Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Norskinger!

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:3 » nasjonal resteside

På tvers av nasjonale identiteter, som er en 200 år gammel konstruksjon til bombastisk bruk i krigs- og krisetider, kan slike lokale tilhørigheter – sogar over landegrensene – utvide ens identitet. Aldri innskrenke den.

... skrev Jan E. Hansen i Aftenposten 4. september 2005.

Mytene om heltemodige Norge og stivbente Sverige er misvisende, mener historikeren Francis Sejersted. De to landene er riktignok ulike, men det overraskende er at deres historie ble så lik etter 1905.
–Sverige satte i gang et ambisiøst og fremoverskuende moderniseringsprosjekt og ble Europas ledende industristat. Norge lå foran i politisk utvikling og fortsatte demokratiseringen, men kulturelt hang vi fast i fortidsdyrkelse. De to landene som skilte lag i 1905, var forskjellige og fortsatte å være det, bortsett fra på ett punkt: Begge ble sosialdemokratiske velferdsstater, og de ble det i nesten identisk utforming.

Aftenpostens Arnhild Skre siterte professor Sejersted i morgenutgaven for 1. juni. Anledningen var lanseringen av fellesverket Norge og Sverige gjennom 200 år, skrevet i samarbeid med hans svenske kollega Bo Stråth. Mot slutten kunne vi lese:

...Fra 1940-tallet innleder begge land den perioden jeg har kalt «sosialdemokratiets lykkelige øyeblikk». Rundt 1980 begynner en fase da den sterke staten begynner å trekke seg tilbake i begge land.
Rollebytte
Sverige var rikt og lå industrielt foran Norge frem til omkring 1980. I dag er det omvendt. Norge er rikt, mens nabolandets en gang så stolte industri er svekket eller solgt ut.
– I dag er Sverige et vanlig europeisk land, mans Norge er blitt det økonomiske eventyret. Ikke på grunn av dyktighet eller mye satsing på forskning, men ved hjelp av den flaks som ligger i rike naturressurser.
– Gros påstand «Det er typisk norsk å være god» bør åpenbart erstattes med «Det er typisk norsk å ha flaks». Men hva skal vi da si er typisk svensk?
– Det er typisk svensk å være dyktig, sier Sejersted.

I Aftenposten for 8. august (2005) benyttet Roald Berg i en artikkel om Sveagruven og suvereniteten begrepet "prestisjepreget markeringspolitikk" om rivaliseringen i Arktis mellom Sverige og Norge rundt 1909.

Det er ikke bare i Norge at gamle myter ramler fra hverandre og smuldrer opp i objektivitetens lys i år 2005. Per Kristian Aale skrev under Utsyn i Aftenposten for 7. august (2005) om hvordan opprøret på panserkrysseren Potempkin og Eisensteins etter-revolusjonære film ved samme navn. Den sentrale trappescenen i Odessa er en konstruksjon hevder han. Der røyk den, tenkte jeg om en av de beste scenene jeg noen gang har sett. Heldigvis ble tanken tett fulgt av konklusjonen at scenen står seg uansett fiksjon eller ei. At den er et historisk konstrukt styrker vel egentlig bare fiksjonselementet.

"Den viktigste kunstarten er filmen", uttalte Lenin like etter revolusjonen i 1917. Han mente at filmen var et viktig propagandaorgan for å nå ut til massene, og han bestilte Eisensteins film for å gjøre mytteriet til en symbolsk hendelse.

I Dagens Næringsliv for 10-11. september 2005 slo Bjørn Gabrielsen til med en betraktning omkring nordmenns lett spuriøse levevis og anliggender:

Tristan da Cinha [...] har ingen flyplass, den får besøk av det kongelige postskipet RMS "St. Helena" bare én gang i året, og ligger så langt unna fiberoptiske kabler og satellitters nedslagsfelt at den bare har den aller mest nødtørftige internettforbindelse. Innbyggerne på Tristan trygler utenforstående regelmessig om for himmelens skyld ikke sende vedlegg med e-postene sine.
Og som med alle hyperisolerte samfunn, har det vært urimelig mange nordmenn der. Det fantes en norsk minoritet på Galapagosøyene utenfor Ecuador. Den eneste på stillehavsøya Pitcairn som ikke var etterkommer etter mytteristene på "Bounty", var lenge norske Kari Boye Young. Listen er merkelig lang.

Gabrielsen reflekterte rundt den norske vitenskapelige ekspedisjonen til Tristan da Cinha i 1937 og over en nylig avholdt samling for hvalfangstforskere i Sandefjord.

Mer ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no