Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Begriper du begrepet folkerett?

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:4 » Pedantisk presisering

I media har jeg merket meg sammenblanding av begrepene internasjonal lov og folkerett. Av og til påtreffes retoriske vendinger à la "i henhold til internasjonal lov" og lignende. Andre igjen hevder at begrepet "internasjonal lov" er tomt, men at vi har et begrep som heter "folkerett", som det sannsynligvis siktes til i slike sammenhenger.

Under overskriften Folkerett og politikk i nord, redegjorde Per Christiansen, prof. dr. juris ved Universitetet i Tromsø, for begrepet folkerett:

Folkerettens innhold utvikles i et samspill mellom statene. Norge kan ikke alene avgjøre hva folkeretten går ut på. Dessuten er folkeretten dynamisk. Folkeretten gjenspeiler at avveininger mellom ulike hensyn endres over tid. Økt vekt på miljøhensyn er ett eksempel. Nye regler avtales mellom statene og eksisterende regler kan få et annet innhold enn før som en følge av samfunnsendringene. For det tredje påvirkes folkeretten av økonomisk og politisk makt. Også etter nasjonale rettssystemer er det ikke nok å ha rett, man må kunne få rett.
Folkerettens hovedregel er at statene har avtalefrihet og derfor – stort sett – kan avtale det de måtte ønske. Dette gir uttrykk for statenes folkerettslige suverenitet og likeverdighet. Ved forhandlinger mellom stater vil flere forhold spille inn. Rettslige argumenter bygget på gjeldende folkerett får økt tyngde i internasjonal politikk. Men utviklingen av folkeretten påvirkes også av andre forhold enn gjeldende folkerett (status quo): historiske, økonomiske, sosiale, politiske forhold m.v. virker inn. Hensynet til en rettferdig løsning mellom partene bør også tas i betraktning ved rettslig argumentasjon. Man kan ikke se folkeretten uavhengig av politiske forhold. En samlet utenrikskomité uttalte i innstillingen bl.a.: "... at de nye utfordringene i stor grad må løses med politiske og økonomiske midler."

Lauvskog :: Lov om reindrift

LOV-1978-06-09-49 LMD (Landbruks- og matdepartementet), sist endret: 2004-01-01

Jfr. lappekodisillen 2. okt 1751, lover 31. mai 1935 nr. 5, 9. juni 1972 nr. 31, 11. mars 1983 nr. 8, 11. mars 1983 nr. 9, lov 21. des 1984 nr. 101. Jfr. tidligere lov 12. mai 1933 nr. 3 med tilleggslov 31. mai 1935 nr. 4 og lov 29. mai 1953 nr. 6.

Kapittel III. Hva retten til å utøve reindrift omfatter

§ 13. Brensel og trevirke

Retten til brensel og trevirke gir adgang til, til eget bruk i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift å ta lauvtrær, busker, einer, vidjer, bjørkeris, selvtørrede bartrær og tørt vindfall, nedfalne greiner og kvister, stubber, never og bark, både på offentlig og privat eiendom når virket skal brukes til:

  • a) brensel,
  • b) gammer, koier, buer eller stillinger for oppbevaring av løsøre og matvarer,
  • c) teltstenger, redskaper og enklere bruksting,
  • d) arbeidsgjerder (trøer, ringgjerder),
  • e) garving.

Friskt lauvtrevirke og friske busker må ikke tas så fremt der på stedet eller i nærheten finnes annet virke som er tjenlig for formålet.

Skogeieren kan kreve betaling for friske lauvtrær som tas i privat skog, men ellers kan det ikke kreves betaling for virke som rettmessig blir tatt i medhold av denne paragraf. Det skal uten opphold gis melding til grunneieren om uttak av trevirke som han kan kreve betaling for. Oppnås ikke enighet om betalingen, kan beløpets størrelse kreves fastsatt ved skjønn ved jordskifteretten.

Så langt det fremstiller seg som nødvendig av hensyn til skogens bevaring, foryngelse eller gjenvekst eller fordi det er mangel på trevirke i distriktet, kan Kongen ved forskrift begrense eller helt forby uttak av trevirke i nærmere bestemte områder og derunder bl.a. bestemme at friskt virke bare kan tas etter utvising.

Endret ved lov 23. feb 1996 nr. 7 (i kraft 1. juli 1996). Endres ved lov 17. juni 2005 nr. 85 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Er det noe rart at enkelte samer noen ganger kanskje kan komme til å riste på hodet av all denne styringsviljen?

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no