Hurtiglenker til innhold, navigasjon, søkeboksen eller bytte av layout

Republikk eller demokrati?

Her er du nå :: www » no » blogg » 2005 » K:3 » august

I Aftenposten for 10. august fikk vi igjen en beskrivelse og tolkning av folkeavstemmingene i 1905, denne gang avstemmingen om monarki eller republikk. Lektor Vidar Mohn var den som opplyste oss slik:

Fire måneder etter at norske menn med overveldende flertall vedtok å si nei til fortsatt union med Sverige, ble de kalt til valgurnene på ny. Denne gang for å ta stilling til hvilken statsform det selvstendige Norge skulle etablere, monarki eller republikk. 79 prosent sa ja til monarki med den danske prins Carl som regent, et meget solid flertall. Valgresultatet var influert av holdningen som ledende personligheter som Fridtjof Nansen og Bjørnstjerne Bjørnson inntok til spørsmålet. Begge disse markante opinionsdannerne var i sitt hjerte republikanere, men agiterte for at den nye staten var sikret større muligheter for aksept fra et monarkistisk Europa ved at man sluttet rekkene om kongedømmet.
Hver 10. kommune for republikk
De 21 prosent som likevel stemte for republikk, fordeler seg svært ujevnt fra valgsogn til valgsogn, fra region til region. De kommunene som hadde republikansk overvekt, fordeler seg i hovedsak mellom fire hovedområder. Ett tyngdepunkt omfatter de indre bygdene i Agder og Telemark. Her finner vi blant andre Bjelland i Vest-Agder, med hele 94,7 prosent republikanere, det høyeste tall i landet. Også de indre fjordbygdene i Hordaland, spesielt Hardanger med Voss, har enten republikanske flertall eller store mindretall av republikanere. Et tredje tyngdepunkt består av kommuner i midtre og nordlige deler av Østerdalen og tilgrensende kommuner nord for Hedmarks fylkesgrense, spesielt Holtålen og Røros. Det siste større område med republikansk flertall omfatter kommuner i Inntrøndelag og de indre bygdene på Helgeland. For eksempel hadde Hattfjelldal over 85 prosent republikanere.
Utenom disse fire konsentrasjonene er det bare spredte enkeltkommuner som kan oppvise republikansk flertall: I Nord-Norge er Narvik og Vardø republikanske, like ens landkommunene Karlsøy og Lyngen i Troms. Surnadal, Rindal og Øksendal på Nordmøre, Helleland sørligst i Rogaland, Lom i Oppland og kystbygda Søgne i Vest-Agder hadde også flertall for republikk. I Kristiansand var det praktisk talt dødt løp, en overvekt på 50,3 prosent stemte for kongedømme. Dette er den eneste større kommunen som er i nærheten av å ha et republikansk flertall. Men også store bykommuner som Trondheim, Bergen, Haugesund og Stavanger har en oppslutning om republikk som ligger godt over landsgjennomsnittet. I de aller fleste mindre byer var det derimot høye stemmetall for monarki, ofte over 90 prosent. Hovedstaden hadde 19,9 prosent republikanere, én prosent under landsgjennomsnittet. Totalt hadde byene 25 prosent republikanere, fire prosent over landsgjennomsnittet.
Oppslutningen om kongedømmet er med få unntak markert høyest i kystdistriktene, det gjelder samtlige landsdeler.
Aller sterkest står monarkiet i Tysfjord i Nordland og i Kautokeino. Her gikk samtlige stemmer til prins Carl [som fremtidig regent]. 30 kommuner har mer enn 97 prosent monarkister, blant disse finner en også noen innlandskommuner, som Etnedal og Vang i Valdres, Hole og Gol i Buskerud og Nordre Land i Vest-Oppland.

Mohn så interessante sammenhenger mellom 'landsmål og republikk':

Det er et klart samsvar mellom republikansk preferanse og en sentral kulturytring som var i ferd med å komme til uttrykk ved århundreskiftet, oppslutningen om landsmålet. Begge disse holdningene er frukter av den nasjonale reisningen som vokste frem i siste halvdel av 1800-tallet, og som manifesterte seg organisatorisk i folkehøyskolebevegelsen og den frilynte ungdomsrørsla – to sider av samme sak.
...
Inntrøndelag og Helgeland hadde tidlig etablert frilynte folkehøyskoler, som forkynte sine budskap som målreisning og republikk som foretrukket statsform. Også i Hardanger og på Voss hadde Stord med sin lærerskole og flere folkehøyskoler sørget for å spre tankegodset knyttet til norskdomsrørsla. Ved siden av målsak og republikanske anskuelser var skyttersak, folkevisedans og grundtvigiansk kristentro viktige merkesaker i dette miljøet.

Avslutningsvis betraktet han også religiøse skillelinjer og samiske ståsted:

Man skal være forsiktig med å trekke for bastante slutninger av at det er to samiske kommuner, Tysfjord og Kautokeino, som er de eneste med 100 prosent oppslutning om monarki. Med kanskje fremstår det monarkistiske alternativ som mer spiselig for en etnisk minoritet enn republikken, som ville være et regime tuftet på majoritetens, det etnisk norske flertallets, politiske synspunkter. Innlysende er det i hvert fall at de nasjonale stemningene som norskdomsrørsla skapte, og som rekrutterte mange tilhengere til et republikansk standpunkt, neppe kunne ha stor gjennomslagskraft i samiske miljøer.
Et interessant forhold er den klart påviselige sammenhengen mellom republikansk stemmegivning i 1905 og oppslutningen om Nasjonal Samling ved stortingsvalgene i 1933 og 1936. Satt på spissen kan en beskrive dette som en velgergruppes bevegelse fra et radikalt til et reaksjonært standpunkt.

Les hele ...

Neste blogg :: oversikt :: forrige blogg

aage no :: banspam@aage.no :: XHTML :: CSS :: WAI A/508

Denne siden ble sist endret :: 14. April 2014 :: ©

Til topps

www.aage.no 2000 © 2008 www.rolle.no