Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

(Usammenhengende) Vestlandshistorier

Her er du nå :: www » no » blogg » 2006 » T:1 » Odda?

Joda, livet på Vestlandet har da sine sider. Én av dem er ung fyll, for eksempel hos Torleif R. Hamres Ex.phil-student i boken Norgeshistorier:

Det ble stadig fylt på i rødvinsglasset mitt. På et tidspunkt fikk jeg det for meg at jeg skulle holde tale, jeg daska kniven i glasset og reiste meg med hendene tungt i bordplata, slo ut en arm i retning verten og mista dermed halve festet, men rakk å takke for den sjenerøse og ikke minst overraskende innbydelsen før jeg havarerte på stolen min, det hele gjennomført i én sammenhengende bevegelse. De stive ansiktene rundt meg sprakk opp i en litt usikker latter, og i møljeformasjon snubla alle etter inn i denne sprintskålen. Du verden.

I neste øyeblikk satt jeg i skinnsofaen inne på biblioteket ...

Kirsten Viker Lunde beskrev Hamres språk som "innsmigrende, nærværende og elegant" i sin anmeldelse av boken Norgeshistorier (2005). Boktittelen virker ellers rett så historisk-ironisk.

Hverdagsfascisme

På Sistesiden i Dagens Næringsliv for 22-23. april (2006) gjenga journalist Lars Henrik Bjørgum noen brokker fra informasjonsrådgiver Tor Mikkel Wara, tidligere nestleder i FrP. Blant annet kunne vi lese:

Tor Mikkel Wara peker på både kortsiktige og langsiktige implikasjoner av Frp-fremgangen.

– Frp er det første ekte postindustrielle partiet. Man kan stemme Frp selv om man er vokst opp i en Arbeiderparti-familie eller i en Høyre-familie. Delingen av industrisamfunnet i sosialistisk og borgerlig , er i ferd med å dø ut. Frp er det første partiet som har fanget opp dette. Dette er langsiktige strukturendringer som taler for at Frps fremgang ikke er et blaff, sier Wara.

– Den andre er at Frp fremstår som det eneste effektive opposisjonspartiet til den sittende regjering. Dette er den kortsiktige forklaring i forhold til andre borgerlige partier, sier Wara.

Merkelige refleksjoner

Dagens Næringslivs Stein B. Hauglid hadde et innlegg i avisen for 8-9. april (2006) under overskriften Yuan og nakkeskudd. Her følger et utdrag:

Jeg må innrømme at jeg ikke er noen stor Kina-beundrer. Tianmen i juni 1989, de mange tusen nakkeskuddene kinesiske myndigheter belønner sine landsmenn med hvert år, fengslingen av meningsavvikere og blokkeringen av samfunnskritiske nettsteder har gjort ett eller annet med meg. At Google og Microsoft stiller velvillig opp i sensurens tjeneste, gjør ikke saken bedre. Til Kina har jeg ikke lyst til å reise. Det får ikke hjelpe at landet er uhyre interessant både økonomisk, kulturelt og historisk. Det får klare seg med avstandsinteresse.

I likhet med de fleste, gleder jeg meg likevel over at noen hundre millioner mennesker er blitt løftet ut av dyp fattigdom de siste årene. Selv om det har ført til det paradoksale resultat at inntekts- og formuesforskjellene er større i dette kommunistlandet enn noe annet sted i den kapitalistiske verden.

Joda, jeg forstår Hauglids bekymring over manglende demokrati i Kina. Men for min egen del kjenner jeg igjen motargumentene i første avsnitt i mitt forhold til landene USA og Israel, fascistoide land jeg ikke kan få meg til å besøke. I andre avsnitt beskriver Hauglid innledningsvis – og paradoksalt nok – en motsatt utvikling av hva vi finner i USA, landet hvor stadig flere synker ned i dyp fattigdom. Merksnodige greier – og postindustriell politikk.

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no