Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Rasende og raserene?

Her er du nå :: www » no » blogg » 2006 » T:1 » rasemas

Cand.scient. Abid Ali Teepo hadde en interessant kronikk i Aftenposten 13. januar (2006). Minoriteter må kvoteres inn var overskriften.

Det er verken lovlig eller etisk forsvarlig å gjengi hele teksten, og teksten gikk rett inn i en større diskurs med referanser både hit og dit, uten at disse er tatt inn her. Noen utdrag må likevel gjengis selv uten en større referanseramme:

PRØV KVOTERING. Integrering av etniske minoriteter i Norge starter i arbeidslivet. Men de har ofte problemer med å få jobb. Derfor må det tas i bruk sterke virkemidler – som kvotering. Statsministeren forsterker myter om innvandrere når han avviser kvotering.

MYTEN OM MINORITETENE. I årets første debattprogram på Tabloid på TV 2 ble innholdet i nyttårstalen til statsminister Jens Stoltenberg diskutert. Stoltenberg ønsker innvandrere i landet best mulig integrert.

Avviste kvotering

I den samme debatten tok advokat Abid Q. Raja til orde for kvotering av minoriteter for å bedre integreringen av innvandrere som møter etnisk diskriminering på arbeidsmarkedet. Dette ble kontant avvist av Stoltenberg, som heller foreslo mer satsing på norskopplæring og innføring av introduksjonsprogrammer.

Med dette gjentar statsministeren myten om at etniske minoriteter generelt sett snakker dårlig norsk, og at det er grunnen til at de ikke får jobb. Det er alarmerende når han bidrar til å forsterke myten. En oppklaring med håndfaste fakta er derfor på plass.

Statistikk og forskning

Den siste statistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at den registrerte arbeidsledigheten for hele befolkningen sett under ett er 2,7 %. De samme tallene for innvandrere fra henholdsvis Asia og Afrika, er 6,8 % og 9,1 %. Disse tallene gjelder for dem som har vært bosatt i syv år eller lenger, slik at nyankomne ikke reflekteres i disse tallene.

En annen undersøkelse fra SSB viser at bare 2,3 % av de ansatte i departementene og underliggende etater har en ikke-vestlig bakgrunn, noe som klart indikerer en underrepresentasjon av minoriteter (Dagbladet 28. november 2005). Med statlig eierskap av sykehusene har tallet økt til 3,19 %. Det tilsvarende tallet for privat sektor er 4,61 %. Det offentlige er dermed dårligst til å inkludere minoriteter.

I tillegg ble Norge utsatt for kritikk fra FN. I en rapport fra mai i fjor, rettet FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter sterk kritikk mot diskriminering av innvandrere på arbeidsmarkedet. Forskning viser videre at det er en myte at minoriteter har utenlandsk utdannelse og/eller dårlige språkferdigheter.

Utdannelse og språk

En undersøkelse utført i fjor av Norsk institutt for forskning av studier og utdanning slår fast at hverken norsk utdannelse eller perfekte norskkunnskaper holder når ikke-vestlige innvandrere skal søke jobb. Denne gruppen har opptil dobbelt så høy risiko for å bli arbeidsledige etter å ha tatt høyere utdannelse, sammenlignet med etniske nordmenn.

Det samme bekreftes av Norges Ingeniørorganisasjon (NITO), som understreker at det er vanskeligere for innvandrere å få jobb. Mer enn 10 % av ledige ingeniører i NITO har minoritetsbakgrunn, mens arbeidsledigheten for alle NITO-medlemmer under ett er på rundt 2 % (Aftenposten 6. desember 2005).

Har høye mål

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring har gjort en fersk undersøkelse som viser at flere innvandrere setter seg høye utdannelsesmål. Ironisk nok er samtidig flere innvandrere engstelige for å bli arbeidsledig, til tross for at de tar utdannelse. Undersøkelsen viser at 33 %, altså hver tredje innvandrerungdom, frykter ikke å få arbeid, selv om de tar utdannelse, sammenlignet med 14 % blant etnisk norsk ungdom.

Ny underklasse

Vil minoritetsungdom ønske å ta høyere utdannelse for å kvalifisere seg til arbeidslivet, når de gang på gang møter godt utdannede minoriteter uten jobb? Hva slags signaler ønsker samfunnet å sende til ungdommen: Utdannelse eller perfekte norskkunnskaper har ingen betydning for om du slipper inn i arbeidslivet, så du kan like godt la være å anstrenge deg.

Spørsmålet er om Norge bygger opp en etnisk underklasse ved å holde minoriteter utenfor arbeidslivet. Makt- og demokratiutredningen har i sin sluttrapport konkludert at det norske samfunnet er i ferd med å bli sterkere klassedelt på etnisk grunnlag. Store deler av innvandrerbefolkningen utgjør en ny underklasse innen lavlønnsyrker eller utenfor arbeidsmarkedet (NOU 2003:19).

Opprøret i Paris i fjor er et resultat av den utviklingen som Makt- og demokratiutredningen advarer mot. Etter mange år med et avvisende arbeidsmarked fikk mange nok, og følte de måtte ut på gatene for å hevde sin rett til deltagelse i samfunnet som hadde utstøtt dem.

Samfunnsøkonomiske gevinster

Det hersker stor enighet om at integreringen av minoriteter i arbeidslivet vil gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. I rapporten Gevinster ved raskere integrering av innvandrere som ble utarbeidet av ECON på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon, kan vi lese at raskere integrering av asylsøkere og ikke-vestlige innvandrere i norsk arbeidsliv kan gi gevinster på inntil 50 milliarder kroner de neste 10 år.

Integrering som feilet

Det må iverksettes tiltak som kan høste disse gevinstene. Ingen er tjent med å sløse bort den verdifulle ubrukte kompetansen som besittes av minoriteter. Samfunnet må ta inn over seg at den pågående integreringen til arbeidslivet har feilet.

Den generasjonen av innvandrere som i disse dager har eller er i ferd med å avslutte sin utdannelse, er den viktigste generasjonen som må slippes inn til arbeidsmarkedet, slik at fremtidige generasjoner kan se nytten av utdannelse og hardt arbeid ved inkludering i arbeidslivets goder. Alt annet vil på sikt føre til en ond spiral som vil resultere i færre som tar utdannelse.

Innkalling til intervju

Hver nye regjering de siste 10-15 år har med jevne mellomrom lansert ulike kampanjer for å øke deltagelsen av minoriteter i arbeidslivet. Målet har vært å skape eller endre holdningene til arbeidsgivere slik at de åpner døren for kvalifiserte minoriteter. Resultatene er imidlertid svært magre. Alle disse årene med festtaler og gode intensjoner har ikke ført frem. Når skal vi erkjenne at dette arbeidet har vært mislykket?

...

Denne Stoltenberg er visst en populær fyr med utvidet søkelys på sine utsagn

Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås leverte dagen derpå et innlegg under overskriften Integrere, inkludere, men ikke kvotere:

AMBISIØST. Jeg har ikke hørt en nyttårstaleformulering med større fallhøyde siden Gro Harlem Brundtland uttalte at det er typisk norsk å være god i 1992.

Fire setninger i Stoltenbergs siste nyttårstale er ambisiøse på et svært høyt nivå: Vi kan stå ved inngangen til et rikt kapittel i landets utvikling. Vi kan skape et av de mest vellykkete inkluderende fellesskap verden har sett. Dette er et stort samfunnsprosjekt som vi alle må arbeide med og være sammen om. Dette må vi lykkes med.

Arbeid som løsenord

Norge skal med andre ord bli verdensmester i integrering og inkludering av etniske minoriteter. De sentralstyrte redskapene for denne politikken skal være Bjarne Håkon Hanssens arbeids- og inkluderingsdepartement og det nye Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Arbeid er selve trylleordet.

Hittil har det kommet få kritiske analyser av dette politiske målet. Det er underlig. Oppfattes ambisjonen som meningsløs? Umulig? Eller selvfølgelig? Trolig ikke det siste.

Når ambisjonen etterhvert blir konkretisert, vil den kanskje skape noen av de hardeste debatter Norge får oppleve de kommende årene. For ennå er Norge et segregert land der både lavt og topp utdannede innvandrere diskrimineres sterkt på arbeidsmarkedet, om enn av ulike årsaker.

Hvis arbeid skal bli det fremste inkluderingsredskap, har fagbevegelsen dype holdningsendringer foran seg. En fersk FAFO-undersøkelse bekymrer. Ikke én person med ikke-vestlig bakgrunn deltok på LO-kongressen i fjor, i en tid da Norge har 100 000 arbeidstagere med slik bakgrunn. Det er oppsiktsvekkende at ingen av LOs forbund hittil har tatt en diskrimineringssak til rettsapparatet, påpeker FAFO-forsker Monica Lund i siste nummer av Samora.

Kvotering må prøves

Derfor bør kvotering av etniske minoriteter klart vurderes som et sentralt virkemiddel. Det har Stoltenberg avvist, og det er helt unevnt som virkemiddel i Soria Moria-erklæringen. Hvorfor, når kvotering har gitt så gode resultater i norsk kjønnslikestilling, og har gjort USA til verdens fremste flerkulturelle land? Hvorfor, når kvalifiserte personer i høy grad finnes, og Regjeringen vil gå foran som veiviser og døråpner, som statsministeren skrev i Dagsavisen forrige lørdag?

Men ennå er toneangivende miljøer i Norge like etnisk homogene som Stoltenbergs egen regjering. Innvandrere kommer ofte ikke til intervju en gang.

Dessverre er bare én av fire nordmenn positive til å kvotere innvandrere til jobber, som en nyhetssak i avisen viste i går. Nordmenn er redde for å bli forbigått og at kvotering skal gå ut over dem selv, påpeker forskeren Jon Rogstad.

Fortsatt negative

Alt dette kan tyde på at den reelle viljen til å skape et likestilt samfunn faktisk ikke er så stor når det kommer til kampen om godene. Hver tredje nordmann er dessuten negativ til innvandring, fortalte det nye direktoratet da det lanserte seg selv nylig.

Og i Soria Moria-erklæringen kommer punktet om retur av utlendinger med avslag langt foran punktet om inkludering. Nå finnes det 1708 uønskede asylsøkere i mottakene, en dobling på tre år, fortalte hovedoppslaget i går.

Først når innvandrere ikke lenger automatisk gjøres til hjelpetrengende ofre og innvandring ikke lenger primært defineres som et problem, men som sterkt ønskelig og helt nødvendig, kan Norge i det hele tatt begynne å bevege seg i retning av Jens Stoltenbergs nyeste og dristigste mål for samfunnet.

Åmås refererer igjen til artikkelen Det flerkulturelle hykleriet av Samir M'kadmi, billedkunstner og kurator, en artikkel som sto på trykk 11. januar.

Les hele ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no