Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Fakta tatt av vinden

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:4 » begrip begrep

Meteorolog Inge B. Johannessen skrev om naturlige variasjoner i naturens spill i Aftenposten 10. oktober (2005). Johannessen jobber ved Storm Weather Center, og bidro med saklige poeng til en ellers utydelig debatt om global oppvarming med vikarierende motiv og parallell argumentasjon både her og der. under overskriften Hva vet vi? kunne vi lese:

En orkan er som en gigantisk varmepumpe hvor vanndamp utgjør drivstoffskilden. Men det hjelper fint lite med full drivstofftank i bilen hvis motoren for eksempel er tom for olje, det skal m.a.o. mer enn bare varmt hav for å kjøre orkanen. Vi vet at en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for orkandannelse er at de øverste 50 meter av havkolonnen har en temperatur på minst +26,5 grader Celsius. Fordampningen fra vannmassen er selve kilden til vanndampen. Vi vet at ca. 85 prosent av de kraftigste orkaner i Atlanterhavet og nesten alle over det østlige Stillehavet har sin opprinnelse i tordenvær over Afrika. Øvrige nødvendige betingelser for orkandannelse er bl.a. saktestigende luftmasser over tropene, et fuktig luftlag midtveis i troposfæren, lavtrykk nær overflaten, og lite vind oppover i atmosfæren. Men selv ikke disse betingelsene synes tilstrekkelig for orkandannelse. Av totalt 80-100 årlige forstyrrelser så vet vi at kun 1-10 tilfeller oppnår orkanstatus. På bakgrunn av observasjoner vet vi at antall Atlanterhavsorkaner varierer årlig, med en naturlig frekvens som gjentas hvert 25.-40. år. De siste ti års høye orkanaktivitet var derfor ventet allerede på 1980-tallet, og vil trolig opprettholdes frem til 2020-2035. I etterkant av en meget rolig periode (1970-1995), fortoner selvsagt de siste års hyppighet som unormalt, men hever man blikket opp fra tåken, føyer variasjonen seg pent inn i et ventet og naturlig mønster.
Vi kan ikke påvise noen som helst systematisk sammenheng mellom global oppvarming og antall orkaner. Antallet har faktisk avtatt alle steder med unntak av Atlanterhavet. Vi vet også at dokumenterte orkaner forut for 1970-tallet med all sannsynlighet kan være betydelig underestimert, fordi orkaner som aldri traff land, sjelden eller aldri ble oppdaget. Vi vet at de siste årtiers økende skadeomfang i tap av liv og verdier utelukkende skyldtes demografiske endringer. Jordens befolkning har økt betydelig, og utsatte kystområder er i dag betydelig tettere befolket sammenlignet med noen tiår tilbake, ikke minst i utviklingsland. Landareal som tidligere tålte ekstremvær er nå kultivert, asfaltert og bosatt, noe som medfører større risiko for flom og skred. Kontinuerlig utbygging av infrastruktur betyr at langt større verdier utsettes for ødeleggelse, som igjen reflekteres i økte skadeutbetalinger.
Katrina traff den mest sårbare regionen av USA, og amerikanske meteorologer advarte myndighetene i årevis om konsekvensene av dårlig byggestandard og mangelfull hensyn til sikringstiltak. Katrina var således en lenge varslet katastrofe. Demografiske forhold bidro til katastrofens omfang, med en faktor på 60 til 140 ganger større enn eventuelle effekter av Katrina alene. Om vi fjernet hver eneste gram av alle klimagassutslipp, ville det ikke påvirket Katrinas forløp. Effekten lar seg simpelthen ikke måle. Døgnkontinuerlig nyhetsformidling fra stormer verden rundt kan også bidra til å formidle feilaktig inntrykk av uvær hele tiden, [noe] som ikke nødvendigvis reflekterer reelle endringer.

Hva vi ikke vet kan du lese om på Aftenpostens nettsider. Meteorologen skrev ikke om ekstremvær, men kommenterte ekstremhysteri.

Så hvorfor har jeg tatt inn denne snutten? Jo, fordi jeg alt for ofte treffer folk som hopper på første og beste forklaring, og ofte med stort, men svakt fundamentert engasjement. Hvordan det står til med været og hvorvidt dagens situasjon er dramatisk verre enn tidligere, se det har jeg ingen formening om.

(Men jeg tror det går lukt til helsingfors med oss alle sammen; I mellomtiden håper jeg vi kan fylle tiden med noe meningsfullt og en rimelig rasjonell utveksling.)

Professor emeritus gikk senere i rette med herr Johannessen i en replikk i Aftenposten for 17. oktober (2005). Les og le/gråt!

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no