Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Grunnloven må styrkes

Her er du nå :: www » no » blogg » 2006 » T:1 » jus

Carsten Smith er en interessant figur, som blant annet har jobbet mye med samiske rettigheter og kommet med noe av det mer vettuge om retten til land og vann i Finnmark – for nordmenn og samer. Nok om det.

I Aftenposten for 22. april (2006) hadde den tidligere høyesterettsjustitiarius en nydelig kronikk under tittelen Grunnloven må styrkes. Innledningsvis kunne vi lese:

Både menneskerettighetene og Grunnloven bør styrkes ved å innskrive flere rettigheter i Grunnloven. Dette gjelder rettsstatens vern av det enkelte mennesket – og av mindretall i befolkningen.

Videre gikk anslaget slik:

Menneskerettsloven kom i 1999. Den gjorde den europeiske menneskerettskonvensjon av 1950 til norsk lov, sammen med de to FN konvensjoner av 1966 om sivile og politiske rettigheter og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Loven ga samtidig disse konvensjonene en forrang fremfor annen norsk lovgivning. Senere har også barnekonvensjonen av 1989 fått sin plass her. Høyesterett har fulgt opp reformen og gjort aktiv bruk av loven i det nye århundret.

Men det siste skritt mangler: Innskrivningen i selve Grunnloven. Det vil markere at Norge ikke bare er en rettsstat, men også en menneskerettsstat.

Den ekte grunnlovskonservatismen

Tanker om en revisjon av Grunnloven møter i liten grad politisk tilslutning. Denne motstanden kalles ofte grunnlovskonservatisme. Men en ekte respekt for Grunnloven bør ha som mål å bevare den som en kraft i landets liv.

Hvis Grunnloven skal beholde sin styrke som ramme for statsmaktene og som vern for borgerne, må den justeres ved vesentlige endringer i samfunnet. Når Grunnloven i lengre tid står uendret på et område, kan statspraksis fortrenge dens ord. Dette kan tilsynelatende begrunnes i en ærbødighet overfor et symbol.

Realiteten er en langsom svekkelse av Grunnloven ...

Et lengre resonnement fulgte, og avslutningsvis kom Smith med en oppfordring til den lovgivende myndighet:

Da Stortinget vedtok ny §100 om ytringsfrihet, ba det samtidig Regjeringen om å utrede vernet av privatlivets fred, og herunder spørsmålet om grunnlovsfesting. Men allerede revisjonen av §100 tok flere år. Skal vi på denne måten ta rettighetene, en for en, blir det et hundreårsprosjekt.

Justisminister, tenk større! Tenk menneskerettigheter som rettsgrunnlaget for selve vår statsform.

Av en eller annen grunn ser det ikke ut til at man benytter benevnelsen "emeritus" om pensjonerte høyesterettsjustitiariuser (høyesterettsjustitiaria?), slik man gjør med pensjonerte professorer. Nok om det også.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no