Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Kulturen i samfunnet legger grunnlaget for fremskritt

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:3 » Sigurd Skirbekk

Sigurd Skirbekk, professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen, var opptatt av grunnleggende kulturforståelse i en kronikk under ovenstående tittel i Aftenposten for 4. november 2004. I kronikken spurte han om det "finnes en forbindelse mellom kulturen i et samfunn og økonomisk og demokratisk utvikling?" Blant annet skrev han:

Forskere forventes å kunne godta at føringene mellom kulturelle systemer og politisk-økonomisk utvikling ikke har karakter av årsakssammenheng, politikere forventes å kunne akseptere en demokratisk ønsketenkning om alle kulturers like status.
Det hadde så avgjort vært hyggelig om det var slik. Men store mengder forskning peker dessverre i en annen retning.
Motperspektivet til det kultursynet som Human Development Report 2004 forfekter, kan vi bl.a. finne i en kjent amerikansk antologi fra år 2000, kalt "Culture Matters. How Values Shape Human Progress" (Kultur har betydning. Hvordan verdier skaper menneskelig fremgang), skrevet av flere kjente amerikanske kulturforskere. Her blir det fokusert på de kollektive føringer i forskjellige kulturer, både på gruppenivå, på samfunnsnivå og på sivilisasjonsnivå.
I introduksjonen til dette verket sies det bl.a. at kolonialisme, avhengighet og rasisme kunne bli brukt på 1950- og 1960-tallet for å forklare at en del land ble liggende etter i utviklingen, men at disse forklaringene ikke har samme troverdighet i dag. Det er nødvendig å trekke inn kulturelle forskjeller for å forklare at Marshall-planen for Europa ble en suksess, men at The Alliance for Progress for Latin-Amerika ikke ble det. – David Landes bruker kultur som forklaring på forskjeller i økonomisk utvikling mellom Sør-Korea og Tyrkia og mellom Indonesia og Nigeria. – Jeffrey Sachs ser kulturelle forklaringer bak svake økonomiske ytelser i mange muslimske land over lang tid, til tross for oljeressurser og gunstig geografisk beliggenhet. – Ronald Inglehart skriver om kulturelle forutsetninger for demokrati og tillit; skandinaver fremholdes i denne forbindelse som de minst korrupte. – Francis Fukuyama drøfter Max Webers teori om en spesiell sammenheng mellom protestantisk etikk og en kapitalistisk økonomi.
Det er ikke bare med empiriske referanser at Culture Matters blir et motskrift til FN-rapporten. Her finner vi også en mer teoretisk artikkel, kalt "Taking Culture Seriously" (Om å ta kultur på alvor), skrevet av Orlando Patterson. I oversettelse lyder et av hans avsnitt: "Innen humanistiske disipliner, og i liberale kretser generelt, har en rigid ortodoksi kommet til å bli fremherskende. Den går ut på følgende: Kultur er et symbolsystem som kan bli fortolket, forstått, diskutert, skildret, respektert og feiret som distinkte produkter av spesielle folkegrupper, av lik verdi med alle andre slike produkter. Men kulturen skal aldri bli brukt til å forklare noe om de folkene som produserer den".
Hvis kulturer bare forstås som symbolstrukturer for fortolkning, feiring og identitetstilbud, så kan rimeligvis det meste forenes. Men dette fører oss utenom mye innsikt, som ikke minst politikere burde ta inn over seg.

De intellektuelles forræderi

Litt mal apropos høyttenkning: Dette kunne ellers vært interessant å bringe inn Julien Bendas begrep "la trahison des clercs" (Verrat der Intellektuellen) fra 1927 på banen; med tilsvarende The Treason of the Intellectuals på engelsk, med ledsageren The Undoing of Thought. Diskusjonene går visstnok på at intellektuelle (eller forvaltere) ikke kan legitimere eller overse implisitte overtramp under dekke av nøytralitet, verken som unnskyldning eller som hellig gral. Kunnskap og kompetanse går i tospann med etikk!

Et annet poeng (utenom de to siste avsnitt gjengitt fra professor Skirbekks tekst over) – som jeg har god bruk for og vil bruke i en litt annen kontekst – var:

Et karakteristisk trekk ved denne rapporten er at dens forfattere har forsøkt å psykologisere bort kritiske opponenter.

Det kan virke som et generelt retorisk grep å trekke frem negative trekk ved opponenter, eller mennesker som står i veien for ens egen karrière. Legger man opp til en innfløkt situasjon med forutsigbart forløp, og på forhånd har sådd inn en betenkning, vil de tilstedeværende få en aha-opplevelse og oppdage en sammenheng på egen hånd. Fair game er vel noe man sjelden har råd til, eller?

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no