Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Fotball :: En odyssé i "maskulinitet"

Her er du nå :: www » no » blogg » 2006 » T:2 » VM

Freelancejournalist Bjørn Gabrielsen vokser i anseelse hos undertegnede; Hans penn er sjeldent god. Selv finner jeg stort sett tekstene hans i lørdagsutgaven av avisen Dagens Næringsliv. I anledning åpning av det pågående VM i fotball, presterte Gabrielsen artikkelen Scoring med hodet i DN for 17-18. juni (2006). Her er innledningen:

På sitt dårligste består sportsjournalistikk av tørre faktaremser, adjektivtunge referater fra idrettsbegivenheter og utøvernes egne analyser. Moderne forskning utført foran denne kommentators radio, har bevist at det definitivt kjedeligste denne sivilisasjonen er i stand til å tilby, er utsagn fra britiske fotballspillere. Disse menneskene er blitt skolert i en eller annen nifs, tantrisk, new-age, rett-i-koppen-filosofi og fylt opp til hårrøttene med selektive seratonininhibatorer før de trilles ut på pressekonferanser. Og alt summerer de opp med «... at the end og the dai-y ...» og «... plai-yed a good gai-ym ...»

Men det siste året har sportsjournalistikk brått fått bedre kår i Norge. Dette skyldes fora som fotballbladet FireFireTo og særlig Dagbladets fredagsbilag Sport. Her settes idretten inn i en mytologisk ramme idrettsutøverne aldri ville vært i stand til å skape selv, men som er avhengig av skribenter med et passe gammeltestamentlig blikk for menneskerasens aldri oppfylte drømmer og stadig tilbakevendende nederlag. Man lærer ofte betraktelig mer om verdens tilstand og om betydningen av å være menneske av Dagbladet Sport enn av en vanlig dagsavis, skrift på veggen for avisbransjen god som noen.

Men i disse VM-tider er alle volum- og effektknapper skrudd noen ekstra hakk med klokken, og behovet for informasjonspåfyll mellom kampene kan bli større enn det blader og avis kan tilby ...

Deretter kom Gabrielsen med en rekke anbefalinger, boktitler som ikke skal gjengis her i denne omgang. (Men ta gjerne en tur på biblioteket, sjekk aviser og les bøker!. Ja, og VM er spennende, det. Etter å ha hatt et heller fordomsfullt forhold til fotball og fanskaren i mange år – Rosenborg-tilhengere var en sterkt medvirkende årsak til at jeg flyttet vekk fra Trondheim for tolv år siden – er skepsisen erstattet med interesse for spillet og spenningen. (Lurer likevel på validiteten ved Gabrielsens metode: "Moderne forskning utført foran denne kommentators radio, har bevist ...")

Språklig patriotisme

Bjørn Gabrielsen anmeldte også boken Hundehode av danske Morten Ramsland DN for 1-2. juli (2006):

Det ville nok vært sympatisk om man i Norge hadde respekt for andre nordiske språk – i stedet for virkelighetens tilstand, der nordmenn krever at hver færing, jyde og finne skal skjønne alle nyanser i ren, utilpasset norsk – men det forblir ønsketenkning.

Øi! Ren utilpasset norsk! Forfatteren Ramsland beskrev Norge og ga nordmennene typisk svenske etternavn, noen som irriterte anmelderen en smule. Men jeg lurer på om ikke Gabrielsen tar feil, når han tror dette er en tabbe. Det kan like gjerne være et spark i siden for 1812-16, aner det meg.

Ekte schælihet?

I en artikkel om gjengifte i A-magasinet for 23. juni (2006), skrev Ingrid Synnøve Torp (26) at det finnes tre typer kjærlighet:

  1. eros :: den begjærlige
  2. filia :: den vennskapelige
  3. agape :: den betingelsesløse

I samme slengen kan vi vel ta med ...

... den greske filosofen Aristoteles' påstand om at det finnes tre typer vennskap: Vennskap basert på nytte, vennskap basert på velbehag og vennskap basert på godhet.

Kilde: Puddelpolitikk i praksis av Kristin M. Haugevik, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Fettet sitter mellom øra

Etter et møte med en underskjønn kvinne forleden, har jeg vært heftet med tanker om hva som svekker hunkjønnets sensualitet og feminitet.

Det er vanskelig å føre en samtale med et eksemplar av type hunkjønn uten at hun før eller siden, gjerne før, kommer inn på vår kulturs nåtidige mare fedme og anoreksi, og sin egen kropp i forhold til nyere normer og slike begrep.

Det lille jeg har forstått av anatomi og fysiologi, tilsier at kvinner fra naturens side er utstyrt med mer underhudsfett enn oss som ikke er kvinner. Dette kan være biologisk eller genetisk betinget, naturlig, og kanskje også nødvendig for de spesielle oppgavene kvinner kan løse, for eksempel barnefødsel og amming.

Likevel søker hunkjønn stadig vekk bekreftelse på at de har rett fasong: "Synes ikke du at jeg har litt for mye over maven, her, at jeg er litt for feit?"*

Vel barnefødsler og aldersbetingede forandringer, også 'naturlige' prosesser, kan ikke motstås, med de kan avhjelpes ved trim eller operative inngrep. Personlig tror jeg det meste av fettet sitter mellom øra, og at kroppene ikke bare generelt er greie, men endog vakre – både som frodige og godt brukte.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no