Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Spinn og forvirring :: Ulovlig stridende, lovløshet og forakt for internasjonale avtaler

Her er du nå :: www » no » blogg » 2006 » T:1 » Mumbo-Jumbo (N)

Begrepsforvirring kan jo være et påfallende trekk i tiden. Under overskriften Rettsløs i ingenmannsland skrev Linn Ullmann 12. januar (2006) om retorikken rundt Guantanamo:

Om man ikke kan forandre virkeligheten på Guantanamo, kan man alltids forandre språket. Det viktigste er at øglene får leve i sikkerhet.

DENNE UKEN ER det fire år siden den første fangen ble overført til den amerikanske fangeleiren på Cuba, flåtebasen Guantanamo, også kalt GTMO eller Gitmo. Over fem hundre menn fra trettifem forskjellige land sitter fengslet her, uten lov og dom. De er kledd i lysende oransje kjeledresser. Bare ni av de fem hundre er blitt formelt siktet. Senest i går offentliggjorde Amnesty International nye vitnesbyrd om uholdbare forhold i strid med Genèvekonvensjonen – og amerikansk lov.

Fangene befinner seg ikke på amerikansk jord, men i et ingenmannsland som er unndratt enhver jurisdiksjon. Det geniale – det som ledere av den frie verden faktisk har sittet og tenkt ut og kommet frem til og kontinuerlig kjemper for å opprettholde i ulike rettsinstanser – er at i et slikt ingenmannsland behøver ikke amerikanske myndigheter å ta hensyn til amerikansk lov.

Grunnleggende sivile rettigheter som skyldig til det motsatte er bevist finnes ikke, ei heller retten til å få sin sak hørt i en domstol. I siviliserte demokratier opererer man med to typer fangebegreper: sivile fanger og krigsfanger. Både sivile fanger og krigsfanger har rettigheter. Men siden menneskerettigheter nettopp oppfattes som et hinder i krigen mot terror, har amerikanske myndigheter oppfunnet et nytt begrep, nemlig ulovlig stridende (illegal combatant) som egentlig ikke betyr noen ting. Det er et begrep uten historie, uten presedens, man kan fylle det med hva man vil.

Og siden det er bestemt at fangene på Guantanamo-basen ikke skal få bringe saken sin (som ikke engang er en sak, siden det ikke foreligger noen siktelse) for en vanlig domstol, har president Bush nedsatt en militær domstol som av amerikanske jurister beskrives som en bløff, ifølge en artikkel i gårsdagens New York Times.

Den militære domstolen har svake krav til bevisføring, den tillater tilståelser hentet inn under tortur, og fangene har ikke innsynsrett i saken mot seg.

Det dreier seg om tortur. Grov tortur, lett tortur og torturlignende tortur. Kjært barn har mange navn. Det samme gjelder alt som ikke tåler dagens lys. Det finnes mange definisjoner, og definisjonen kommer an på hvilken side av piggtråden man befinner seg på. Amerikanske myndigheter mener for eksempel at ordet tortur er unødig, i hvert fall i denne sammenhengen, ordet avhørsmetode eller avhørsteknikk er å foretrekke. ...

Har Bush-administrasjonen gjeninnført eller bare tatt i bruk og oppdatert inkvisisjonens metoder? Uansett:

Språk er opinion, språk er makt og avmakt: Da det ble rapportert at trettito menn hadde forsøkt å ta livet av seg de første seks månedene i fangenskap, gjorde man ikke noe med virkeligheten – som på Guantanamo-basen må fortone seg som noe dikterne Dante eller Kafka eller Orwell har skrevet om og forutsett og advart mot – man gjorde noe med språket. Trettito selvmordsforsøk var dårlig PR for myndighetene, og seks måneder senere ble ingen selvmordsforsøk rapportert. Derimot hadde man fått et nytt begrep: selvskadende opptreden eller self-injurious behaviour. I en artikkel i magasinet New Statesman minner Clive Stafford Smith, som er advokat for flere av de fengslede på Guantanamo, om at fangene slett ikke skal kalles fanger, de skal kalles detainees, som på norsk betyr noe sånt som person som må holdes tilbake.

Man kunne sikkert kalle Guantanamo for lovløs, men visse lover finnes også her [...] dersom en soldat på vei ut av fengselsområdet og videre til McDonald's eller Starbucks (som har etablert seg på stedet) ved et uhell skulle komme til å kjøre på en iguanaøgle og drepe den, er boten på 10 000 dollar.

Iguanaøglen er nemlig en truet dyreart.

For undertegnede likner amerikansk utenrikspolitikk mer og mer på konkret og faktisk anvendt global terror, med metoder som vestlige demokrati kanskje ikke burde kunne vedkjenne seg.

Derfor er en boikott av Israel berettiget

... var overskriften på Norman G. Finkelsteins debattinnlegg 14. januar (2006). Et par utdrag vakte undertegnedes oppmerksomhet, for eksempel under mellomoverskriften Ulovlige drap:

Ifølge de siste tallene fra Det israelske informasjonssenter for menneskerettigheter i de okkuperte områdene (B'Tselem), er tre ganger så mange palestinere som israelere blitt drept, og opptil tre ganger så mange sivile palestinere som sivile israelere siden september 2000. Israels støttespillere fastholder at det er en forskjell på det å drepe målrettet og det å drepe sivile uaktsomt. Men B'Tselem stiller spørsmål ved dette: (N)år så mange sivile er blitt drept og såret, spiller det liten rolle at det ikke var med overlegg. Israel forblir ansvarlig.

Teksten var riktig så frisk og rommet litt av hvert, blant annet følgende utsagn:

Israel har også ødelagt hundrevis av palestinske hjem under påskudd av sikkerhet, men Human Rights Watch og Amnesty enes om at Israels utstrakte ødeleggelser ikke kan forsvares med en militær begrunnelse. Amnesty sier at (n)oen av disse ødeleggelsene dreier seg om grove brudd på den 4. Genève-konvensjonen og er krigsforbrytelser. I tillegg til selve omfanget av menneskerettighetsbruddene fortjener også det helt spesielle ved den israelske politikken oppmerksomhet. I de okkuperte områdene har Israel skapt et separasjonsregime basert på diskriminering, der de anvender to separate juridiske systemer i samme området, og hvor individers rettigheter avgjøres av deres nasjonalitet, konkluderer B'Tselem. Dette regimet er det eneste av sitt slag i verden, og minner om forkastelige regimer fra fortiden, som apartheid-regimet i Sør-Afrika.
Om det var berettighet å starte en økonomisk boikott av Sør-Afrika, burde altså en boikott av Israel være like berettiget.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no