Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Teori er praksis

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:4 » Spøkelser slår rot i revner

Quentin Skinners arbeid handler, kort fortalt, om hvordan vi leser og fortolker historiske tekster. Kjernen i prosjektet går ut på å kombinere talehandlingsteori – en språkfilosofisk retning med utgangspunkt i Wittgenstein og amerikaneren J.L. Austin – og historiske studier. Når vi leser en fortidig tekst, må vi ikke spørre hva den betyr, sier Skinner. Isteden må vi spørre hva den gjør – hva slags handling den utfører. Er den en korreksjon? En bekreftelse? Et angrep? Et forsvar?
Bare ved å besvare slike spørsmål kan vi forstå en historisk teksts reelle betydning, ifølge Skinner.

Utdragene over og under er hentet fra Bjarne Riiser Gundersens artikkel Dannet dissident i Morgenbladet, 30. september (2005). For undertegnede passer utdragene som refleksjon i etterkant av en nylig lest bok. Videre kunne vi lese at så ...

... flyter samtalen videre til en diskusjon om det politiske landskapet i Storbritannia – stikkordet er Tony Blair – og den interessante talehandlingen som ligger bak dannelsen av New Labour. Skinners observasjoner illustrerer hans metodiske tilnærming: Det mest påfallende ved dagens britiske regime, sier han, er nettopp den intense fokuseringen på språk – på ideologiske omskrivninger, selvrettferdig presentasjonsteknikk og politisk legitimerende nytale.
Men analyse viser også et annet typisk trekk i Skinners tenkning: den konsekvente motviljen mot å skille teori og praksis, filosofi og handling, i den politiske diskursen.
Når vi snakker om spin, snakker vi om politisk teori. Det er et syn på politikk som er laget for å legitimere politikernes handlinger. Politisk teori spiller nøyaktig den samme rollen – når den da ikke er laget for å undergrave det eksisterende systemet, sier det tidligere Labour-medlemmet Skinner, som ifølge seg selv "har sluttet å tenke på Tony Blairs parti som et radikalt, sosialdemokratisk alternativ".
– Den samtidige politiske diskursen og den klassiske politiske filosofien likner på hverandre. Det er samme type språk, som utfører de samme handlingene. Hobbes Leviathan er en politisk pamflett, på samme måte som Tony Blairs spinndoktorer er politiske teoretikere.
Han smiler.
– Hobbes skrev bare litt bedre tekster.

Mal apropos spinn og fabelhaftige setninger – 9. august kommenterte Per Egil Hegge Ikke-hikke:

Hvis det blir for mange ikke i en setning, kan meningen bli den motsatte av det som var tenkt. Det er ikke bra når det skjer i en dom. Det gjorde det i en sak på Sørlandet på forsommeren, hvor en lensmannsbetjent som notarius hadde bekreftet et dokument uten å se at det var et testament. Det kostet staten en million kroner.
Men det dommeren skrev, var følgende: "Det fremtrer som nesten uunngåelig ikke å se det" – altså at det var et testament.
Det hadde rimeligvis greid seg lenge – og dommeren var blitt fri for mistanken om at det er på Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo hun har lært å resonnere – hvis det hadde stått: "Det fremtrer som nesten uunngåelig å se det".
Så kan vel staten anke? Ikke hvis man leser hele dommen og ser av premissene at dommeren her mener det stikk motsatte av hva hun har skrevet. Slaviske språk kjører inn alle de ikke det er plass til. "Jeg ga ikke aldri ingen memoarer til ingen," sa Nikita Khrusjtsjov i 1970, da han skulle dementere at han hadde skrevet memoarer.

Som nevnt på et par andre sider, er Morgenbladet en artig liten avis. I en kort omtale av boken Fiint språk – Språket som förhöjer, förför och förargar (Svenska förlaget), kunne vi 11. november lese:

Syntaksen er klasseløs, mens ordvalg og uttale varierer fra sjikt til sjikt – og kan til en viss grad innlæres.

Så enkelt kan det sies, og samtidig impliseres at klasseperspektivet lever i beste velgående. Jippi? Noen klassereisende her, tro?

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no