Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Danskene bygde landet

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:3 » mente Per Kristian Bjørkeng:

Aftenposten leverte en av 1905-2005-årets morsomste forleden. Under overskriften Danskene bygde landet skrev Per Kristian Bjørkeng:

Norske skoleelever får ikke vite sannheten av bøker som opprettholder skadelige nasjonalmyter, hevder forfatterne bak en ny debattbok om vår norske identitet.
– Spesielt skoleverket er med på å bygge opp en forestilling av det norske som er snever, nasjonalistisk, tendensiøs og monokulturell, sier de to. De har gjort sine funn ved å sammenligne skolebøkene av i dag med oppdatert historisk informasjon.
Odin var tyrker
Norge er ikke hva det en gang var, heter det. Det har det heller aldri vært, svarer Bromark og Herbjørnsrud. I boken dokumenterer de at danskenes påvirkning gjennom de siste tusen årene har vært langt, langt sterkere enn det som fremkommer i den versjonen av historien vi alle har fått servert. Dessuten var Odin tyrker, den norske kongerekkas stammor var samisk og Snorre så på asiatene som de mest høyverdige mennesker på kloden. Historien er egentlig full av eksempler på at vi har vært langt mer internasjonale enn særnorske, ifølge de to.
Unnlatelser
Hovedsynderen er den kjente historikeren P.A. Munch, som under den nasjonalromantiske perioden på 1800-tallet konstruerte en utgave av Norges historie som fikk stor gjennomslagskraft, men som konsekvent utelot å påpeke den sterke utenlandske innflytelsen på landet.
– Ibsens og Bjørnsons historiske dramaer ville vært utenkelige uten Munch. Han bidro til å gjøre historien påfallende introvert, ekskluderende og fri for fremmed påvirkning. Han provoserte de andre nordiske landene og sa at norrønt språk egentlig var norsk og at nordmenn var de egentlige skandinavene, skriver de to.
Herbjørnsrud er idéhistoriker, tidligere journalist og kommentator i Aftenposten og nå redaktør i Ny Tid. Stian Bromark har også journalistisk bakgrunn og er redaktør i Cappelen.
Nasjonal myte
De to har gått igjennom moderne skolebøker, og er blitt ganske sjokkert over sine funn. Den korte norske vikingtiden får mer plass i sjetteklassingenes historie enn hele resten av verdenshistorien til sammen. Funn som viser at Norge på mange måter var dansk i denne perioden og at danskene bygde opp vår første by, eksisterer ikke. Det meget multikulturelle samfunnet med buddhisme, kristendom og islamsk påvirkning i tillegg til åsatroen leser vi ikke om. I stedet er vekten lagt på en heroisk fremstilling av grusomme krigertokt som en svært liten del av befolkningen sto bak. Et funn som Osebergskipet kan like gjerne tilskrives Danmark som Norge. Men det er i likhet med mye annet brukt til å bygge opp den nasjonale myten, mener de to.
– Det er ikke rart at dagens unge synes norsk historie er veldig kjedelig. Vi er helt enig med dem. De får lære den samme endimensjonale historien om og om igjen, sier Dag Herbjørnsrud. De mener den mytedyrkende historiefremstillingen er skadelig.
– Tidligere var det status å være utlending i Norge. I løpet av de siste årene har det vært en hierarkisk forflytning. Vi har satt oss selv i en langt høyere posisjon, og det har ført til en arroganse som ikke er kledelig, mener Bromark.
– Men den norske nasjonale identiteten ble jo dyrket frem i en tid da Norge hadde lav selvtillit. Er ikke P.A. Munchs versjon bare et eksempel på et vellykket identitetsprosjekt?
– Svært alvorlig.
– Det hadde sin misjon å gi oss økt selvtillit. Men i dag er Norge i en totalt annerledes situasjon: Nå har vi plutselig definisjonsmakten selv. Å fortsette å bruke den opprinnelig britiske, nasjonalromantiske definisjonen av det norske er svært skadelig. Underdog-mentalitet er bra så lenge du er underdog. Men du kan ikke fortsette med det når du er blitt hot dog, sier Dag Herbjørnsrud.

Klassekampens medarbeider Hans Petter Sjøli anmeldte også boken. Blant annet skrev han:

«Urenhetens trilogi», er den noe pretensiøse samletittelen på de tre bøkene Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark har skrevet sammen. Etter «Blanke løgner, skitne sannheter» (2002) og «Frykten for Amerika» (2003), kommer nå duoen med den siste boka i serien, med navnet Norge – et lite stykke verdenshistorie. Og ambisjonen deres er ikke smålåten:
– Vi vil utvide mytene om Norge, ikke utrydde dem, sier Herbjørnsrud.
– Norge er ikke noe annerledesland. Det er ikke noe som er «typisk norsk». Norge er et gjennomsnittsland – et stort land i en liten verden. Dette må inn i fortellingen om Norge. De mytologiske figurene i norsk historie er alle en del av en større verden. Asbjørnsen og Moe, Wergeland, Thorbjørn Egner. Vi må ikke glemme hva Bjørnstjerne Bjørnson, av alle!, sa i 1900: «For den hele Bevægelse er der fundet et nyt Navn; den kaldes 'Nationalisme' ... Men det er den gamle Romantikk i Krigsutrustning – den farligste Fiende, som moderne Aand nu har.»
Det gylne 50-tallet
Og Bromark/Herbjørnsrud rister hardt i den delen av den norske venstresida som de mener har veivet like mye med det norske flagget som å framheve arbeiderbevegelsens stolte idealer: toleranse, likeverd og solidaritet.
– Nasjonalismen på venstresida har dessverre forsterket seg. Det homogene holdes fram som et ideal, og det hegnes om verdier fra Gerhardsen-tida, sier Herbjørnsrud.

Kommentar

At gode gamle Biørnson kunne si Nationalisme ... er den gamle Romantikk i Krigsutrustning – den farligste Fiende, som moderne Aand nu har overrasket meg en smule. Undertegnede har forstått Biørnstierne som en av de tyngste romantikere, men tok nok feil. (Det er på tide å lese seg opp, igjen.) Videre skrev Sjøli at:

Forfatterne vil hylle mangfoldet, impulsene, utvekslingen, samspillet. Norge er et sammensurium, sier de, og ønsker å bryte med det de hevder er en homogeniserende og monokulturuell fortelling av «vår» nasjonale forståelse.

Dette er jo ren skjønnsang i en kulturradikalers ører. (Tenk at det er flere som liker allsidighet og muligens også utlendinger der ute! Nok om det.)

I 1975 innførte Stortinget generell innvandringsstopp i Norge. Med det signaliserte et samlet politisk Norge at landet var lukket for folk som ønsket en ny framtid. Ifølge forfatterne preger innvandringsstoppen som idé den flerkulturelle diskursen her hjemme.
Norge har i praksis hatt stengte grenser i 30 år. Etter stoppen har reglene for familiegjenforening og våre internasjonale flyktningeforpliktelser gjort sitt til at innflyttingen av mennesker fra andre deler av verden har skutt fart. Men dette medfører et pedagogisk problem: Uten «vanlig» innvandring, gror hjelpementaliteten seg fast. De som kommer hit havner i en slags offer-rolle, og nordmenn klarer ikke å se på innvandring som noe naturlig og berikende, sier Bromark.
Forfatterne krever at innvandringsstoppen, som i utgangspunktet var ment å være en midlertidig bestemmelse, må oppheves.
– Ap-regjeringen begrunnet den gang innvandringsstoppen med at «innvandringen skaper alvorlige problemer, og at det derfor er nødvendig å ha kontroll med den». Dette – «alvorlige problemer» – har nedfelt seg i norsk lov og norsk mentalitet. Nettopp derfor bør den nye regjeringens første oppgave være å igangsette en uavhengig granskning av «vedtaket» om innvandringsstopp, oppfordrer Herbjørnsrud.

Ja ja, nå er jo AP på banen igjen, både med regjeringsleder og Stortingspresident (skrekk og gru!), så det blir kanskje mer av samme gamle oppskrift?

Lørdag 12. september bokanmeldte Jørgen Haavardsholm ganske så kontradiktorisk Gro Steinslands nye bok Norrøn religion. Myter, riter, samfunn. Ganske friskt åpnet Haavardsholm slik:

Den gamle debatten om nordboernes indoeuropeiske opprinnelse og egenart oppfattes ikke lenger som en fruktbar tilnærming.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no