på arbeidsmarkedet blir altså tatt for gitt i et kapitalistisk samfunn.

Når i tillegg sex, begjær og kropp utgjør essensen i reklameindustrien, er det underlig at gode borgere hisser seg opp over at det står damer på gaten og selger sex.

Joda, det kunne jo bli beklemmende for noen og enhver av oss, hvis vi skulle tenke slik. Samtidig oppstår det jo noen merkelige paralleller til det borgerskapets Christiania på 1880- og 1890-tallet – jeg tenker på den dannede reaksjon på skildringer av hverdagsliv (inkludert prostitusjon) i nyromantisk malerkunst og Christiania-bohemen. Nok om det. Den godeste Drevon unnlot heller ikke å navngi noen pripne kommentatorer:

Til slutt et spørsmål til Linn Ullmann, Sissel Benneche Osvold, Erling Rimehaug og alle andre som bruker konfirmasjonsfoto som byline-bilde til sine aviskommentarer: Hvorfor blir en kvinnelig norsk journalist så oppskjørtet når en nigeriansk fleur d'amour setter seg ved siden av henne på trikken? Dere skal slippe å rekke opp hånden.

Her er svaret: Det er ikke bare horen og horekunden som er ofre.

Prostitusjon er en trussel mot den hederlige kvinnen fordi hun aner at den profesjonelle kurtisanen kan gi mannen noe han ikke kan få hjemme.

Erling Lae, byrådsleder i Oslo, reagerte i Aftenposten 15. juli:

... så trekker han opp konsekvensene av innsikten: Siden prostitusjonen alltid finnes, skal vi både ha empati overfor den prostituerte, men i tillegg innse at det slett ikke er lang avstand mellom å selge sex og selge seg selv i arbeidslivet, og egentlig er alle ofre. Ja, egentlig reagerer vi bare på at prostitusjon skjer åpent, og egentlig er det ikke noen forskjell på prostitusjon og det meste annet folk kunne tenke og gjøre i et samfunn der penger er målestokk for lykke.

Dermed gjør Drevon begrepet prostitusjon så omfattende at det tappes for innhold, og det er fristende å minnes logikken i Erasmus Montanus: Siden hverken Mor Lille eller en sten kan fly, må Mor Lille være en sten.

Fredrik Drevon svarte kritikerne under overskriften På skråss i Red Light District 19. juli (2006).

Filosof og forfatter Nina Karin Monsen kom på banen med en kronikk kalt Den prostituertes skam 26. juli (2006). Monsens kronikk førte til ytterligere storm i vannglasset, da hun kom til å definere prostituerte som ikke-arbeidende. Da kom Janne, leder for de Prostituertes InteresseOrganisasjoN, PION, på banen og korrigerte noen besteborgerlige (eller akademiske) forestillinger, dagen derpå i Aftenposten.

Og sånn går no dagan! Personlig finner jeg det litt betenkelig at det ofte er kvinner som gis troverdighet i diskusjoner om prostitusjon, mens menns motiver like ofte mistenkeliggøres.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no