Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Den konstruerte innvandringsteorien

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:4 » Saemien

Ingen historieskriving foregår i et vakuum. Alle historikere er preget av sin samtid, sin oppvekst og sin politiske orientering. Dette kommer frem i de ulike historikernes arbeider på ulike måter, alle har en eller annen agenda som skinner igjennom i ulik styrke. Det er dette vi skal sette fokus på her, og denne grenen av faget kalles historiografi og er umåtelig viktig for å få fullt utbytte av å lese historieverker fra de ulike periodene i vår fjerne og nære historie.
Gerhard Schøning (1722-80) er blant de prominente personer som kan regnes som grunnlegger av en ... særnorsk historieforskning, skriver Ottar Dahl. Gerhard Schøning var også en av pådriverne bak etablering av et vitenskapelig miljø innenfor historiefaget i Trondheim, og dette vitenskapelige selskapet som han var med og drev fram var også noe av forløperen til dagens NTNU-Vitenskapsmuseet. Han skrev blant annet Norges Riges Historie 1-111 som fikk stor betydning for hvordan vår eldste historie ble betraktet. Det er særlig hans innvandringsteori som er oppsiktsvekkende i dag, og som skulle bli tatt opp igjen av Rudolf Keyser på 1800-tallet. Schøning mente nemlig at nordmennene hadde innvandret til landet fra nord og øst. Det som er interessant i den sammenheng er hvorfor han mente dette.
Iver B. Neumann er statsviter og arbeider ved NUPI og ledet Makt og globaliseringsutredningen. I den anledning skrev han boken Norge – en kritikk. Begrepsmakt i Europadebatten. Ved å lese hans utlegning av historieforskernes arbeider gjennom tiden får vi et litt bredere perspektiv på hvordan historikerne tok standpunkt og ble brukt til å legitimere dagsaktuelle spørsmål, og det er dette vi må ha i minne når vi gir oss i kast med historien.
Neumann skriver at det vokste frem tanker omkring at Norge skilte seg fra resten av Europa på mange måter. Dette skjer etter innføring av eneveldet 1660, når danske embetsmenn reiser rundt i Norge for å registrere kronens eiendommer. I tillegg beskriver en mann som Montesquieu Norden som noe positivt ifølge Neumann. Dette gjør han med utgangspunkt i de norrøne sagaene, og Neumann skriver at dette snur opp ned på tidligere oppfatninger hvor sør ble sett som mer høyverdig enn nord. Med utgangspunkt i sagaene legger Montesquieu vekt på alltinget og det demokratiske inntrykket det gir av det gamle norske samfunnet, med den forholdsvis store påvirkningskraften frie menn og særlig odelsbonden hadde. Dette i motsetning til forholdene i Europa hvor føydalismen hadde stått sterkt. Han trekker også frem den positive innvirkningen vikingenes ekspansjon hadde hatt for statsdannelsen i sør.
Gerhard Schøning tok tak i dette, og ville ifølge Neumann vise nordmennene at de hadde ... en felles, stolt historie, som blomstret særlig i høymiddelalderen. Han nasjonaliserte villmannen og brukte den edle villmannen som ramme. Neumann trekker frem Schønings tolkning av nordmennenes slag mot Sinclaires skottehær ved Kvam i Gudbrandsdalen i 1611 som eksempel:

... kan tiene til Beviis, at den Ild og Varme, det Mod og den Tapperhed, som gjorde de Norske, i gamle Dage, til en Skræk, nesten for heele Europa, endnu ulmer i de Norske Bønders Brøst.

Bøndene blir av Schøning fremstilt som bærer av nasjonen, og Norge skilles ut fra Europa. Norge er noe annet og "bedre" enn Europa, og dette legitimeres gjennom historien. Neumann skriver også at i Schønings bilde ble nordmennene et ideal til etterfølgelse gjennom ... sin enkle og strenge livsførsel. Det er i lys av dette vi må se Schønings innvandringsteori. Nordmennene var det edle og rene, i motsetning til de fordervede og utvannede slekter i sør. Derfor måtte det finnes en innvandringsveg som gjorde at nordmennene var ubesmittede, og da grep han til teorien om at nordmennene kom fra nord.
...
Henrik Wergeland, en ikke ubetydelig historiker, som påpeker at den manglende adel i unionstiden har sammenheng med bondens relative frihet. Wergeland fremsatte også det syn at Norges historie bestod av to halvringer, med en uekte lodding imellom; dansketiden.

Et langt geografisk sprang

Professor Terje Tvedt avrundet 2005 med en betraktning om bokhandleren fra Afghanistan i Dagbladet. Blant annet kunne vi lese:

... etter at tusenvis av misjonsfortellinger, bistandshistorier og reiseberetninger hadde skildret «den andre» uten korrektiv, opponerte fortellingenes objekt mot fortolkningen av dem. En kan si: «Den innfødte slo tilbake». Bokhandleren ble historisk ved å insistere på at det den norske forfatteren Åsne Seierstad skrev om hans land, ham selv og hans familie var feil.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no