Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Le punk rock :: Sport og rompelort*

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:4 » november

Under overskriften Punktum for punken? konstaterte Aftenpostens Harald Fossberg 8. november at punken er blitt 30 år:

NEI, VI SKAL IKKE diskutere hvor et slikt museum skulle ligge, eller hvorvidt plekteret til gitaristen i Squirms eller gitar-remmen til bassisten i Oslo Beurs bør få plass. Spørsmålet er heller: hvilken betydning har punken hatt – om noen?
I helgen var det altså 30 år siden Sex Pistols konsertdebuterte, noe man kan si markerte "startskuddet" for punken. Punken var en reaksjon på gørrkjedelige stadionrockere som kom med svulstige konseptalbum med ujevne mellomrom. Låter litt som U2 og Radiohead i dag?
Ved siden av Sex Pistols er The Ramones og Clash de punkbandene som har hatt størst innflytelse på senere band. Vi fikk et brått skifte fra dobbeltalbum med 20-minutters-låter til konsise plater der 20 låter skled inn på to platesider over en drøy halvtime. Uten punk ville de uavhengige plateselskapene hatt betydelig verre vekstvilkår. Uten punk hadde vi neppe hatt et like levende undergrunnsmiljø.
Punk var og er et eksempel på gjør-det-selv-filosofi – og ga dermed større rom for å eksperimentere og finne sin egen stemme istedenfor å måtte jage i hyperkommersielle fotspor for å kunne komme frem i musikkverdenen.
Tok punkbølgen slutt da Sex Pistols ble oppløst i 1978? Eller ser vi ringvirkninger den dag i dag?

Spørsmålet besvares vel i hans tekst.

Høyre i selvransakelsens håpløshet

I kjølvannet av Høyres valgnederlag nå i høst, leser jeg en dempet stemning inn i avisen. Aftenposten for søndag 30. oktober 2005 rommet på rappen tre artikler som appellerte til fokus på sjelero. Utenriksredaktør Nils Morten Udgaard skrev om nyreisningen av Frauenkirche i Dresden og protestantenes gjenreiste katedral; Jan E. Hansen gav stemme til et katolsk ståsted i artikkelen Hvor rar er stillheten?; og førsteamanuensis i religionsvitenskap, Trond Enger, skrev om Naturkatastrofer og Gudstro.

ETTER NEDERLAGET. Klemt mellom en dyp sosialdemokratisk kultur og et populistisk parti i uforutsigbar bevegelse er det politiske rom for Høyre blitt lite ...

... skrev Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap, da han reflekterte rundt de politiske endringene nå nylig:

I Norge sitter nå bøndenes parti i koalisjon med venstresiden. Et selvskudd av langtrekkende betydning. Ekstra forunderlig med tanke på det agrar-Høyre som en gang var så tungtveiende i partiet. Årsaken ligger dels i partiets ultraliberalistiske vending, dels i tapet av den folkelige distriktsfløyen, dels i et generasjonsskifte. Høyre er redusert til et urbant interesseparti. Erna Solbergs frapperende historieløse avvisning av magistergenerasjonens kritikk er symptomatisk for forvirringen.

Enkelte av oss savner en kvalifisert og idealbasert debatt, men følgende trodde jeg ikke at jeg noensinne skulle få lese:

Høyres skjebne angår langt flere enn høyrefolk. Et land uten et konservativt parti rundt de klassiske saker – frihet, orden, kvalitet, tradisjon, måtehold og nasjonal identitet – er et land uten kjøl. Savnet av Jan P. Syse er merkbart.

Pessimismus

Personlig er jeg mer bekymret for at vi nå har fått en høyrøstet politiker med åpenbare fascistoide trekk til visepresident. Bongo fra Kongo har jo kollapset under press før; skjer det igjen, vil vi ha en brun president. Som Østerrike må vi kanskje og til slutt bekjenne at vi på ingen måte er ferdig foreldet tankegods.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no