Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Negroid musikk

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:4 » rytmikk

Den kommisariske kulturministeren i Norge formulerte følgende skriv i 1942:

Ettersom nasjonen Norge nå atter befinner seg i en krigssituasjon, ber vi alle utøvende musikere å bite seg godt merke i retningslinjene for takt og tone ved fremførelse av restaurantmusikk:
Musikkstykker i foxtrotrytme (såkalt swing) må ikke overstige 20 prosent av repertoaret for underholdnings- og danseorkestre.
I dette såkalte jazzrepertoaret skal man fortrinnsvis holde seg til komposisjoner i dur og tekster som gir uttrykk for livsglede, ikke jødisk-dystre tekster.
Med hensyn til tempo skal man også fortrinnsvis holde seg til livlige komposisjoner, ikke langsomme (såkalte blues); likevel må tempoet ikke overstige en viss grad av allegro i overensstemmelse med arisk sans for disiplin og måtehold. Under ingen omstendigheter kan man tolerere negroide utskeielser i tempo (såkalt hot jazz) eller i solo-opptredener (såkalte breaks).
Såkalte jazzkomposisjoner kan inneholde maksimalt 10 prosent synkoperinger; resten må bestå av en naturlig legatobevegelse som er blottet for de hysteriske rytmiske omslagene som kjennetegner barbariske rasers musikk og som kaller på mørke instinkter som er fremmede for den germanske rase (såkalte riffs).
Det er strengt forbudt å bruke instrumenter som er fremmede for tysk ånd (såkalte cowbells, flexaton, pensler osv.) samt alle sordiner som omdanner blåse- og messinginstrumentenes edle lyder til jødisk-frimureriske ul (såkalt wawa, hat osv.).
Det er også forbudt med trommesoloer som er lengre enn en halv takt i fire fjerdedels rytme (unntatt i stiliserte militærmarsjer).
I såkalte jazzkomposisjoner må kontrabass utelukkende spilles med bue.
Det er forbudt å klimpre på strengene, ettersom dette er skadelig for instrumentet og uheldig for arisk musikkfølelse. Hvis en såkalt pizzicato-effekt er absolutt nødvendig for komposisjonens særpreg, må man omhyggelig sørge for at strengen ikke får slå mot sordinen, noe som fra nå av er forbudt.
Musikerne forbys likeledes vokalistimprovisasjoner (såkalt scat).
Alle underholdnings- og danseorkestre bør innskrenke bruken av saksofoner av alle slag og erstatte dem med cello, bratsj eller eventuelt et passende folkeinstrument.

Ja, det var tider, det ... Ønsker du mer informasjon om kombinasjonen regelstyring og de frie kunster, kan professor dr. juris Olav Torvunds begistrede artikkel Jus og musikk anbefales!

Nasjonal trakassering

Afrikan Youth in Norway, AYIN, er en organisasjon man kan kontakte om man ønsker å diskutere etnisitet, forskjellighet eller diskriminering – eller lignende. I dokumentet svarting.pdf diskuteres begrepsbruk i norsk offentlighet og språk. I forordet Neger, absolutt nei takk siteres tredjesekretær ved Sør-Afrikas ambassade i Oslo, Thivhilaeli wa ha Makatu, som følger:

De fleste er klar over at ordet «nigger» (amerikansk slang-uttrykk) eller «negro» («neger» på norsk) med alle dets variasjoner, kaffir/kaffer (arabisk/afrikaans), mulatto (portugisisk/spansk), negro (spansk), darkie (engelsk) smaker av rasisme på høyeste plan. Ingen, bortsett fra afrikanere selv, har rett til å bestemme hva hun eller han skal hete.
Glem alle popstjerner og andre overfladiske berømtheter som synes det er «kult» å kalle hverandre 17 niggere». Det er som regel ikke noe godt forbundet med de fleste kallenavn.

AYIN skriver ellers at begrepet ...

... "afrikansk" omfatter alle som er av afrikansk avstamming. Dette gjelder barn av en eller to afrikanske foreldre, barn som er adoptert til Norge og de som har «diasporansk-afrikansk» bakgrunn (dvs. fra Karibien, USA etc.).

Begrepet afrikansk forblir problematisk etter AYINs definisjon. Hvis enkelte teorier stemmer, kommer vi alle fra Afrika. Selv kjenner jeg flere som ikke kaller seg afrikaner av den grunn. Det aner meg at definisjonen muligens mangler en avgrensning i tid, gjerne bakover i tid.

Utsagnet "ingen, bortsett fra afrikanere selv, har rett til å" finner jeg betenkelig. Ordene ingen, alle, enhver, alltid og aldri er hule klisjeer og absolutter som så absolutt ingen gyldighet har, mener nå jeg.

At en kultur benevner en annen, er det vanskelig å unngå. Mye peker i retning av at det er en mer eller mindre instinktiv egenskap hos mennesket å skape distanse mellom sin egen gruppe og de andre, slik jeg har forstått etterkrigssosiologien.

Hvordan man benevner en annens kultur, kan man gjerne diskutere. Allminnelig høflighet blir et kriterium. Å unngå generaliseringer et annet. Å slutt å si 'neger' kunne også være en start, så lenge de svarte oppfatter ordet som fast knyttet til slavehandel og førindustriell utnytting i stor skala.

Long Litt Woon, magister i sosialantropologi og tidligere likestillingsberte, skrev under Signert i Aftenposten for 4. august (2005):

Det trenger nemlig ikke å være et problem for utviklingen av et mangfoldsperspektiv at en veltilpasset innvandrer kan fremstå som en "kokosnøtt" (brun på utsiden, men hvit inni), eller at en kvinne som gjør suksess i en mannsdominert verden, også er "Bærums-frue"?

I september (2005) funderte Aftenpostens Ingunn Økland over Stavangers foreløpig noe uklare profilering som kulturby 2008. Under overskriften Kulturby uten sprengkraft kunne vi lese:

«Gjestfrihetens kunstner» er planlagt som et tilnærmet apolitisk prosjekt, der åpenhet og toleranse knyttes til risikofrie soner hinsides den reelle debatten om flyktninger og innvandrere.

Ellers i artikkelen påpeker Økland det paradoksale i at Stavanger skal bli Kulturby i et fylke hvor FrP er det største partiet. Og det er et åpent spørsmål hvorvidt kultur – som så definitivt er en øvelse med humanistisk røtter –lar seg forene med vulgærliberalisme. Det skal bli en velsignelse å stå utenfor, vil jeg gjerne føye til.

Kokos ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no