Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Sydkysten :: Déjà vú

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:4 » Grimstad

"Nå skal jeg skrive litt om du, de og dem" :: innledet Arne Torp i Språknytt 2/1993

... i Aust-Agder bruker yngre mennesker i dag forma du både som subjektsform og såkalt objektsform. Det heter altså ikke bare "du skal være hos me", men også "e vil være hos du" ("Jeg vil være hos deg").
Ettersom det – foreløpig! – stort sett er yngre mennesker som bruker du på denne måten, er det klart at vi har å gjøre med ei forholdsvis fersk utvikling. For eksempel var det ingen i mi heimbygd som brukte du på denne måten da jeg vokste opp i dette strøket i tida rett etter krigen. Derimot la folk merke til alt den gangen at du-forma blei "misbrukt" på mindre tettsteder i distriktet, som Tvedestrand og Eydehavn – der finnes den nok hos folk født så tidlig som omkring 1940. – Seinere er det blitt verre. I dag finnes det neppe unge verken i mi heimbygd eller i nabobygdene som sier noe annet enn "hos du".

Litt senere kommenterte han ...

...at du som objektsform i og for seg ikke er det minste merkelig reint språklig – det er bare enda et steg i en prosess som vi kjenner fra alle vesteuropeiske språk fra svært langt tilbake, nemlig at bøyingsformer blir borte. Det gjelder ikke minst kasusformer – slike former som viser hva slags grammatisk funksjon et ord har i setningen. På gammalnorsk hadde vi fire kasus, som viste seg både i substantiv, adjektiv og pronomen; i dag har vi bare noen små rester av kasus igjen i en del personlige pronomen, som jeg/meg, du/deg, hun/henne, vi/oss. I moderne norsk har altså disse pronomena to former, én for subjekt og én for alle andre slags funksjoner: f.eks. "du ser meg", "jeg ser deg". Flere former finnes ikke av dette pronomenet; det heter deg også om vi bruker verb som møte eller sakne: "Jeg møter/sakner deg". Men på gammalnorsk ville vi fått fire forskjellige former i disse setningene: ' þú sér mik' – 'ek se þik' – 'ek møti þér' – 'ek sakna þín' – de tre verba "styrte" nemlig hver sin kasus (henholdsvis akkusativ, dativ og genitiv). Det har altså vært et veldig "forfall" sammenligna med gammalnorsk – også hos dem som skiller mellom du og deg.
For øvrig er sammenfall av subjektsform og objektsform vanlig i mange andre personlige pronomen. I tredje person flertall er det f.eks. bare skriftlig bokmål som fremdeles insisterer på skillet mellom de og dem, men både nynorsk og alt norsk talemål bruker dei, de eller dem både som subjektsform og objektsform. Og i andre person flertall er det skriftlig nynorsk som skiller mellom de og dykk, mens bokmål og storparten av dialektene bare har en form – dere, døkk, dokker osv. Derimot er det bare dialektene rundt Dovre som ikke skiller mellom vi eller me og oss "(oss sei oss, oss") i første person flertall. Også i tredje person entall skiller en del dialekter mellom ho og henne og mellom han og honom (eller lignende former), men mange steder kan også de samme formene brukes i alle stillinger, som ho og han på nynorsk.

Helt andre begrep

Pappa-mamma Beate Nossum var mye i pressen sist sommer (den gamle Folk&Røvere-tøtta – eller var det Nazneen, senere Khan-Østbye, mulig jeg blander de to der, mulig begge var innom også). Etter en passiar med Aftenpostens Morten Fyhn, ble hun gjengitt slik, lørdag 25. juni:

– Sørlandet er en landsdel for spesielt interesserte, sier Beate.
– Hvordan det?
– Du skal helst være spesielt interessert i et eller annet for å leve et godt liv der. Det kan være at du er religiøs, friluftsmenneske, opptatt av seiling eller at du har en annen interesse som du kan utfolde.
Men hvis du ikke er spesielt interessert i noe, så har du ikke så mye på Sørlandet å gjøre, sier Beate, som er ekte trønder fra Trondheim. Hun unnlater her helt å nevne at hun selv er ekstremt sportsinteressert og at hun spiller fotball på Hedda Gambler, Cappelens bedriftsidrettslag.

Flink pike! Helt enig! Det er noe i nærheten av en tragedie at det området av landet som er begunstiget med best klima, kanskje er forbeholdt en gjeng med halvgærne fylliker og religiøse fanatikere.

Dagens Næringsliv har i noen år hatt en sitatkolonne i høyre marg på side tre i helgeutgavene. Ofte er det gullkorn fra nylig avleverte offentlige rapporter, formuleringer fra artikler eller avholdte taler og tilfeldige perler for svin det harseleres over. De avslutter gjerne med en snutt fra Kragerø Blad Vestmar om de trange kårene der nede. En kan lett kjenne igjen Grimstad i følgende formulering fra DN for 20-21. august (2005):

Denne lørdagen i august var Kragerøfolk igjen i flertall i byens gater. For første gang på flere uker. Det var en lett, avslappet og god stemning i sentrum.

Man er seg selv nok.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no